Hva er ENSO?
ENSO står for El Niño–Southern Oscillation (El Niño–Sørlige oscillasjon). Det er et koblet samspill mellom havoverflatetemperaturen i det tropiske Stillehavet og atmosfærens trykk- og vindmønstre (Philander, 1983). Svingningen har tre tilstander:
- Nøytral tilstand (normalen): Sterke passatvinder fra øst mot vest dytter varmt overflatevann mot Indonesia.
- El Niño (varm fase): Passatvindene svekkes eller snur. Varmt overflatevann flyter østover mot Sør-Amerika.
- La Niña (kald fase): Passatvindene er unormalt sterke. Varmt vann presses ekstra langt vest, og det kalde dypvannet i øst blir enda mer dominerende.
Normaltilstanden og Walker-sirkulasjonen
Under normale forhold blåser de sørøstlige og nordøstlige passatvindene jevnt mot vest langs ekvator (Bjerknes, 1969). Denne vinden dytter solvarmet overflatevann vestover.
I det vestlige Stillehavet (rundt Indonesia og Nord-Australia) dannes det et enormt basseng med varmt overflatevann (ofte over 28–30 °C). Dette kalles det vestlige varmebassenget (warm pool). Her varmes luften opp, stiger kraftig (konveksjon), og danner store nedbørsmengder.
Samtidig må det vannet som skyves bort fra Sør-Amerika erstattes. Utenfor kysten av Peru og Ecuador trekkes kaldt, næringsrikt dypvann opp til overflaten — en prosess som kalles oppvelling (upwelling). Den kalde havoverflaten i øst avkjøler luften over, slik at den synker og gir tørt, stabilt klima.
Dette lukkede luftsirkulasjonsmønsteret langs ekvator — oppstigning i vest, transport østover i høyden, nedsynking i øst og passatvinder vestover ved overflaten — kalles Walker-sirkulasjonen.
Walker-sirkulasjonen under normale forhold
1Passatvinder mot vest2Varmt basseng & konveksjon3Oppvelling av kaldt vann- 1Passatvinden stabler opp overflatevann i vest (sjønivået er opptil 0,5 m høyere der).
- 2Intens fordamping og dyp konveksjon over Indonesia.
- 3Næringsrikt, kaldt dypvann gir verdens rikeste fiskerier utenfor Peru.
El Niño: Når systemet snur
Med ujevne mellomrom (typisk hvert 3.–7. år) begynner passatvindene å svekkes (Trenberth, 1997). Uten det kontinuerlige vindpresset klarer ikke gravitasjonen lenger å holde det varme vannet samlet i vest.
En bølge av varmt overflatevann brer seg østover langs ekvator som en indre oseanisk bølge (en ekvatorial Kelvin-bølge). Dette fører til dramatiske endringer:
- Termoklinen flater ut: Skillelaget mellom det varme overflatevannet og det kalde dypvannet (termoklinen) synker i øst. Oppvellingen utenfor Peru klarer ikke lenger å hente kaldt vann; den pumper bare rundt lunkent overflatevann.
- Konveksjonen flytter: Det store nedbørsområdet forlater Indonesia og flytter seg til det sentrale og østlige Stillehavet.
- Lokale konsekvenser: Ørkenområder i Peru og Ecuador rammes av voldsom nedbør og leirskred, mens fisket kollapser fordi næringstilførselen stanser. Indonesia og Øst-Australia rammes av alvorlig tørke og skogbranner.
La Niña: Den forsterkede normalen
La Niña er den motsatte ekstremfasen. Passatvindene blåser sterkere enn normalt. Det varme overflatevannet skyves enda hardere mot vest, og oppvellingen i øst blir ekstra kraftig.
Havoverflaten i det sentrale og østlige Stillehavet blir da 1–3 °C kaldere enn gjennomsnittet (NOAA, u.å.). Dette forsterker tørken i Peru og det sørvestlige USA, mens Australia og Sørøst-Asia opplever ekstreme monsunregn og sykloner.
Telekoblinger: Hvordan ENSO påvirker hele kloden
Når et enormt nedbørs- og konveksjonsbelte flytter seg tusenvis av kilometer i tropene, påvirker det varmetransporten i hele atmosfæren. Dette kalles telekoblinger (Bjerknes, 1969).
Konveksjonen sender ut storskala atmosfæriske bølger (Rossby-bølger) som forskyver jetstrømmene på den nordlige og sørlige halvkule:
- Global temperatur: Under kraftige El Niño-år (som 1997/98, 2015/16 og 2023/24) avgir det store varme Stillehavet enorme mengder energi til luften. Dette setter ofte nye globale temperaturrekorder. Under La Niña absorberer havet mer varme, og den globale lufttemperaturen dempes midlertidig.
- Orkaner i Atlanterhavet: El Niño skaper sterkere vertikal vindskjær over Det karibiske hav og Atlanterhavet, noe som river i stykker tropiske orkaner (færre orkaner). La Niña reduserer vindskjæret og gir ofte svært aktive orkansesonger i Atlanteren.
- Været i Europa: Koblingen til Europa er mer indirekte og moduleres av NAO, men kraftige El Niño-vintre øker sannsynligheten for visse trykkmønstre i Nord-Atlanteren.
Viktige begreper
- Walker-sirkulasjon
- Øst-vestgående luftsirkulasjonscelle over det ekvatoriale Stillehavet.
- El Niño
- Varm fase av ENSO; svekkede passater og oppvarming i østlige Stillehav.
- La Niña
- Kald fase av ENSO; forsterkede passater og kraftig oppvelling i øst.
- Oppvelling (Upwelling)
- Heving av kaldt, næringsrikt dypvann til overflaten.
- Telekobling
- Klimatiske sammenhenger og bølgekoblinger mellom fjerne områder på kloden.
- SOI / ONI
- Indekser (Southern Oscillation Index / Oceanic Niño Index) som kvantifiserer ENSO-styrken.
Sjekk deg selv
Velg ett svar per spørsmål. Dette er VG3-nivå med et par steg mot universitet.
1. Hva skjer med passatvindene og havtemperaturen utenfor Peru under en El Niño-fase?
2. Hvorfor gir El Niño ofte tørke i Australia og Indonesia?
3. Hvordan påvirker ENSO vanligvis den globale gjennomsnittstemperaturen i lufta?
Kildeliste
APA 7th. Henvisninger i teksten, for eksempel (Gerlach, 2011), peker hit. Offentlige etater og fagfellevurderte artikler er brukt foran populariserte sammendrag.
- Bjerknes, J. (1969). Atmospheric teleconnections from the equatorial Pacific. Monthly Weather Review, 97(3), 163–172. https://doi.org/10.1175/1520-0493(1969)097<0163:ATFTEP>2.0.CO;2
- National Oceanic and Atmospheric Administration. (u.å.). El Niño & La Niña (El Niño-Southern Oscillation). https://www.climate.gov/enso
- Philander, S. G. (1983). El Niño Southern Oscillation phenomena. Nature, 302(5906), 295–301. https://doi.org/10.1038/302295a0
- Trenberth, K. E. (1997). The definition of El Niño. Bulletin of the American Meteorological Society, 78(12), 2771–2777. https://doi.org/10.1175/1520-0477(1997)078<2771:TDOENO>2.0.CO;2