Interaktive modeller, quizer og 3D-diagrammer ligger i kapittelet /tema/havstrommer. Her kan du redigere hele fagteksten.
Hva en havstrøm er
En havstrøm er vann som beveger seg samlet fra ett sted til et annet — ikke bare bølger som skvulper på stedet. De samme tre kreftene som styrer lufta, styrer havet: trykk (fra vind), tyngde (tetthet) og rotasjon (coriolis) (NOAA, u.å.-a). Havet er bare langt tregere enn lufta og lagrer enormt med varme. Derfor demper det klimaet over måneder og tiår, ikke bare over timer.
Tenk havet som to etasjer. Overflaten — de øverste titalls til hundre metrene — skyves rundt av vinden. Dypet drives av noe helt annet: hvor kaldt og salt vannet er. De to etasjene møtes i termoklinen, laget der temperaturen stuper og som skiller varmt overflatevann fra kaldt dyphav. I Atlanteren henger etasjene sammen i et belte som kalles AMOC.
Overflatestrøm og dypstrøm: Overflaten (noen titalls til noen hundre meter) drives av vind. Dypet drives av at kaldt, salt vann er tyngre og synker. Tidevann rører kysten, men driver ikke de store kretsløpene.
Resten av kapittelet følger de tre kreftene i figuren. Først overflaten: Ekman, gyrer og oppwelling. Så dypet: tetthet. Til slutt beltet som binder etasjene, og hva det betyr for Norge.
Overflaten: vinden peker ikke dit vannet går
Vinden tar i de øverste meterne. Coriolis dreier strømmen til høyre i nord. Laget under dreies enda mer. Summen — det som faktisk flytter vannmasser — går omtrent rett til høyre for vinden på nordlig halvkule, til venstre i sør (NOAA, u.å.-b). Figuren under viser hvordan vindretningen og nettotransporten skiller seg fra hverandre.
Ekman-transport: At vannet i det øverste laget samlet sett flyttes 90° på vinden. Vestavind i Nord-Atlanteren skyver derfor vann mot sør. Passatene skyver vann mot nord. Da stables vannet midt i kretsløpet.
Ekman-transport i naturen — Skumstripene viser vinden. Vannmassene under dreies til høyre i nord, akkurat som i figuren ovenfor — derfor peker pil 2 et annet sted enn pil 1.
Gyrene: slik organiseres overflaten
I hvert store havbasseng samler Ekman-transporten seg til et lukket kretsløp — en gyre. I nord går den med klokken. Figuren under viser hvorfor: coriolis øker mot polene, så vann som beveger seg nordover dreies mer og presses mot kontinentet. Det gjør vestkanten smal og rask, mens østkanten blir bred og treig.
Gyre: Et stort, lukket kretsløp i havoverflaten, drevet av vind og formet av coriolis og kontinentene. Nord-Atlanteren har én. Stillehavet har sine.
Vestlig randstrøm: Den smale, raske kanten av en gyre mot vest: Golfstrømmen, Kuroshio. Coriolis øker mot polene, så strømmen presses mot kontinentet.
Nord-Atlanteren sett ovenfra — Samme gyre som i figuren ovenfor, sett fra satellitt. Den vestlige kanten er den sterke. Mot Europa blir det bredere og slappere.
Gyren har et klimautfall. Vestkanten er varm og rask — Golfstrømmen, Kuroshio, Agulhas. Østkanten er kald og treig — Kanaristrømmen, Benguela, Humboldt. Derfor kan øst- og vestkysten av samme kontinent, på samme bredde, ha ti grader forskjell i havoverflaten. Sør-Afrika er det klassiske eksempelet: varm Agulhas i øst, kald Benguela i vest.
Oppwelling: når Ekman tømmer kysten
Oppwelling er det tydeligste beviset på at Ekman-transport er reell: den flytter vann, og noe må fylle tomrommet den lager. Blåser vinden slik at nettotransporten peker rett ut fra kysten, skyves det varme overflatevannet vekk fra land. Kaldt, næringsrikt dypvann stiger da opp for å fylle plassen. Figuren under viser hele forløpet, fra vind til nytt liv i vannet.
Oppwelling: Når overflatevann skyves bort fra kysten av Ekman-transport, stiger kaldt, næringsrikt dypvann opp for å fylle tomrommet. Det er Ekman-transporten som avgjør, ikke at «vinden blåser opp vann» direkte.
Det oppstrømmede vannet er rikt på næringssalter fra dyphavet. Det gjør oppwellingssoner til noen av de mest produktive fiskeområdene i verden — utenfor Peru, Vest-Afrika og California er alle klassiske eksempler (NOAA, u.å.-d). Norskekysten har ikke like kraftig oppwelling som disse områdene, men samme mekanisme kan gi lokale kaldtvannsbelter der vind blåser langs kysten over tid.
Når vinden slakner og strømmen svekkes, blir overflaten stille. Da varmes det øverste laget opp uten å blandes. Det er et av vilkårene for marine hetebølger — perioder med unormalt varm overflate, som eksamen har spurt om flere ganger.
