Kompetansemålet er konkret: tolke ulike værkart og værutvikling. Et kart er et øyeblikksbilde av trykk, fronter og vind. Utvikling er å flytte det bildet 12–24 timer fram med vestavinden, og si hvor nedbøren da ligger.
Hva et synoptisk kart viser
Et synoptisk kart er et øyeblikksbilde nær bakken: lufttrykk, vind, fronter og ofte sky og nedbør. Tallene på isobarene er hPa. 1013 hPa er omtrent middel. Et lavtrykk er ikke «under 1013» — det er lavere enn naboen.
På nordlig halvkule blåser vinden mot klokka inn mot lavtrykk og med klokka ut fra høytrykk. Nær bakken krysser vinden isobarene litt inn mot L, fordi friksjon bremser coriolis. Den innstrømmingen tvinger luft opp i lavtrykket.
Slik leser du et synoptisk kart
Isobarer er linjer for likt lufttrykk (i hPa). Jo tettere linjene ligger, desto sterkere er trykkgradientkraften og vinden. Vinden blåser mot klokken og skrått inn mot lavtrykk (L), og med klokken ut fra høytrykk (H). Varmfront merkes med røde halvsirkler som peker dit varmen rykker frem. Kaldfront merkes med blå trekanter. Okklusjon (lilla med vekslende symboler) dannes når den raske kaldfronten tar igjen varmfronten og løfter den varme sektoren vekk fra bakken.
Fronter
En front er skillet mellom to luftmasser. Varmfront: varm luft klatrer over kald. Skydekket kommer først som cirrus, så fortetting og jevn nedbør over et bredt belte. Kaldfront: kald luft graver under varm. Stigningen er brattere, bygene kortere og hardere. Okklusjon: kaldfronten har tatt igjen varmfronten. Den varme sektoren løftes av bakken.
Skyrekkefølge, helning og nedbørsmønster
Frontene er grensene der ulike luftmasser møtes. Varmfronten (øverst) har en slak helning (1:150 til 1:200). Varmluften glir langsomt oppover over den kalde luften, og danner et forvarsel av fjærskyer (Cirrus) opptil 1000 km i forkant. Nedbøren faller fra Nimbostratus i et bredt, jevnt belte (300–400 km). Kaldfronten (nederst) har en bratt helning (1:50) og dytter seg frem som en kile under varmluften. Dette kaster varmluften brått til værs og utløser veldige bygeskyer (Cumulonimbus) med kraftige byger, torden og vindkast i et smalt belte (50–100 km).
24 timer fram
Norske lavtrykk kommer som regel fra vest. Et lavtrykk vest for Stad i dag ligger ofte mot Nordland eller inn i Bottenviken i morgen. Frontene følger.
Hva skjer de neste 24 timene?
Polarfrontsykloner over Nord-Atlanteren drives typisk mot nordøst med styrestrømmen i jetstrømmen (20–40 knop). Frontene følger med. Områder foran varmfronten opplever først tiltakende skydække og jevn nedbør, deretter varm sektor, før kaldfronten passerer med byger, vinddreining og markert temperaturfall.
Leserekkefølge: finn L og H. Finn tette isobarer. Finn frontene. Bestem luftmassen. Flytt systemet med vestavinden. Si hvor nedbørsbeltet er om 24 timer. Øv på ekte kart hos MET og yr.no.
Viktige begreper
Isobar
Linje med samme lufttrykk. Tette linjer = sterk vind.
Varmfront
Varm luft klatrer over kald. Bredt belte med jevn nedbør.
Kaldfront
Kald luft graver under varm. Brattere, kortere byger.
Okklusjon
Kaldfronten har tatt igjen varmfronten. Varm sektor løftes.
Sjekk deg selv
Velg ett svar per spørsmål. Dette er VG3-nivå med et par steg mot universitet.
1. Isobarene ligger tett sør for et lavtrykk inn mot Vestlandet. Hva venter du?
2. Du står foran en varmfront som nærmer seg fra vest. Hva kommer først?
3. Et lavtrykk ligger vest for Stad i dag. Rimelig +24 t?
Neste steg er kretsløpene som ikke synes på et atlanterhavskart. De sitter i lokale værsystemer.
Kildeliste
APA 7th. Henvisninger i teksten, for eksempel (Gerlach, 2011), peker hit. Offentlige etater og fagfellevurderte artikler er brukt foran populariserte sammendrag.
