Klimasystemet (oversikt)

Vær er dager. Klima er tiår.

En mild januaruke er vær. At Vestlandet er vått, og at norskekysten på 60°N er mildere enn Labrador på samme bredde — det er klima. Klima er statistikken: typisk temperatur, nedbør, vind og is over minst tretti år (WMO, u.å.).

Derfor kan du ikke «motbevise» klimaendring med én kald vinter. Og du kan ikke «bevise» den med én varm uke. Du trenger mønsteret.

Fem deler, ett system

Klimasystemet er ikke bare luft. Atmosfæren, havet, isen, landoverflaten og livet bytter varme, vann og karbon. Endrer du én del, svarer de andre.

Kryosfæren er mer enn innlandsisen på figuren. Havis i Arktis styrer albedo fra uke til uke. Permafrost lagrer karbon i bakken. Breer i Norge er små, men de er synlige agenter: de graver om sommeren og mater elvene. Isen er treg, men ikke stille.

Ett system, flere etasjer

1Atmosfære2Hav3Is

1. 1Tynn, rask, flytter fukt og varme på dager.
2. 2Tregt varmelager. Demper og forskyver klimaet.
3. 3Hvit flate. Smelter den, tar planeten opp mer sol.

Inn og ut — og det som holder igjen

Sola sender inn kortbølget lys. Jorda sender ut langbølget stråling. Er inn og ut i balanse over tid, er den globale temperaturen stabil. Er de ikke det, varmes eller kjøles planeten til balansen er gjenopprettet.

Enkelte gasser i lufta — vanndamp, karbondioksid, metan — slipper sollyset inn, men bremser varmen på vei ut (NASA, u.å.). Uten dem ville jorda vært en frossen stein. Med for mye av dem stiger temperaturen.

Samme jord, to ledd i energien

1Mest inn ved ekvator

Inn: sola treffer ujevnt

2Atmosfæren holder igjen

Ut: teppet bremser

Pådriv dytter. Tilbakekobling forsterker eller demper.

Et pådriv er det første dytet. En tilbakekobling er systemets svar. Noen svar forsterker dytten. Noen svekker den.

Vanndamp er den sterkeste drivhusgassen i lufta — men den er i hovedsak en forsterker, ikke det første dytet. Blir det varmere, kan lufta holde mer vanndamp. Mer vanndamp holder mer varme. Det kalles en positiv tilbakekobling.

Isen er et speil

Hvit is kaster mye sollys tilbake. Mørkt hav tar det opp. Smelter isen, blir flaten mørkere, tas mer sol opp, blir det varmere, smelter mer is. Det er is-albedo-tilbakekoblingen — en av de tydeligste forsterkerne i polarstrøk.

To flater, to utfall

1Is kaster tilbake2Hav tar opp

1. 1Høy albedo. Mye sollys reflekteres.
2. 2Lav albedo. Energien blir i havet og luften over.

Havet husker

Det meste av overskuddsvarmen de siste tiårene har gått i havet, ikke i lufta (NASA, u.å.). Derfor kan lufttemperaturen svinge fra år til år, mens havet jevnt tar opp mer energi.

AMOC — beltet du møtte under havstrømmer — er en del av dette minnet. Smelter mer is og kommer mer ferskvann ut i de nordiske hav, blir overflaten lettere. Da kan synkingen svekkes. Usikkerheten for Nord-Europa er reell, men beltet er ikke «slått av». Se også egen fordypningsside om AMOC.

Havet som klimaminne

1Varmt, tregt lager2Kaldt dyp sørover

1. 1Overflaten flytter og lagrer varme mot nord.
2. 2Dypet er returen. Ferskvann kan gjøre synking tyngre å få til.

ENSO: klimaet på noen år

I det tropiske Stillehavet svinger et samspill mellom passatvind og varmt overflatevann. Vanligvis blåser passatene varmt vann mot Indonesia. Der stiger lufta, og det regner kraftig. Østkysten av Stillehavet, utenfor Peru, er da kjøligere og tørrere.

I et El Niño-år svekkes passatene. Det varme vannet sprer seg østover. Regnet flytter med. Peru kan få flom. Indonesia og Australia tørke. Vinden og jetstrømmene andre steder på kloden merker det — det kalles telekobling. Les mer på vår fordypningsside om ENSO.

La Niña er den andre siden: sterkere passater, enda varmere i vest, kjøligere i øst. ENSO er naturlig (NOAA, u.å.). Den er ikke det samme som global oppvarming. Men den rir oppå et varmere hav.

Klimaet har alltid endret seg

Istidene kom og gikk. Jordas bane og helning endrer hvor sola treffer gjennom årtusener. Vulkaner kan kjøle i noen år. Solen svinger svakt. Det er ikke et argument mot at mennesket endrer klimaet nå. Det er bakgrunnen.

I iskjerner sitter gamle luftbobler. De viser at temperatur og karbondioksid har fulgt hverandre lenge — og at dagens stigning i karbondioksid er brattere enn det isen har sett gjennom hundretusener av år.

Hvordan arkivene blir til kunnskap — proxy, iskjerne, Milanković og terskler — står under paleoklima.

Det mennesket gjør

Når vi brenner kull, olje og gass, slipper vi ut karbon som har ligget i berggrunnen. Karbondioksid i lufta stiger. Det er et positivt strålingspådriv (IPCC, 2021). Vanndamp og is-albedo forsterker. Havet tar unna mye varme, men ikke alt — og det blir surere når det tar opp karbondioksid.

Naturlig drivhuseffekt er ikke det samme som menneskeskapt forsterkning. Den første gjør planeten beboelig. Den andre forskyver klimaet vi har bygget samfunn i.

Norge i dette bildet

Vi ligger i vestavindsbeltet, med et varmt hav utenfor. Derfor er kysten mild for breddegraden. I et varmere klima holder lufta mer fukt. Vestlandet, som allerede tvinges av fjellet, kan få mer intens nedbør. Snøgrensen kryper oppover. Havet stiger.

AMOC og NAO er sentrale usikkerhets- og variasjonsmomenter. En svekket nordovertransport av varme kan dempe oppvarmingen i Nord-Atlanteren uten å «slå av Golfstrømmen». Klima i Norge er et samspill mellom atmosfære, hav og geografi.

Samme bredde, ulikt klima

1Norsk kyst2Labrador, samme bredde

1. 1Vestavind og atlantisk varme. Grønt og åpent hav.
2. 2Samme breddegrad, men kald luft og is. Klima er transport, ikke bare solhøyde.

Viktige begreper

Klima

Værmønster over tiår, ikke enkeltuker.

Strålingspådriv

Dytt som forskyver inn og ut av energi.

Tilbakekobling

Svar som forsterker eller demper dytten.

Albedo

Andel sollys som kastes tilbake.

ENSO

Naturlig svingning i tropisk Stillehav.

Antropogen

Menneskeskapt påvirkning.