Interaktive modeller, quizer og 3D-diagrammer ligger i kapittelet /tema/lokale-vaersystemer. Her kan du redigere hele fagteksten.
Kompetansemål
Gjøre rede for hvordan ulike værsystemer oppstår og utvikler seg på global, regional og lokal skala, og tolke ulike værkart og værutvikling (Utdanningsdirektoratet, 2020).
Tre skalaer, samme trykk
Luft går fra høyere mot lavere trykk. Det gjelder en sjøbris over ti kilometer, en polarfrontsyklon over tusen kilometer, og Hadley-cellen rundt hele tropene. Det som endrer seg, er om jordrotasjonen rekker å dreie strømmen.
Corioliseffekten trenger tid og strekning. Over en kyststripe på en ettermiddag merker du den knapt. Over Nord-Atlanteren på et døgn bygger den rotasjonen som gjør at lavtrykket spinner. Derfor er polarfrontsyklonen et regionalt system, mens sjøbrisen er et lokalt kretsløp.
Den globale skalaen eier vindsystemet og jetstrømmen . Å lese systemet på et kart eier værkart . Denne siden eier hvordan syklonen blir til — og hvordan samme logikk ser ut i en fjord og i en dal.
Polarfrontsyklonen: fem stadier
Polarfronten er skillet mellom kald polarluft og milde luftmasser sør for den. Den ligger ikke i ro. En bølge på fronten blir til et lavtrykk. Modellen kommer fra Bjerknes og Solberg (1922). Den er forenklet, men den forklarer det norske været bedre enn de fleste andre bilder (Store norske leksikon, u.å.-a).
-
Uforstyrret front. En slak grense. Kald luft i nord, varmere luft i sør. Lite vær ennå.
-
Bølge. En forstyrrelse — ofte under en jetstreak — får fronten til å bøye seg. Trykket faller i bølgetoppen. Et lite L tegnes på kartet.
-
Varm sektor. Varmfronten går foran mot nordøst. Kaldfronten jager bakfra mot sørøst. Mellom dem ligger den varme sektoren: mild, fuktig luft fra sørvest. Det er her det «bare regner og er +8 °C i januar».
-
Okklusjon. Kaldfronten er brattere og går fortere. Den tar igjen varmfronten. Den varme luften løftes fra bakken. Lavtrykket er ofte sterkest like før eller like etter okklusjonen.
-
Utfylling. Temperaturkontrasten ved bakken er brukt opp. Luften strømmer inn. L-et slites ut. Systemet dør over land eller langt mot nord.
Varm sektor: Lufta mellom varmfront og kaldfront. Mild, fuktig, ofte sørvest. Det er ikke «bare overskyet» — det er en annen luftmasse.
Hva du faktisk opplever
En modell uten vær er en tegning. Foran en varmfront kommer skyene i rekkefølge fordi glideflaten er slak, ofte rundt 1:150. Først cirrus (Ci), så cirrostratus (Cs), altostratus (As) og nimbostratus (Ns) med jevnt, langvarig nedbør. Bakkenfronten kan ligge 1000–1500 km bak de første cirrusskyene (Sivle, 2009; Store norske leksikon, u.å.-a).
I varm sektor letter nedbøren ofte. Det blir mildt. Vinden ligger på sørvest. Bak kaldfronten snur vinden mot vest og nordvest. Byene blir korte og harde. Temperaturen faller fordi du nå står i polarlufta.
Okklusjonen blander de to frontene. Da kan det komme både jevnt regn og byger i samme system. På et værkart er okklusjonen den lilla linjen med både halvsirkler og trekanter.
Til eksamen
Si alltid to ting: hvilket stadium syklonen er i, og hvilken luftmasse observatøren står i. «Lavtrykk vest for Stad» er ikke et svar. «Okkludert lavtrykk, vi står i kald luft bak kaldfronten» er et svar.
Et norsk løp: fra Island til kysten
De fleste lavtrykk som treffer Norge, fødes i den barokline sonen sørvest for Island, der Golfstrømmens varme møter polarluft. Polarjeten styrer banen. På 24–36 timer kan et L flytte seg fra sør for Island til Vestlandet eller videre mot Nordland — omtrent 1000 km i døgnet når styrestrømmen er vestlig.
Vestlandet får da ofte den varme sektoren først: milde, våte sørvesten. Østlandet kan ligge i le bak Langfjella og få mindre nedbør, eller det kan ligge i kald luft foran en okklusjon som kommer inn sørfra. Samme syklon, to vær. Forskjellen er hvor frontene står, og hvor fjellet tvinger lufta opp.
Når du skal flytte systemet 24 timer fram, er det banen til L-et og frontene du flytter — ikke «været over din kommune». Det sitter i værkart .
Sjøbris og landbris
Om dagen varmes land fortere enn hav. Luften over land blir lettere og stiger. Da synker trykket svakt inne over land. Luft fra sjøen strømmer inn nede: sjøbris. Returstrømmen går tilbake mot havet i høyden. Om natten speilvendes kretsløpet. Landbrisen er svakere fordi temperaturforskjellen land–hav er mindre om natten enn om ettermiddagen (NOAA, u.å.; Store norske leksikon, u.å.-b).
Coriolis rekker ikke å spinne en sjøbris over en norsk fjord. Du får et sluttet kretsløp, ikke et lavtrykk med fronter. Det er derfor «sjøbris er et lavtrykk» er en fristende, men gal eksamenssetning.
Sjøbris: Pålandsvind om dagen, drevet av at land varmes fortere enn hav. Landbris er nattens, svakere motsats.
Dalvind og fjellvind
Samme motor, annen geometri. Om dagen varmes dalsidene. Luften stiger langs fjellet og trekkes opp dalen: dalvind. Om natten avkjøles sidene. Kald, tett luft renner ned: fjellvind. I en dyp vestlandsdal kan nattens drenasje lage inversjon i bunnen — kald luft ligger under mildere luft, og røyken blir liggende.
Føn: hvor den ligger, ikke hele adiabaten
Føn er varm, tørr vind på lesiden. Luften mister vannet som orografisk nedbør på losiden. Den tørre luften synker og varmes på lesiden (Store norske leksikon, u.å.-c; Store norske leksikon, u.å.-d). Vestavind mot Vestlandet gir derfor regn på lo og føn øst for Langfjella — ikke omvendt.
Selve tallene i adiabaten, og hvorfor den tørre synkingen er brattere enn den fuktige stigningen, eier høytrykk og lavtrykk . Her er poenget skala og sted: føn er et lokalt svar på en regional strøm over et fjell.
Vanlige misforståelser
Sjøbris er ikke en polarfrontsyklon i miniatyr. Den spinner nesten ikke.
Føn ligger på lesiden. Losiden får regnet.
Et lavtrykk «over Norge» er sjelden ferdig utvokst der. De fleste er født over havet og kommer inn med jetstrømmen.
Viktige begreper
Polarfront: Skillet mellom kald polarluft og mildere luft sør for den.
Varm sektor: Luftmassen mellom varmfront og kaldfront. Mild, fuktig, ofte sørvest.
Okklusjon: Kaldfronten tar igjen varmfronten. Den varme lufta løftes fra bakken.
Sjøbris: Pålandsvind om dagen. Land varmes fortere enn hav.
Dalvind: Opp-dal om dagen. Fjellvind er nattens kaldluftsrenning.
Føn: Varm, tørr lesidevind. Vannet falt som regn på lo. Varmen ble igjen.