Hopp til innhold
Grønlands innlandsis mot mørkt polarhav

Jordsystemet

Klima og klimasystemer

Vær er dager, klima er tiår. Men mellom den daglige værmeldingen og årtusenenes istider finner vi havets og atmosfærens egne rytmer: ENSO, IOD, NAO og AMOC. Her fordyper du deg i mekanismene som styrer jordas klimasystem.

Velg emne i klimasystemet

Forståelsen av klimaet krever både den store helheten — hvordan energi flyter inn og ut av planeten — og de koblete hav-atmosfære-svingningene som forskyver nedbør, temperatur og stormbaner over år og tiår. Velg en underkategori under for å utforske mekanismene i dybden:

Hvorfor studerer vi klimamoduser og svingninger?

Atmosfæren og havet er ikke to adskilte beholdere; de er mekanisk og termisk låst til hverandre. Vinden dytter på havoverflaten og stabler opp varmt vann, mens havtemperaturen bestemmer hvor lufta stiger og danner skyer og nedbør.

Når dette samspillet svinger frem og tilbake, oppstår det klimamoduser. En svingning i tropisk Stillehav (ENSO) kan utløse tørke i Australia og flom i Peru, og sende bølger gjennom jetstrømmene til resten av verden. I Nord-Atlanteren avgjør NAO hvor fuktige og milde våre egne norske vintre blir, mens AMOC frakter enorme mengder varme fra tropene til Norden.

Viktige begreper

Klimasystemet
Atmosfæren, hydrosfæren, kryosfæren, litosfæren og biosfæren.
Klimamodus
Et regelmessig romlig og tidsmessig mønster i hav og atmosfære.
ENSO
El Niño–Sørlige oscillasjon i det tropiske Stillehavet.
IOD
Den indiske hav-dipolen; temperaturgradient i Det indiske hav.
NAO
Den nordatlantiske oscillasjon; trykkforskjell mellom Asorene og Island.
AMOC
Den atlantiske omveltningssirkulasjonen; havets store transportbånd.

Sjekk deg selv

Velg ett svar per spørsmål. Dette er VG3-nivå med et par steg mot universitet.

  1. 1. Hva er den viktigste forskjellen mellom en klimamodus (f.eks. ENSO/NAO) og global oppvarming?

  2. 2. Hvilken hav-atmosfære-svingning har størst direkte innflytelse på vinterværet og stormbanene inn mot Norge?

Kildeliste

APA 7th. Henvisninger i teksten, for eksempel (Gerlach, 2011), peker hit. Offentlige etater og fagfellevurderte artikler er brukt foran populariserte sammendrag.

  1. Intergovernmental Panel on Climate Change. (2021). Climate change 2021: The physical science basis. Contribution of Working Group I to the Sixth Assessment Report. https://www.ipcc.ch/report/ar6/wg1/
  2. National Aeronautics and Space Administration. (u.å.). The greenhouse effect. https://science.nasa.gov/climate-change/faq/what-is-the-greenhouse-effect/
  3. National Aeronautics and Space Administration. (u.å.). Ocean heat content. https://climate.nasa.gov/vital-signs/ocean-warming/
  4. National Oceanic and Atmospheric Administration. (u.å.). El Niño and La Niña. https://www.climate.gov/enso
  5. World Meteorological Organization. (u.å.). Climate. https://wmo.int/topics/climate