Konsekvenser og tilpasning

Kompetansemål i Geofag 2 (LK20)

Elevene skal kunne

• drøfte konsekvenser av klimaendringer for enkeltmennesker, samfunn og økosystem, og vurdere bærekraftige løsninger for hvordan enkeltmennesker og samfunn kan redusere og tilpasse seg klimaendringer i nåtid og framtid
• vurdere risiko ved naturfarer som følge av fenomener i atmosfæren, havet og kryosfæren og drøfte hvordan klimaendringer kan påvirke disse

(Udir, u.å.-b)

Kjerneelementer som dekkes i dette kapitlet:

• Mennesket i jordsystemene: «Kjerneelementet mennesket i jordsystemene handler om hvordan vi som mennesker utnytter naturressursene og endrer jordsystemene, og hvordan vi er avhengige av og påvirkes av de samme systemene og deres endringer. Mennesket i jordsystemene handler også om hvordan vi kan forebygge og beskytte oss mot klimaendringer og naturfarer gjennom forskning og forvaltning.»

(Udir, u.å.-a)

Konsekvensene av klimaendringer og tiltakene mot dem handler om hvordan mennesket påvirker og blir påvirket av jordsystemene.

I dette kapitlet lærer du om

hvordan IPCC beskriver klimarisiko som et samspill mellom fare, eksponering og sårbarhet, hvilke konsekvenser klimaendringer har for enkeltmennesker, samfunn og økosystem, hvordan byer kan håndtere overvann, hvordan vi sikrer oss mot flom og havnivåstigning, og hvordan lover og arealplanlegging brukes i klimatilpasning.

Hva er klimarisiko?

Konsekvenser og tilpasning handler om to ulike svar på klimaendringene. Å redusere betyr å kutte utslippene av klimagasser, slik at oppvarmingen blir mindre. Å tilpasse seg betyr å innrette samfunnet slik at skadene fra de endringene som likevel kommer, blir mindre. Begge svarene trengs, fordi klimasystemet reagerer langsomt, og noe oppvarming vil komme uansett.

Et kraftig regnskyll blir ikke nødvendigvis en katastrofe. FNs klimapanel (IPCC) beskriver klimarisiko som noe som oppstår i samspillet mellom tre deler (IPCC, 2022):

• Fare er selve naturhendelsen, for eksempel et styrtregn, en stormflo, en tørkeperiode eller et skred.
• Eksponering er hvem og hva som befinner seg der faren kan ramme, for eksempel hus på en elveslette eller en vei under en bratt fjellside.
• Sårbarhet er hvor lett mennesker, bygninger eller samfunn blir skadet, og hvor godt de klarer å håndtere og hente seg inn igjen.

Risikoen oppstår i samspillet mellom fare, eksponering og sårbarhet (IPCC, 2022). Mangler én av dem, blir risikoen liten. To kystbyer kan derfor treffes av den samme stormfloen og få helt ulike skader. Den ene har varsling, flomvern og få kjellere i lave områder. Den andre har tette flater og mange boliger nær sjøen. Faren er den samme, men sårbarheten og eksponeringen er ulik. Alle tre delene kan også endre seg over tid, både fordi klimaet endrer seg og fordi samfunnet endrer seg.

Hva tror du?

En kommune bygger en høy flomvoll langs en elv. Etterpå tillater den nye boliger rett bak vollen. Tror du risikoen for flomskader blir mindre eller større på lang sikt? Tenk over det før du leser videre.

Hvem rammes av klimaendringene?

Den samme hetebølgen eller det samme styrtregnet rammer på tre nivåer samtidig.

Enkeltmennesket kan få helseplager i hetebølger, vann i kjelleren etter styrtregn eller avlingssvikt i en tørr sommer.

Samfunnet rammes når veier og jernbane blir stengt av flom og skred, når vann- og avløpsnettet må repareres, og når forsikringene blir dyrere.

Økosystemene rammes når arter må flytte seg etter temperaturen, når varmere hav gir korallbleking, og når tørke gjør at myrer slipper ut karbon i stedet for å lagre det.

Noen tiltak kan gjøre samfunnet mer sårbart på lang sikt eller flytte skaden over på andre. Det kalles maltilpasning (IPCC, 2022). Et eksempel er flomvollen fra «Hva tror du?». Folk føler seg trygge, det blir bygd mer bak vollen, og når en flom en gang blir større enn vollen er bygd for, blir skadene større enn før. Harde sjømurer kan også gi mer erosjon hos naboen.

Hvordan kan byer håndtere overvann?

I skog og myr siver mye av regnet ned i bakken. I byer er mye av bakken dekket av asfalt, betong og tak. Da renner regnet av på overflaten i stedet. Dette vannet kalles overvann. Når det regner kraftig, kan rørene bli fulle, og vannet finner veien inn i kjellere og bygninger.

Når klimaet blir varmere, kan lufta holde mer vanndamp. Globalt ventes de kraftigste døgnnedbørene å bli ca. 7 % kraftigere for hver grad oppvarming (IPCC, 2021). Norsk klimaservicesenter anbefaler derfor et klimapåslag på minst 40 % på dimensjonerende nedbør for regnskyll som varer kortere enn tre timer. Påslaget gjelder endringen fram mot slutten av århundret (Dyrrdal & Førland, 2019).

