Globalt: Hadley og jet. Regionalt: polarfrontsyklonen over Atlanteren. Lokalt: sjøbris, dalvind og føn. Samme fysikk i tre målestokker.
Tre skalaer
Global skala er cellene og jetstrømmen. Regional skala er polarfrontsyklonen. Lokal skala er kretsløp drevet av at land, hav og fjellside varmes ulikt. Coriolis betyr lite i en sjøbris over ti kilometer.
Polarfrontsyklon, steg for steg
En bølge på polarfronten blir til et lavtrykk. Mellom varmfront og kaldfront ligger varm sektor. Kaldfronten tar igjen varmfronten: okklusjon. Til slutt fylles lavtrykket.
Polarfrontsyklonens livssyklus — fra bølge til okklusjon
1. Bølge: Kald arktisk luft mot nord og mild luft mot sør møtes langs polarfronten. En forstyrrelse skaper et lite lavtrykk. 2. Varm sektor: Syklonen roterer; varmfronten leder an mot øst, kaldfronten feier etter fra vest. 3. Okklusjon: Den kalde, tunge luften bak kaldfronten beveger seg raskere og tar igjen varmfronten. Den varme sektoren klemmes opp i høyden. 4. Utfylling: All varm luft er løftet, lavtrykket isoleres fra sin energikilde og fylles opp.
Om dagen varmes land fortere enn hav. Luften over land stiger. Luft fra sjøen strømmer inn. Returstrømmen går tilbake i høyden. Om natten speilvendes kretsløpet. Landbrisen er svakere.
Sjøbris og landbris: termisk kystsirkulasjon
Land varmes og avkjøles langt raskere enn hav på grunn av ulik spesifikk varmekapasitet. Om dagen stiger varm luft over land og trekker kjølig sjøbris inn. Om natten reverseres kretsløpet til en svakere landbris mot det relativt varmere havet.
Dalvind og fjellvind
Om dagen varmes dalsidene: dalvind opp dalen. Om natten renner kald luft ned: fjellvind.
Dalvind om dagen, fjellvind om natten
Venstre: Om dagen varmes de bratte dalsidene raskere opp av solen enn luften midt i dalen. Den varme luften stiger oppover dalsidene (solgangsbris/dalvind). Høyre: Om natten avkjøles dalsidene raskt ved langbølget utstråling. Den kalde, tunge luften renner som en katabatisk vind ned i dalbunnen, der det kan dannes en kald luftpytt med temperaturinversjon og frost.
Føn
Føn er varm, tørr vind på lesiden. Luften mister vannet som regn på losiden, men beholder varmen. Full gjennomgang ligger under høytrykk og lavtrykk.
Hvorfor blir luften varmere og tørrere på lesiden?
Når en luftpakke tvinges over en fjellkjede, avkjøles den først tørradiabatisk (DALR = 1,0 °C / 100 m) inntil den når kondensasjonsnivået (LCL). Derfra avkjøles den saktere med fuktadiabatisk temperaturendring (SALR ≈ 0,6 °C / 100 m) fordi kondensasjon frigjør latent varme. Regnet faller ut på losiden. På lesiden synker den uttørkede luften og varmes tørradiabatisk (1,0 °C / 100 m) hele veien ned. Resultatet er at luften lander mye varmere og knusktørr i dalen på lesiden.
Viktige begreper
Polarfront
Skillet mellom kald polarluft og mildere luft sør for den.
Sjøbris
Pålandsvind om dagen, drevet av at land varmes fortere enn hav.
Dalvind
Opp-dal om dagen når sidene varmes. Fjellvind er nattens motsats.
Føn
Varm, tørr lesidevind etter at luften har mistet vann på lo.
Sjekk deg selv
Velg ett svar per spørsmål. Dette er VG3-nivå med et par steg mot universitet.
1. Hvorfor er landbris vanligvis svakere enn sjøbris?
2. Hva skiller en polarfrontsyklon fra en sjøbris?
3. Vestavind mot Vestlandet. Hvor ligger fønen?
Kildeliste
APA 7th. Henvisninger i teksten, for eksempel (Gerlach, 2011), peker hit. Offentlige etater og fagfellevurderte artikler er brukt foran populariserte sammendrag.
