Kompetansemål i Geofag 2 (LK20)
Elevene skal kunne
- gjøre rede for klimasystemet på ulike skalaer i tid og rom og vurdere antropogen klimapåvirkning
(Udir, u.å.-b)
Kjerneelementer som dekkes i dette kapitlet:
• Jordsystemer i tid og rom: «Kjerneelementet jordsystemer handler om delsystemer som geosfæren, atmosfæren, hydrosfæren, kryosfæren og biosfæren. Videre handler kjerneelementet om komponenter og prosesser i disse delsystemene og hvordan delsystemene vekselvirker med hverandre. Tidsperspektivet er sentralt i dette kjerneelementet, ettersom prosesser og vekselvirkninger foregår på ulike tidsskalaer.»
(Udir, u.å.-a)
Klimasystemet er delsystemene sett sammen. Denne siden er inngangen til sidene om klima.
I dette kapitlet lærer du om
hva klimasystemet består av, forskjellen mellom indre svingninger og ytre pådriv, og hvilke sider om klima du kan lese videre på.
Hva er klimasystemet?
Alt liv på jorda er avhengig av klimasystemet. Det består av fem deler: atmosfæren, hydrosfæren (hav, innsjøer og elver), kryosfæren (is og snø), geosfæren (landoverflaten) og biosfæren (alt som lever). Samspillet mellom dem, for eksempel når de utveksler energi, vann og karbondioksid, bestemmer klimaet og hvordan det varierer (WMO, u.å.).
Klimasystemet endrer seg av to grunner. Den ene er indre svingninger i systemet selv. Vinden skyver på havet, og havtemperaturen styrer hvor lufta stiger. Når dette samspillet svinger, flyttes varme og nedbør, som i ENSO, IOD og NAO. Den andre grunnen er ytre pådriv, som vulkanutbrudd, endringer i sola og jordbanen og menneskelige utslipp av klimagasser (WMO, u.å.).
Det er entydig at menneskelig påvirkning har varmet opp atmosfæren, havet og landjorda (IPCC, 2021). Svingningene kommer i tillegg til denne oppvarmingen, men de er ikke årsaken til den.
Hva tror du?
En vinter i Norge er uvanlig mild. Tror du det skyldes klimaendringer, en naturlig svingning eller begge deler? Tenk over det før du leser videre på sidene under.
Sidene om klima
Klima og klimasystemer er inngangen. Les gjerne oversikten først. Der lærer du om stråling, pådriv og tilbakekoblinger. Deretter kommer svingningene ENSO, IOD og NAO, og til slutt AMOC. I paleoklima og istider lærer du om klimaet i fortiden, og i konsekvenser og tilpasning lærer du om hva klimaendringene betyr for samfunnet. Om isen lærer du i kryosfæren.
Jordsystemet & Drivhuseffekt
Klimasystemet (oversikt)
Vær er dager, klima er tiår. De fem delene av klimasystemet, strålingsbalanse, drivhuseffekt, pådriv og tilbakekoblinger.
Tropisk Stillehav
ENSO
El Niño–Sørlige oscillasjon
Walker-sirkulasjonen, El Niño og La Niña. Hvordan svekkede passatvinder forskyver regnmønstre og påvirker været globalt.
Det indiske hav
IOD
Den indiske hav-dipolen
Temperaturgradienten i Det indiske hav. Positiv og negativ fase, samspill med monsunen og ekstreme tørke- og flomperioder.
Nord-Atlanteren
NAO
Den nordatlantiske oscillasjon
Trykkgradienten mellom Asorene og Island. Positiv fase gir milde og våte vintre i Norge, mens negativ fase gir kalde blokkeringer.
Termohalin sirkulasjon
AMOC
Den atlantiske omveltningssirkulasjonen
Havets store transportbånd: veien rundt jorda, hvorfor ferskvann kan bremse det, og hva IPCC sier om svekkelse.
Interaktiv modell
Jetstrømmer og atmosfæriske elver
Interaktiv undervisningsmodell
Polarjet og subtropisk jet, Rossby-bølger og atmosfæriske elver. Skru på ENSO og IOD og se hvordan jetstrøm og nedbør endres.
Klima over tid og samfunn
Paleoklima
Slik leser vi fortiden: iskjerner, oksygenisotoper, havbunn, pollen og årringer. Jordbanen står i neste kapittel.
Klima over tid og samfunn
Istider
Jordbanen endrer hvor mye sol som treffer ulike breddegrader. De tre svingningene forklarer ikke oppvarmingen vi ser nå.
Klima over tid og samfunn
Konsekvenser og tilpasning
Klimatilpasning er å forstå konsekvensene og sette inn tiltak som reduserer skade. Å redusere og å tilpasse seg er to ulike svar.
Sjekk deg selv
Velg ett svar per spørsmål.
1. Hvilke fem deler består klimasystemet av?
2. Hva er forskjellen på en indre svingning og et ytre pådriv?
Viktige begreper
Klimasystemet: Atmosfæren, hydrosfæren, kryosfæren, geosfæren (landoverflaten) og biosfæren, og samspillet mellom dem.
Indre svingning: Variasjon som oppstår i klimasystemet selv, uten et nytt ytre pådriv.
Ytre pådriv: En endring utenfra som forskyver strålingsbalansen, for eksempel fra sola, vulkaner eller klimagasser.
ENSO: Svingningen i det tropiske Stillehavet.
IOD: Svingningen i Det indiske hav.
NAO: Svingningen over Nord-Atlanteren, som har mye å si for vinterværet i Norge.
AMOC: Den atlantiske omveltningssirkulasjonen. Den endrer seg langsommere enn været.
Sammendrag
- Klimasystemet består av atmosfæren, hydrosfæren, kryosfæren, geosfæren og biosfæren og samspillet mellom dem.
- Klimaet endrer seg både av indre svingninger og av ytre pådriv.
- ENSO, IOD og NAO er indre svingninger som flytter varme og nedbør. AMOC endrer seg langsommere.
- Det er entydig at menneskelig påvirkning har varmet opp atmosfæren, havet og landjorda.
Test deg selv
Velg ett svar per spørsmål.
1. Hva er den viktigste forskjellen mellom en svingning som ENSO og global oppvarming?
2. Hvilken svingning har mest å si for vinterværet i Norge?
3. Hva er forskjellen på et pådriv og en tilbakekobling?
Kildeliste
- Intergovernmental Panel on Climate Change [IPCC]. (2021). Climate change 2021: The physical science basis. Summary for policymakers. https://www.ipcc.ch/report/ar6/wg1/chapter/summary-for-policymakers/
- Utdanningsdirektoratet [Udir]. (u.å.-a). Kjerneelementer. https://www.udir.no/lk20/gfg01-03/om-faget/kjerneelementer
- Utdanningsdirektoratet [Udir]. (u.å.-b). Kompetansemål etter geofag 2. https://www.udir.no/lk20/gfg01-03/kompetansemaal-og-vurdering/kv973
- World Meteorological Organization [WMO]. (u.å.). Climate. https://wmo.int/topics/climate