Geofag 2 · VG3 til førsteårs universitet
Vind, hav og klima er ett system.
Sola varmer ekvator mer enn polene. Luften og havet flytter overskuddsenergien nord- og sørover. Corioliseffekten bøyer banene. Resten av været — og mye av Norges milde kystklima — følger av det.
REA3043
Eksamen
Skriftlig Geofag 2 per 2026: gjennomføring, regler, hjelpemidler, kildeføring og løsningsforslag.
Temaer
Start med trykk, så mekanismene. Klima, is, energi og felt bygger på det samme.
KlarAtmosfæren
Høytrykk og lavtrykk
Luft har vekt. Der den stiger, blir det lavtrykk og ofte skyer. Der den synker, blir det høytrykk og ofte klarvær. Start her.
Åpne tema
KlarAtmosfæren
Det globale vindsystemet
Hadley, Ferrel og polarcellen. Ørken der luft synker, regnskog der den stiger, vestavind over Norge.
Åpne tema
KlarAtmosfæren
Værkart og værutvikling
Synoptiske bakkekart, WMO-stasjonsmodeller, 500 hPa styrestrøm, radar og satellitt. Slik tolker og forutsier du været trinn for trinn.
Åpne tema
KlarAtmosfæren
Lokale og regionale værsystemer
Polarfrontsyklon steg for steg. Sjøbris, dalvind og føn. Samme fysikk i tre målestokker.
Åpne tema
KlarAtmosfæren
Jetstrømmer
En elv av luft i 8–12 km høyde, med svært sterk vind. Den avgjør hvor lavtrykkene får gå — og dermed været i Norge.
Åpne tema
KlarJordrotasjon
Corioliseffekten
Trykk setter lufta i gang. Rotasjonen dreier den. Derfor spinner lavtrykk, og vasken lyver.
Åpne tema
KlarHavet
Havstrømmer
Vind, jordrotasjon og tetthet driver havstrømmene. Den norske atlanterhavsstrømmen og vinden gir Norge et mildt klima.
Åpne tema
KlarJordsystemet
Klima
Kart over klimasystemet. Stråling og tilbakekobling står i oversikten. ENSO, IOD, NAO og AMOC har hver sin side.
Åpne tema
KlarIs og snø
Kryosfæren
Breer, permafrost, havis og snø, og snøskredvarselet. Istidene står i paleoklima og istider.
Åpne tema
KlarModeller
Numeriske modeller
Rutenett, parameterisering, dataassimilering og ensembler, og de norske modellene MEPS, AROME-Arctic, Norkyst og NorESM.
Åpne tema
KlarArkiv
Paleoklima
Slik leser vi fortiden: iskjerner, oksygenisotoper, havbunn, pollen og årringer. Jordbanen står i neste kapittel.
Åpne tema
KlarIstider
Istider
Jordbanen endrer hvor mye sol som treffer ulike breddegrader. De tre svingningene forklarer ikke oppvarmingen vi ser nå.
Åpne tema
KlarNaturfarer
Værkatastrofer
Orkan som vindstyrke er sterkere enn 32,6 m/s. En tropisk orkan er et lavtrykk med middelvind på minst 119 km/t.
Åpne tema
KlarSamfunn
Konsekvenser og tilpasning
Klimatilpasning er å forstå konsekvensene og sette inn tiltak som reduserer skade. Å redusere og å tilpasse seg er to ulike svar.
Åpne tema
KlarRessurser
Energi fra hav og atmosfære
Vindkraft gjør vind om til elektrisk energi. Havvind kan stå på sokkelen eller flyte. Tidevann kommer av månen og sola.
Åpne tema
KlarMetode
Feltarbeid i hav, luft og is
Planlegge, samle inn, bearbeide, tolke og presentere data fra hav, luft eller is. Varselet er et hjelpemiddel.
Åpne tema