Corioliseffekten

Jorda roterer mot øst. Vi står på den roterende flaten og måler alt derfra. En luftpakke som går rett fram i verdensrommet, ser derfor ut til å bøye av sett fra bakken. På nordlig halvkule bøyer den mot høyre. På sørlig halvkule mot venstre. Ved ekvator er avbøyningen null (NOAA, u.å.). Derfor kan tropiske sykloner ikke dannes på selve ekvator. De trenger coriolis for å få rotasjon.

Coriolis øker mot polene. Den øker også når farten øker. Den virker bare når noe beveger seg. Stille luft dreies ikke.

Tre ledd må sitte samtidig for at værsystemene skal få den formen vi ser på kartet.

Først trykkgradienten. Luft går fra høyt mot lavt trykk. Jo tettere isobarene ligger, desto sterkere er denne driften.

Så coriolis. Så fort luften får fart, dreies den. På nordlig halvkule: mot høyre.

Når trykkgradient og coriolis veier hverandre opp, går vinden ikke lenger inn mot lavtrykket. Den går langs isobarene, med lavtrykk til venstre på nordlig halvkule. Det kalles geostrofisk vind (NOAA, u.å.). Det er den vanlige balansen høyt oppe og til havs, borte fra bakken. På sørlig halvkule er alt speilvendt: lavtrykk til høyre.

Nær bakken kommer det tredje leddet: friksjon. Overflaten bremser luften. Lavere fart gir svakere coriolis. Da vinner trykkgradienten litt, og vinden krysser isobarene inn mot lavtrykk og ut fra høytrykk. Innstrømming i lavtrykk tvinger luft opp. Da får vi skyer og nedbør. Utstrømming i høytrykk tvinger luft ned. Da løses skyene opp.

Formen på systemet på værkartet er altså coriolis pluss trykkgradient pluss friksjon. Mot klokka rundt lavtrykk i Norge. Med klokka rundt høytrykk. Det er ikke en tilfeldig huskeregel.

Tropisk syklon sett ovenfra

LØye1Mot klokka i nord

1. 1Innstrømming bøyes til høyre: mot klokka rundt lavtrykk i nord.
2. LVed ekvator er avbøyningen null. Tropiske sykloner dannes ikke der.

Samme logikk styrer havet. Vind på overflaten gir et Ekman-lag: nettotransporten går 90 grader til høyre for vinden på nordlig halvkule. Det er derfor kystvind kan gi oppwelling. Mer om det under havstrømmer.

Jetstrømmen svinger

Coriolis er ikke like sterk overalt. Ved ekvator er den null. Ved polene er den sterkest. En luftpakke som flytter seg mot polene, merker derfor en sterkere dreining. En som flytter seg mot ekvator, merker en svakere.

Polarfrontjeten er et smalt belte med sterk vestavind i øvre troposfære, langs polarfronten. Den subtropiske jetstrømmen ligger nærmere 30° og henger sammen med Hadley-cellens nedsynking. Polarfrontjeten er den som styrer lavtrykkene mot Norge.

Coriolis er sterkere mot polene. Luft som går nordover, dreies mer og mer mot øst. Luft som går sørover, dreies mindre. En vestavinds-jet går derfor ikke rett: den svinger i store bølger — Rossby-bølger. En bølge som peker mot polen kalles rygg og fører mild luft nordover. En bølge som peker mot ekvator kalles tråg og fører kald luft sørover.

Når formen går fra zonal (nesten rett vest–øst) til meridional (store bølger), flyttes varm og kald luft langt i nord–sør-retning. En rygg kan bli stående. Det kalles blocking. Vestavindsbeltet stanser. Høytrykket over Skandinavia kan ligge i dagevis. Om vinteren: kald inversjon i dalene. Om sommeren: tørt og varmt. Stormbanen går da sør eller nord for oss, ikke tvers over.

NAO flytter Norges jet

NAO er trykkforskjellen mellom Azorhøytrykket og Islandslavtrykket (NOAA, u.å.). Det er den viktigste svingningen for jetstrømmen inn mot Norge.

Scenen for NAO

HAzorhøytrykkLIslandslavtrykk

1. HHøytrykk i sør: luft synker, ofte klarere.
2. LLavtrykk i nord: luft stiger, stormbane.

Ved positiv NAO er gradienten stor. Vestavindsbeltet og polarfrontjeten ligger lenger nord og er sterkere. Stormbanen går mot Island, Norskehavet og Nord-Norge. Sør- og Midt-Norge får milde, våte vintrer. Formen er mer zonal.

Ved negativ NAO er gradienten liten. Jetstrømmen svekkes, ligger lenger sør, eller brytes i blocking. Skandinavia får oftere kald, mer kontinental vinter. Formen er mer meridional.

ENSO — El Niño og La Niña i tropisk Stillehav — flytter hvor tropisk luft stiger, og dermed jetstrømmene over Stillehavet og Amerika (NOAA, u.å.). Koblingen til norsk vinter er svakere og mer usikker enn NAO. Mekanismen (passater, varmt vann, konveksjon) står under klima.

IOD, den indiske dipolen, er en øst–vest-svingning i tropisk Indiahav. Den betyr mest for Øst-Afrika, Indonesia og Australia. Koblingen til polarfrontjeten over Norge er indirekte.

Viktige begreper

Coriolis

Avbøyning når luft eller vann allerede beveger seg på en roterende jord. Høyre i nord, venstre i sør. Null ved ekvator.

Geostrofisk vind

Når trykkgradient og coriolis veier hverandre opp. På nordlig halvkule: vind langs isobarene, lavtrykk til venstre.

Rossby-bølger

Store svinger i jetstrømmen. Rygg: mild luft nordover. Tråg: kald luft sørover.

Blocking

En rygg som blir stående. Vestavindsbeltet stanser. Lavtrykkene går sør eller nord for oss.

NAO

Trykkforskjellen mellom Azorhøytrykket og Islandslavtrykket. Start her for norsk jet og kystvær.

Ekman-lag

Nettotransport 90 grader til høyre for vinden på nordlig halvkule.