Poster

Magmakjemi, silikatpolymerisering, eksplosivitet og utbruddstyper. Fra rolige lavafontener til plinianske katastrofeutbrudd, overvåking og vulkansk klimaeffekt.

Hadley, Ferrel og polarcellen. Ørken der luft synker, regnskog der den stiger, vestavind over Norge.

Kretsløp, lager, hydrogram. Regnflom, snøsmelteflom og kombinasjonsflom. Hans 2023. NVE-flomkart og Varsom.

Orkaner, ekstremnedbør og stormflo er værsystemer drevet av samme fysikk. Risikoen forskyves når klimaet endres.

Synoptiske bakkekart, WMO-stasjonsmodeller, 500 hPa styrestrøm, radar og satellitt. Slik tolker og forutsier du været trinn for trinn.

Fysikk blir skade for folk, by og økosystem. Drøft kutt og tilpasning — og hvem som betaler.

Steinskred, fjellskred, løsmasseskred og havbunnsskred. Åknes, Tafjord, Gjerdrum, Storegga. Snøskred hører i geofag 2.

Bevegelser i mantelen driver platene — konsekvensene skriver seg i jordskorpa.

Slik leser vi fortiden: proxy, iskjerne, δ¹⁸O og brå hopp. Banen og sporene i Norge ligger i neste kapittel.

Vær er dager, klima er tiår. De fem delene av klimasystemet, strålingsbalanse, drivhuseffekt, pådriv og tilbakekoblinger.

En numerisk modell i geofag er ikke et værkart på en datamaskin. Den er fysikk regnet på et rutenett.

Trykkgradienten mellom Asorene og Island. Positiv fase gir milde og våte vintre i Norge, mens negativ fase gir kalde blokkeringer.

Hvorfor isen kommer: Milankovitch, 65 °N, albedo og CO₂. Weichsel sluttet for 11 700 år siden — sporene ligger i fjord og Raet.

Polarfrontsyklon steg for steg. Sjøbris, dalvind og føn. Samme fysikk i tre målestokker.

Mekanisk og kjemisk forvitring, Hjulstrøms kurve, glasiale og fluviale landformer, strandflaten og den paleiske overflaten i Norge.

Massebalanse, permafrost, havis og snøskred. Istidene ligger i paleo. Her er isen som jobber i år.

Kart over klimasystemet. Oversikten eier stråling og tilbakekobling. ENSO, IOD, NAO og AMOC eier svingningene.

Geosfære, hydrosfære, atmosfære, kryosfære og biosfære henger sammen. Her: vekselvirkningene som former land og ferskvann.

Elastisk tilbakefjæring, P- og S-bølger, momentmagnitude, Wadati-Benioff-sonen, norsk seismisitet, tsunamifysikk og jordskjelvsikring med Eurokode 8.

En elv av luft i 8–12 km høyde, i godt over 200 km/t. Den avgjør hvor lavtrykkene får gå — og dermed været i Norge.

Temperaturgradienten i Det indiske hav. Positiv og negativ fase, samspill med monsunen og ekstreme tørke- og flomperioder.

Luft har vekt. Der den stiger, blir det lavtrykk og ofte skyer. Der den synker, blir det høytrykk og ofte klarvær. Start her.

Vind, tetthet og jordrotasjon flytter varme i havet. Golfstrømmen og AMOC er grunnen til at Norge er mildt på 60°N.

Malm, pukk, naturstein, olje og gass. Danning, kartlegging, utvinning og bærekraft. Engebø er en drøfting, ikke et fasitsvar.

Planlegge, samle georefererte data, ivareta HMS, bearbeide, tolke og presentere. Feltboka er primærkilden.

Planlegg, mål, tolk og presentér i atmosfære, hav eller kryosfære. Været er både objekt og risiko.

Walker-sirkulasjonen, El Niño og La Niña. Hvordan svekkede passatvinder forskyver regnmønstre og påvirker været globalt.

Vind, havvind, bølger og tidevann. Bærekraft er avveining mellom kutt, areal, arter og forsyning.

Trykk setter lufta i gang. Rotasjonen dreier den. Derfor spinner lavtrykk, og vasken lyver.

Mineralogi, silikatstrukturer, de tre bergartsgruppene, Bowens reaksjonsserie, tynnsnitt under polarisasjonsmikroskopi og aldersdatering.

Havets store transportbånd. Dypvannsdannelse i Norskehavet og Labradorhavet, ferskvannspådrag, stabilitet og klimaeffekt for Norge.