Dypet: kaldt og salt synker
Vann blir tyngre når det avkjøles, og når det blir saltere. I tropene er overflaten varm og «lett». I de nordiske hav mister den varme til lufta om vinteren. Når det dannes is, blir saltet igjen i vannet. Figuren under viser de to ytterpunktene: varmt, ferskere vann som flyter, og kaldt, salt vann tungt nok til å synke gjennom termoklinen.
Tetthet: Hvor tungt et visst volum vann er. Kaldt vann er tyngre enn varmt. Salt vann er tyngre enn ferskere vann. Det tyngste synker.
Termohalin sirkulasjon: Dypstrøm drevet av tetthet: termo for temperatur, halin for salt. Ferskvannstilførsel gjør overflaten lettere og bremser synkingen — den øker den ikke.
Her mister Atlanteren varmen — Åpent polarhav om vinteren røyker av varme til lufta. Overflaten blir kald, av og til saltere, og kan synke — akkurat det høyre feltet i figuren ovenfor beskriver.
AMOC: etasjene møtes
I Atlanteren går varmt, saltere vann nordover i toppen. I Norskehavet, Grønlandshavet og Labradorhavet synker det og returnerer sørover i dypet. Hele sløyfa kalles AMOC (NOAA, u.å.-c). Den er treg. Den kan svekkes hvis overflaten blir for fersk eller for varm til å synke (IPCC, 2021). Det skjer ikke over natta — men over tiår kan det merkes i nordvest-Europa. Figuren under viser hele beltet i ett bilde.
AMOC: Den atlantiske omveltningen: varmt nordover i overflaten, kaldt sørover i dypet. Inkluderer både Den nordatlantiske strømmen og det dype returløpet. Ikke en bryter som slår av Golfstrømmen på en dag.
Modellen under samler det du nå har: vind i toppen, tetthet i dypet, termoklinen imellom. Skyv glideren og se hva som skjer med dypvannsdannelsen når polene går fra frysing til smelting.
To veier i samme hav — Oppvarmet vann nordover i lyset. Avkjølt vann sørover i mørket. Der de møtes i nord, synker det — samme sløyfe som i AMOC-figuren ovenfor.
Svekkelse, vippepunkt og «kaldlommen» sør for Grønland hører i klimasystemet, ikke her. Les videre på AMOC-fordypningen .
Tre navn, og hvorfor Norge er mildt
I dagligtale sies det at «Golfstrømmen gjør Norge varmt». Faglig er det for slapt. Mild kystklima på denne breddegraden henger sammen med vestavind og varmt atlanterhavsvann (Store norske leksikon, u.å.). Skill tre ting, ikke to.
Golfstrømmen og Den nordatlantiske strømmen: Golfstrømmen: vestlig, rask strøm langs USA. Den nordatlantiske strømmen: fortsettelsen mot Norge. Ikke samme strekning, selv om folk bruker navnene om hverandre.
Den vestlige kanten nærbilde — Golfstrømmen er selve båndet langs USA. Etter kysten løsner den. En gren fortsetter nordøstover som Den nordatlantiske strømmen — grensen figuren ovenfor viser.
Golfstrømmen er den sterke strømmen langs USA. Etter kysten løsner den. En gren fortsetter nordøstover som Den nordatlantiske strømmen mot de nordiske hav. Det er denne grenen — sammen med hele beltet i dypet og vestavinden — som preger norsk klima (Norsk klimaservicesenter, u.å.). AMOC er sløyfa som også inkluderer returen i dypet.
Samme breddegrad, to verdener — Norskekysten og Labrador ligger omtrent like langt nord. Solhøyden er den samme. Utfallet er det ikke, fordi havstrømmene er ulike.
Til eksamen og Norge
Skill tre ting: Golfstrømmen langs USA, Den nordatlantiske strømmen mot Norge, og AMOC som hele beltet. Vestavinden driver både strøm og storm. Varmt hav gir fukt til regnet på Vestlandet. En svekket nordatlantisk strøm gir lavere temperatur og mindre nedbør langs vestkysten — ikke mer.
Vanlige misforståelser
Norge er ikke mildt «bare på grunn av Golfstrømmen». Vestavind, havets varmelager og fjellene spiller inn. Vannet går ikke samme vei som vinden — det dreies. Og ferskvann fra smelting bremser den termohaline sirkulasjonen. Det øker den ikke.
Viktige begreper
Gyre: Stort kretsløp i havoverflaten.
Ekman-transport: Vannet flyttes 90° på vinden (til høyre i nord).
Vestlig randstrøm: Smal, rask vestkant av en gyre. Golfstrømmen, Kuroshio.
Oppwelling: Kaldt, næringsrikt dypvann stiger der overflaten skyves bort.
Termohalin sirkulasjon: Dypstrøm drevet av temperatur og salt.
AMOC: Atlantisk belte: varmt nordover oppe, kaldt sørover nede.
Den nordatlantiske strømmen: Fortsettelsen av Golfstrømmen mot Norge.
Tetthet: Kaldt og salt er tungt og kan synke.