Interaktive modeller, quizer og 3D-diagrammer ligger i kapittelet /tema/kryosfaeren. Her kan du redigere hele fagteksten.
Eierskap
Massebalanse, permafrost, havis og snøskred hører her. Istidene og proxyene ligger i paleoklima og istider. Klimahuben er kartet, ikke isen.
Kompetansemål
Gjøre rede for vekselvirkninger mellom jordsystemene og hvordan de kan påvirke havet, atmosfæren og kryosfæren. Vurdere risiko ved naturfarer som følge av fenomener i kryosfæren (Utdanningsdirektoratet, 2020).
Hva kryosfæren er
Kryosfæren er alt frosset vann på jordoverflaten: innlandsis, dalbreer, havis, snødekke, permafrost og sesongfrost. Den er den mest reflekterende av sfærene. Et hvitt lokk kaster sol tilbake. Åpent hav og bar jord tar den opp.
Det er derfor areal slår tykkelse når du skal forklare stråling. En tynn havishinne over millioner av kvadratkilometer betyr mer for jordas energibudsjett enn noen ekstra meter is på en dalbre. Tykkelsen styrer hvor fort isen kan smelte vekk. Arealet styrer hvor mye sol som kommer inn.
Istidene — hvorfor de kommer, og hvilke spor de la i Norge — eier paleoklima og istider . Her holder vi oss til isen som måles i år, ikke i årtusener.
Massebalanse og likevektslinjen
Inn: snø som overlever sommeren (akkumulasjon). Ut: smelting, sublimasjon og kalving (ablasjon). Differansen over et hydrologisk år er massebalansen. Likevektslinjen, ELA, er høyden der inn og ut går i null. Flytter ELA oppover, krymper akkumulasjonsområdet. Da går fortegnet mot minus (NVE, u.å.-a).
NVE følger referansebreer i Norge. Etter 2000 har de fleste måleårene vært negative. Det betyr ikke at «alle breer dør i år». Det betyr at likevektslinjen har ligget for høyt, for ofte. En kald, snørik vinter kan gi pluss ett år. Trenden sitter i rekken av år, ikke i ett år.
Massebalanse: Akkumulasjon minus ablasjon over et hydrologisk år. Fortegnet over mange år avgjør om breen vokser eller trekker seg tilbake.
Permafrost og det aktive laget
Permafrost er grunn som holder under 0 °C i minst to år på rad. Det er definisjonen, ikke «det er is i bakken». Over permafrosten ligger det aktive laget: det tiner om sommeren og fryser om vinteren. Det er her røtter, rør, vei og fundament jobber.
På fastlandet i Norge sitter permafrosten i høyfjellet. På Svalbard er den utbredt i lavlandet også. Når det aktive laget blir dypere, mister bakken bæreevne. Hus, flyplass og rørledninger som var dimensjonert for frossen grunn, møter teleskader og setning. I bratt terreng kan tiningen også løsne løsmasse — en kryosfære-fare som ligner G1-skred, men driveren er temperatur i bakken, ikke bare vanninnhold (Store norske leksikon, u.å.).
Aktivt lag: Det øverste bakkelaget over permafrost. Tiner om sommeren, fryser om vinteren. Tykkelsen styrer hva som tåler å stå der.
Havis: speil, ikke vekt
Havis dekker store flater med høy albedo. Åpent polarhav er mørkt og tar opp sol. Mindre sommeris gir mer absorbert energi, varmere overflate og enda mindre is neste september — en positiv tilbakekobling (NSIDC, u.å.; IPCC, 2021).
Tykkelsen betyr noe for hvor sårbar isen er, og for skip. Strålingsargumentet er likevel arealet. «Havisen veier mer enn Grønland» er derfor et dårlig svar. Grønlandsisen er kilometer-tykk innlandsis på land. Havisen er et tynt lokk på havet. De gjør ulike jobber i klimasystemet.
Snøskred: flak, svakt lag, Varsom
Steinskred, fjellskred og kvikkleire eier Geofag 1. Snøskred hører her. De fleste alvorlige ulykkene i norsk fjell er flakskred: et sammenhengende flak glir på et svakt lag. Utløseren kan være nysnø, sol, føn — eller en skiløper.
Varsom graderer faren fra 1 til 5. Grad 5 er sjelden og holder folk unna. Grad 3 tar flest liv fordi fjellet fortsatt brukes: hytta er åpen, løypen er fristende, og skredene er store nok (NVE, u.å.-b). Risiko er fare ganger eksponering, ikke bare «hvor høyt varslet står».
Felt i snø er G2-felt, men bare der skolen har avtale og HMS. Faregrad 3 og opp er ikke skolefelt uten profesjonell skredkompetanse. Avlys er en del av kompetansen. Opplegget ligger i feltarbeid i hav, luft og is .
Faregrad: Varsom 1–5. Hvor lett og hvor stort et skred kan bli. Grad 3 tar flest folk fordi fjellet fortsatt brukes.
Vekselvirkning: is, hav og luft
Kryosfæren er ikke et rom ved siden av de andre sfærene. Smeltevann fra Grønland og mer ferskvann ut i de nordiske hav gjør overflaten lettere. Lettere vann synker dårligere. Det er én av mekanismene som kan svekke AMOC . Fysikken i synkingen eier havstrømmer . Her er poenget bare koblingen: isen endrer tettheten i havet, og havet endrer varmen som når kysten.
Den andre veien: et varmere Atlanterhav og mer fuktig luft gir mer vinternedbør i Norge — men også høyere ELA om somrene blir varme. Samme klimaendring kan altså gi mer snø i høyfjellet ett år og likevel minus på breen når året summeres.
Vanlige misforståelser
Havis er viktig fordi den dekker store flater med høy albedo — ikke fordi den veier.
Ett plussår på en bre motbeviser ikke en negativ trend. Massebalanse leses over år.
Faregrad 5 er ikke «der ulykkene skjer». Grad 3 er der folk fortsatt går.
Viktige begreper
Massebalanse: Akkumulasjon minus ablasjon. Fortegn over år avgjør breens helse.
ELA: Likevektslinjen. Høyden der vintersnøen akkurat overlever sommeren.
Permafrost: Grunn under 0 °C i minst to år. Det aktive laget tiner om sommeren.
Albedo-tilbakekobling: Mindre is → mørkere flate → mer absorbert sol → mer smelting.
Flakskred: Sammenhengende snøflak som glir på et svakt lag.
Faregrad: Varsom 1–5. Hvor lett og hvor stort. Risikoen er også hvem som er i fjellet.