Ingeniører regner ut hvor mye vann som renner av, med den rasjonelle formelen Q = C · I · A. Her er Q avrenningen, C andelen av regnet som renner av, I nedbørintensiteten og A arealet. Tette flater har høy C, mens plener og regnbed har lav C.

I Norge brukes treleddsstrategien for overvann (NOU 2015: 16):

1. Små regnskyll fanges opp og infiltreres der de faller, for eksempel i regnbed og grønne tak.
2. Større regnskyll forsinkes og fordrøyes i dammer og magasiner.
3. De største regnskyllene ledes trygt bort på overflaten i planlagte flomveier.

Hvordan sikrer vi oss mot flom og havnivåstigning?

Flom er en av de største naturfarene i Norge. Det kan være vårflom fra snøsmelting eller regnflom om sommeren og høsten. Her spiller også kryosfæren inn: Når mindre nedbør kommer som snø, blir snøsmelteflommene mindre og kommer tidligere, mens regnflommene blir større (NVE, u.å.).

NVE lager flomsonekart som viser hvilke områder som blir oversvømt ved for eksempel en 20-, 200- og 1000-årsflom. Kartene brukes når kommunene planlegger hvor det kan bygges (NVE, 2014). NVE anbefaler et klimapåslag på 0, 20 eller 40 % på flomvannføringen for hver elvestrekning (NVE, 2025).

Under ekstremværet Hans 7.–9. august 2023 ble det registrert over 700 skred (NVE, 2024). DSB fant i evalueringen at alle de berørte kommunene hadde flomscenarier i sine ROS-analyser, men ikke i det omfanget Hans førte med seg (DSB, 2024).

Tidligere ble mange elver rettet ut og lagt i rør eller betongkanaler. Det kalles grå infrastruktur. Rør har en fast kapasitet, og rettede elver kan sende flommen raskere nedover vassdraget. Blågrønne eller naturbaserte løsninger gir vannet plass, for eksempel ved å åpne bekker som har ligget i rør, og ved å ta vare på myrer og flomsletter. Ofte kombineres de to. I Oslo er Hovinbekken åpnet igjen fra Hasle gjennom Ensjø, etter å ha ligget i rør i mange år (Oslo kommune, 2022). Den åpne strekningen er ca. 1,5 km lang og har dammer langs bekken (Norske landskapsarkitekters forening, u.å.).

Havet stiger fordi havvannet utvider seg når det blir varmere, og fordi smeltende is på land tilfører vann. Havis som smelter, hever ikke havnivået. Det globale havnivået steg ca. 0,20 m fra 1901 til 2018 (IPCC, 2021). Fram til 2100 venter IPCC en stigning på 0,28–1,01 m sammenlignet med 1995–2014, avhengig av utslippene (IPCC, 2021).

Om all isen på Grønland smeltet, ville havet stige ca. 7,4 m (Morlighem mfl., 2017). For Antarktis er tallet ca. 58 m (Morlighem mfl., 2020). Dette er ikke prognoser, men viser hvor mye vann som er bundet i isen.

I Norge hever landet seg fortsatt etter siste istid, mest der isen var tykkest. Innerst i Oslofjorden hever landet seg ca. 5 mm i året, mens landhevingen er liten på Vestlandet og Sørlandet. Der merkes havnivåstigningen derfor mest (Kartverket, u.å.).

Hvordan brukes lover og planer i klimatilpasning?

Det viktigste verktøyet for å unngå framtidige skader er arealplanlegging, altså hvor vi tillater at det bygges.

Ifølge plan- og bygningsloven § 28-1 kan grunn bare bebygges hvis det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare som følge av natur- eller miljøforhold (Plan- og bygningsloven, 2008). Før et område blir regulert til boliger, må det derfor lages en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse).

Byggteknisk forskrift (TEK17) deler byggverk i flomutsatte områder i tre sikkerhetsklasser (Byggteknisk forskrift, 2017):

Alt som er brannforsikret i Norge, er også forsikret mot naturskade, for eksempel flom, stormflo, storm og skred (Naturskadeforsikringsloven, 1989). Forsikringen dekker skaden etter at den har skjedd. Den erstatter ikke tiltak som hindrer at skaden skjer.

Viktige begreper

Tilpasning: Tiltak som gjør at samfunnet tåler et klima som endrer seg, slik at skadene blir mindre.

Utslippskutt: Tiltak som reduserer utslippene av klimagasser og dermed oppvarmingen.

Fare: Naturhendelsen som kan gjøre skade, for eksempel styrtregn eller stormflo.

Eksponering: Mennesker og verdier som befinner seg der faren kan ramme.

Sårbarhet: Hvor lett noe blir skadet, og hvor godt det klarer å håndtere og hente seg inn igjen.

Maltilpasning: Tiltak som øker sårbarheten senere eller flytter skaden over på andre.

Overvann: Regn og smeltevann som renner av på overflaten i stedet for å sige ned i bakken.

Treleddsstrategien: Infiltrere små regnskyll, fordrøye større regnskyll og lede de største trygt bort i flomveier.

Klimapåslag: Hvor mye dagens dimensjonerende verdi bør økes for å ta høyde for klimaendringene.

Blågrønn infrastruktur: Naturbaserte løsninger som regnbed, grønne tak og åpne bekker.

Sammendrag

Test deg selv