Hopp til innhold
GeofagForside
Geofag 2
Nord-Atlanteren med fargegradient som illustrerer varme overflatestrømmer og kalde dypstrømmer

Klimasystemet · Termohalin sirkulasjon

AMOC: Den atlantiske omveltningssirkulasjonen

Atlanterhavet har en enorm termisk motor: AMOC. Den frakter varme fra ekvator helt opp til Arktis og gjør Norge beboelig på 60°N. Men når isen smelter og ferskvann strømmer ut, settes stabiliteten på prøve.

Hva er AMOC?

AMOC står for Atlantic Meridional Overturning Circulation (Den atlantiske meridionale omveltningssirkulasjonen). Det er den atlantiske grenen av det globale, termohaline transportbåndet i verdenshavene (Rahmstorf et al., 2015).

AMOC består av to hovedledd:

  • En varm, overflatenær strøm nordover: Varmt og saltholdig vann fraktes fra tropene og Mexicogolfen via Golfstrømsystemet og Den nordatlantiske strømmen mot Norskehavet og Polhavet.
  • En kald, dyp returstrøm sørover: Vannet avkjøles i nord, synker mot havbunnen (dypvannsdannelse), og strømmer sørover som Nordatlantisk dypvann (NADW) langs havbunnen.

Forskjellen på Golfstrømmen og AMOC

I media omtales ofte «Golfstrømmen» som om den kan stoppe helt opp. I geofag er det avgjørende å skille presist mellom disse to begrepene:

  • Golfstrømmen (Gulf Stream): Er primært en vinddrevet overflatestrøm. Så lenge jorda roterer og passat- og vestavindene blåser, vil den subtropiske gyren og Golfstrømmen eksistere. Den kan ikke «slås av».
  • AMOC: Er hele den vertikale omveltningssirkulasjonen. Det er denne termohaline pumpen — dypvannsdannelsen i nord — som kan svekkes eller i verste fall nå et vippepunkt.

AMOC: Havets vertikale transportbånd

Skisse av AMOC-sirkulasjonen med overflatestrøm og dypvannsdannelse1Varmt salt overflatevann2Dypvannsdannelse3Kald dypstrøm (NADW)
  1. 1Frakter ca. 1,3 petawatt (10¹⁵ W) varme nordover.
  2. 2Konveksjon i Grønlandshavet, Norskehavet og Labradorhavet.
  3. 3Tetthetsdrevet returstrøm som fyller de dype havbassengene.
Varmt overflatevann avgir varme til atmosfæren over Norskehavet. Det tunge, kalde vannet synker og returnerer i mørket mot Sørishavet.

Mekanismen: Hvorfor synker vannet?

Havvannets tetthet styres av to faktorer: temperatur (kaldt vann er tyngre enn varmt vann) og saltholdighet (salt vann er tyngre enn ferskvann).

Når overflatevannet strømmer nordover, fordamper mye fuktighet, noe som gjør vannet relativt salt. Når dette salte vannet når de subpolare områdene om vinteren, møter det iskald arktisk luft. Vannet avkjøles kraftig. Kombinasjonen av høy saltholdighet og lav temperatur gjør overflatevannet tettere enn lagene under.

Vannet blir ustabilt og synker i gigantiske synletrakter (åpenhavskonveksjon) helt ned til 2000–3000 meters dyp. Dette danner et sug som trekker mer varmt vann nordover fra tropene.

Ferskvannstrusselen og vippepunkter

Hva skjer når klimaet blir varmere?

  • Økt smelting fra Grønland og havisen: Smelting av landis tilfører enorme mengder rent ferskvann til Nord-Atlanteren.
  • Økt nedbør og elveavrenning: En varmere atmosfære holder mer fuktighet og øker nedbøren over subpolare områder.

Ferskvann har lavere tetthet enn saltvann. Når ferskvannet legger seg som et lokk på overflaten, klarer ikke overflatevannet lenger å bli tungt nok til å synke, selv om det avkjøles. Dermed kan den vertikale motoren i AMOC bremses (Caesar et al., 2018).

Hva betyr en svekket AMOC for Norge og verden?

Målinger og klimarekonstruksjoner tyder på at AMOC allerede er svekket med 10–15 % siden midten av 1900-tallet (Smeed et al., 2018). Det mest synlige tegnet på dette er den såkalte «kaldlommen» (cold blob) i Nord-Atlanteren sør for Grønland — det eneste havområdet på jorda som har blitt kjøligere i en periode med global oppvarming.

Dersom AMOC fortsetter å svekkes kraftig:

  • For Norge og Nordvest-Europa: Den raske oppvarmingen kan bremses eller lokalt snus til en relativ avkjøling. Men stormbanene vil trolig intensiveres, og værvariabiliteten vil øke markant.
  • Havnivåstigning: Når strømmen svekkes, stuves mindre vann opp i midten av Atlanteren, noe som fører til ekstra rask lokal havnivåstigning langs USAs østkyst.
  • Tropene: Det tropiske regnbeltet (ITCZ) forskyves sørover, noe som kan gi katastrofal tørke i Sahel-regionen i Afrika og forstyrre de asiatiske monsunene.

Viktige begreper

AMOC
Den atlantiske meridionale omveltningssirkulasjonen.
Termohalin sirkulasjon
Dypvannssirkulasjon drevet av tetthetsforskjeller (temperatur og salt).
NADW
North Atlantic Deep Water; det kalde dypvannet som strømmer sørover.
Dyp konveksjon
Vertikal nedsynking av tungt overflatevann i subpolare hav.
Ferskvannspådrag
Tilførsel av smeltevann som hemmer nedsynking ved å redusere tettheten.
Cold blob
Det avkjølte havområdet i Nord-Atlanteren som indikerer svekket AMOC.

Sjekk deg selv

Velg ett svar per spørsmål. Dette er VG3-nivå med et par steg mot universitet.

  1. 1. Hva er hoveddrivkraften bak nedsynkingen av overflatevann (dyp konveksjon) i Nord-Atlanteren?

  2. 2. Hvorfor kan økt smelting fra Grønlandsisen svekke AMOC?

  3. 3. Hva er forskjellen mellom Golfstrømmen og AMOC?

Kildeliste

APA 7th. Henvisninger i teksten, for eksempel (Gerlach, 2011), peker hit. Offentlige etater og fagfellevurderte artikler er brukt foran populariserte sammendrag.

  1. Caesar, L., Rahmstorf, S., Robinson, A., Feulner, G., & Saba, V. (2018). Observed fingerprint of a weakening Atlantic Ocean overturning circulation. Nature, 556(7700), 191–196. https://doi.org/10.1038/s41586-018-0006-5
  2. Intergovernmental Panel on Climate Change. (2021). Chapter 9: Ocean, cryosphere and sea level change. In Climate Change 2021: The Physical Science Basis. https://www.ipcc.ch/report/ar6/wg1/chapter/chapter-9/
  3. Rahmstorf, S., Box, J. E., Feulner, G., Mann, M. E., Robinson, A., Rutherford, S., & Schaffernicht, E. J. (2015). Exceptional twentieth-century slowdown in Atlantic Ocean overturning circulation. Nature Climate Change, 5(5), 475–480. https://doi.org/10.1038/nclimate2554
  4. Smeed, D. A., et al. (2018). The North Atlantic Ocean is in a state of reduced overturning. Geophysical Research Letters, 45(3), 1527–1533. https://doi.org/10.1002/2017GL076350