Hopp til innhold
Havoverflate i Nord-Atlanteren

Havet

Havstrømmer

Havet lagrer langt mer varme enn lufta og flytter den langsomt. Overflaten skyves av vind og bøyes av jordrotasjon. Dypet styres av hvor tungt vannet er. Sammen gjør de Norges kyst mildt på en breddegrad som ellers er iskald.

To etasjer, tre drivkrefter

En havstrøm er vann som flytter seg fra ett sted til et annet. De samme tre tingene som styrer lufta, styrer havet: trykk, tyngde og rotasjon (NOAA, u.å.). Men havet er tregere og lagrer enormt med varme. Derfor demper det klimaet over måneder og tiår, ikke bare over timer.

Tenk to etasjer. Overflaten skyves av vinden. Dypet styres av hvor kaldt og salt vannet er. I Atlanteren henger etasjene sammen i et belte som kalles AMOC.

Vinden peker ikke dit vannet går

Vinden tar i de øverste meterne. Coriolis dreier strømmen til høyre i nord. Laget under dreies enda mer. Summen — det som faktisk flytter vannmasser — går omtrent rett til høyre for vinden på nordlig halvkule (til venstre i sør) (NOAA, u.å.).

Vind på vann

Lange skumstriper på havet, drevet av vind mot høyre1Vind2Vann 90° til høyre
  1. 1Vinden peker én vei — her mot høyre.
  2. 2Netto vanntransport i nord: 90° til høyre for vinden.
Skumstripene viser vinden. Vannmassene under dreies til høyre i nord — derfor peker pil 2 et annet sted enn pil 1.

En gyre: med klokken i nord

I hvert store havbasseng danner vinden et kretsløp — en gyre. I nord går den med klokken. Den vestlige kanten er smal og rask (Golfstrømmen). Den østlige er bred og treig (Kanaristrømmen). Midten, Sargassohavet, står litt høyere enn kanten. Vestkanten er sterk fordi coriolis øker mot polene: vann som beveger seg nordover, dreies mer, og strømmen presses mot kontinentet.

Nord-Atlanteren sett ovenfra

Nord-Atlanteren fra verdensrommet med varm strøm langs Amerika og drift mot Europa1Golfstrømmen2Mot Norge3Kanaristrømmen
  1. 1Vestlig randstrøm: smal og rask. Golfstrømmen.
  2. 2Fortsettelsen mot de nordiske hav.
  3. 3Østkanten er bred og treig. Kretsen lukkes sørover.
Hele kretsløpet. Den vestlige kanten er den sterke. Mot Europa blir det bredere og slappere. Midten står litt høyere.

Den vestlige kanten nærbilde

Varm turkis-gull strøm som et bånd langs amerikansk østkyst mot Atlanteren1Golfstrømmen2Videre mot Europa
  1. 1Smal, rask, varm. Vestlig randstrøm.
  2. 2Navnet bytter: Den nordatlantiske strømmen mot Norge.
Golfstrømmen er selve båndet langs USA. Etter kysten løsner den. En gren fortsetter nordøstover som Den nordatlantiske strømmen.

Skill to navn

I dagligtale sies det at «Golfstrømmen gjør Norge varmt». Faglig er det for slapt. Golfstrømmen er den sterke strømmen langs USA. Etter kysten løsner den. En gren fortsetter nordøstover som Den nordatlantiske strømmen mot de nordiske hav. Det er denne grenen — sammen med hele beltet i dypet og vestavinden — som preger norsk klima (Norsk klimaservicesenter, u.å.).

Samme breddegrad, to verdener

Grønn norsk fjord med åpent vann til venstre, islagt Labrador-kyst til høyre1Norge · mildt og åpent2Labrador · is og kulde
  1. 1Norge: milde vintre, ofte isfrie fjorder.
  2. 2Labrador: lang kulde, havis. Kaldt hav og kaldt kontinent.
Norskekysten og Labrador ligger omtrent like langt nord. Solhøyden er den samme. Utfallet er det ikke.

Dypet: kaldt og salt synker

Vann blir tyngre når det avkjøles, og når det blir saltere. I tropene er overflaten varm og «lett». I de nordiske hav mister den varme til lufta om vinteren. Når det dannes is, blir saltet igjen i vannet. Da kan overflaten bli tyngre enn vannet under og synke.

Her mister Atlanteren varmen

Vinterhav med sjørokk og ny is, mørkt åpent vann som avgir varme1Varme til lufta2Tungt vann synker
  1. 1Avkjøling øker tyngden.
  2. 2Is som dannes, etterlater salt i vannet.
Åpent polarhav om vinteren røyker av varme til lufta. Overflaten blir kald, av og til saltere, og kan synke.

AMOC — havets belte

I Atlanteren går varmt, saltere vann nordover i toppen. I Norskehavet, Grønlandshavet og Labradorhavet synker det og returnerer sørover i dypet. Hele sløyfa kalles AMOC (NOAA, u.å.). Den er treg. Den kan svekkes hvis overflaten blir for fersk eller for varm til å synke (IPCC, 2021). Det skjer ikke over natta — men over tiår kan det merkes i nordvest-Europa.

To veier i samme hav

Varm gyllen overflatestrøm mot nord og kald dypblå strøm mot sør under is1Varmt nordover2Kaldt sørover i dypet
  1. 1Varm overflate mot de nordiske hav.
  2. 2Kaldt dyphavsvann tilbake sørover.
Oppvarmet vann nordover i lyset. Avkjølt vann sørover i mørket. Der de møtes i nord, synker det.

Viktige begreper

Gyre
Stort kretsløp i havoverflaten.
Ekman-transport
Vannet flyttes 90° på vinden (til høyre i nord).
AMOC
Atlantisk belte: varmt nordover oppe, kaldt sørover nede.
Tetthet
Kaldt og salt er tungt og kan synke.

Sjekk deg selv

Velg ett svar per spørsmål. Dette er VG3-nivå med et par steg mot universitet.

  1. 1. Hva driver de store kretsløpene i havoverflaten?

  2. 2. Hva er Ekman-transport i nord?

  3. 3. Hvilken setning er presis om Norges milde kyst?

Kildeliste

APA 7th. Henvisninger i teksten, for eksempel (Gerlach, 2011), peker hit. Offentlige etater og fagfellevurderte artikler er brukt foran populariserte sammendrag.

  1. Intergovernmental Panel on Climate Change. (2021). Climate change 2021: The physical science basis. Contribution of Working Group I to the Sixth Assessment Report. https://www.ipcc.ch/report/ar6/wg1/
  2. National Oceanic and Atmospheric Administration. (u.å.). Ocean currents. https://oceanservice.noaa.gov/education/tutorial_currents/
  3. National Oceanic and Atmospheric Administration. (u.å.). The Ekman spiral. https://oceanservice.noaa.gov/education/tutorial_currents/04currents4.html
  4. National Oceanic and Atmospheric Administration. (u.å.). Atlantic meridional overturning circulation. https://www.climate.gov/news-features/understanding-climate/climate-change-atlantic-meridional-overturning-circulation
  5. Norsk klimaservicesenter. (u.å.). Klimaet i Norge. https://klimaservicesenter.no/