Hva er NAO?
Den nordatlantiske oscillasjon (NAO) er det dominerende moduset for atmosfærisk variasjon over Nord-Atlanteren (Hurrell et al., 2003).
NAO beskriver den storskala svingningen i lufttrykkforskjellen mellom to faste trykksystemer:
- Det islandske lavtrykket: Det subpolare lavtrykksområdet rundt Island og Norskehavet.
- Det asoriske høytrykket: Det subtropiske høytrykksområdet rundt Asorene og Bermuda.
Trykkforskjellen mellom disse to systemene fungerer som «motoren» som pumper vestavinden og atlantiske lavtrykk inn over Europa (Meteorologisk institutt, u.å.).
De to fasene: NAO+ og NAO-
NAO svinger uregelmessig fra uke til uke, måned til måned og vinter til vinter. Det er særlig om vinteren at effekten på det norske været er dramatisk.
Positiv fase (NAO+) — Den atlantiske ekspressen
I en positiv fase er både Island-lavtrykket dypere enn normalt og Asor-høytrykket sterkere enn normalt. Dette gir en svært stor trykkgradient over Nord-Atlanteren.
- Vind og stormbane: Den sterke trykkgradienten akselererer vestavindsbeltet og polarfrontjetstrømmen. Stormbanen rettes rett inn mot Nordvest-Europa og Norge.
- Været i Norge: Milde atlantiske luftmasser skyves inn over landet. Vintrene blir uvanlig milde, vindfulle og nedbørsrike. På kysten og i lavlandet kommer nedbøren som regn, mens fjellet på Vestlandet og i Nord-Norge kan få enorme mengder snø. (Under den sterke positive NAO-perioden på 1990-tallet opplevde vestlandsbreene som Nigardsbreen rekordvekst pga. ekstreme vinterakkumulasjoner).
- Været i Middelhavet: Det sterke Asor-høytrykket strekker seg inn over Sør-Europa og gir tørt og stabilt vær der.
Negativ fase (NAO-) — Den kalde blokkeringen
I en negativ fase er både Island-lavtrykket og Asor-høytrykket svakere enn normalt, noe som gir en liten trykkgradient.
- Vind og stormbane: Vestavinden svekkes kraftig og blir mer buktende (meandrerende). Stormbanen forskyves sørover mot Middelhavet og Sør-Europa.
- Været i Norge: Når vestavinden stopper opp, etablerer det seg ofte stabile, blokkerende høytrykk over Skandinavia og Russland. Iskald, tørr kontinentalluft trekkes inn fra øst. Vintrene blir svært kalde, tørre og stille (slik som de beryktede kalde vintrene i 2009/2010 og januar 2024).
- Været i Middelhavet: Sør-Europa og Nord-Afrika får lavtrykkene og opplever en våt og stormfull vinter.
NAO-faser og stormbaner over Atlanterhavet
1Islands-lavtrykk2Asor-høytrykk3Norge & Skandinavia- 1Stort lavtrykk forsterker rotasjon og innsug av polar og maritim luft.
- 2Subtropisk høytrykk blokkerer sørlige stormer under NAO+.
- 3Norge får mildvær under NAO+, sprengkulde under NAO-.
NAO-indeksen og kobling til polarvirvelen
Meteorologer overvåker NAO ved hjelp av NAO-indeksen, som beregnes ved å sammenligne normalisert lufttrykk målt ved stasjoner i sør (f.eks. Ponta Delgada eller Lisboa) mot stasjoner i nord (Reykjavik eller Stykkisholmur på Island) (Walker & Bliss, 1932).
NAO henger også tett sammen med Den arktiske oscillasjon (AO) og tilstanden til polarvirvelen i stratosfæren. Når polarvirvelen er sterk og intakt om vinteren, er NAO nesten alltid positiv. Hvis polarvirvelen forstyrres og sprekker opp (en plutselig stratosfærisk oppvarming, SSW), kollapser NAO ofte inn i en dyp negativ fase, noe som kan gi uker med intens kulde i Norge 2–4 uker etterpå.
Viktige begreper
- NAO-indeks
- Tallverdi for differansen i lufttrykk mellom Asorene og Island.
- NAO+ (positiv)
- Stor trykkforskjell; sterk vestavind, mild og våt vinter i Norge.
- NAO- (negativ)
- Liten trykkforskjell; svak vestavind, kald og tørr vinter i Norge.
- Stormbane
- Hovedsporet som lavtrykkene følger på tvers av Atlanterhavet.
- Blokkerende høytrykk
- Stasjonært høytrykk som tvinger lavtrykk og jetstrøm utenom et område.
- Polarvirvel (Polar vortex)
- Storskala sirkumpolar virvel over polområdet om vinteren.
Sjekk deg selv
Velg ett svar per spørsmål. Dette er VG3-nivå med et par steg mot universitet.
1. Hvilket vintervær opplever Norge typisk når NAO-indeksen er sterkt positiv (NAO+)?
2. Hva kjennetegner trykkforholdene under en negativ NAO-fase (NAO-)?
Kildeliste
APA 7th. Henvisninger i teksten, for eksempel (Gerlach, 2011), peker hit. Offentlige etater og fagfellevurderte artikler er brukt foran populariserte sammendrag.
- Hurrell, J. W., Kushnir, Y., Ottersen, G., & Visbeck, M. (2003). An overview of the North Atlantic Oscillation. Geophysical Monograph-American Geophysical Union, 134, 1–36. https://doi.org/10.1029/134GM01
- Meteorologisk institutt. (u.å.). Den nordatlantiske oscillasjon (NAO). https://www.met.no/vaer-og-klima/klima-og-klimavariasjoner
- Walker, G. T., & Bliss, E. W. (1932). World weather V. Memoirs of the Royal Meteorological Society, 4(36), 53–84.