Interaktive modeller, quizer og 3D-diagrammer ligger i kapittelet /tema/klima/oversikt. Her kan du redigere hele fagteksten.
Kompetansemål
Gjøre rede for klimasystemet og hvordan menneskelig aktivitet kan påvirke det. Skill vær og klima, pådriv og tilbakekobling, naturlig svingning og antropogent pådriv (Utdanningsdirektoratet, 2020).
Hva denne siden eier
Strålingsbalanse, drivhuseffekt, pådriv og tilbakekobling. Is-albedo som forsterker. Havet som varmelager. Modusene, arkivene og isen som jobber i år har egne sider.
Vær er dager. Klima er tiår.
En mild januaruke er vær. At Vestlandet er vått, og at norskekysten på 60°N er mildere enn Labrador på samme bredde — det er klima. Klima er statistikken: typisk temperatur, nedbør, vind og is over minst tretti år (WMO, u.å.).
Derfor kan du ikke «motbevise» klimaendring med én kald vinter. Og du kan ikke «bevise» den med én varm uke. Du trenger mønsteret.
Klima: Gjennomsnitt og variasjonsmønster i vær over lang tid, vanligvis tretti år eller mer. Klimaet beskriver hva som er typisk — og hva som er ekstremt — på et sted.
Fem deler, ett system
Klimasystemet er ikke bare luft. Atmosfæren, havet, isen, landoverflaten og livet bytter varme, vann og karbon. Endrer du én del, svarer de andre.
Kryosfæren er mer enn innlandsisen på figuren. Havis i Arktis styrer albedo fra uke til uke. Permafrost lagrer karbon i bakken. Breer i Norge er små, men de er synlige agenter: de graver om sommeren og mater elvene. Isen er treg, men ikke stille.
Permafrost: Bakke som er frosset året rundt. Lagrer karbon. Tiner den, kan noe av karbonet slippe ut som CO₂ eller metan.
Kryosfæren: All is og snø på jorda: innlandsis, isbreer, havis og permafrost. Den er hvit, kald og treg — og den henger tett sammen med havet.
Ett system, flere etasjer — Det du ser her, er klimasystemet: luft, hav, is og land i samme bilde. Ingenting av dette kjører alene.
Inn og ut — og det som holder igjen
Sola sender inn kortbølget lys. Jorda sender ut langbølget stråling. Er inn og ut i balanse over tid, er den globale temperaturen stabil. Er de ikke det, varmes eller kjøles planeten til balansen er gjenopprettet.
Enkelte gasser i lufta — vanndamp, karbondioksid, metan — slipper sollyset inn, men bremser varmen på vei ut (NASA, u.å.-a). Uten dem ville jorda vært en frossen stein. Med for mye av dem stiger temperaturen.
Drivhuseffekt: At atmosfæren slipper sollys inn, men holder igjen noe av varmen jorda sender ut. Den er naturlig og nødvendig. Mennesket forsterker den ved å øke mengden av visse gasser.
Strålingspådriv: Et dytt som forskyver balansen mellom stråling inn og ut. Solen kan dytte. Vulkaner kan dytte. Drivhusgasser kan dytte. Et positivt pådriv varmer. Et negativt kjøler.
Globalt middel i toppen av atmosfæren er omtrent 340 W/m² inn. Rundt 30 prosent kastes tilbake (albedo). Resten tas opp. Ut går som langbølge. Drivhusgasser bremser ut. Tallene er avrundede globale middel (NASA, u.å.-c; IPCC, 2021).
Samme jord, to ledd i energien
Venstre: sola treffer mest ved ekvator — det du allerede har i vindkapitlet. Høyre: den tynne glødende atmosfæren er teppet som bremser varmen på vei ut.
Pådriv dytter. Tilbakekobling forsterker eller demper.
Et pådriv er det første dytet. En tilbakekobling er systemets svar. Noen svar forsterker dytten. Noen svekker den.
Vanndamp er den sterkeste drivhusgassen i lufta — men den er i hovedsak en forsterker, ikke det første dytet. Blir det varmere, kan lufta holde mer vanndamp. Mer vanndamp holder mer varme. Det kalles en positiv tilbakekobling.
Vanndamp: Den sterkeste drivhusgassen i lufta, men mengden styres av temperaturen. Derfor er den en forsterker, ikke det første dytet.
Tilbakekobling: Når en endring utløser en ny endring som enten forsterker (positiv) eller demper (negativ) den første. Positiv betyr ikke «bra». Det betyr forsterkende.
Isen er et speil
Hvit is kaster mye sollys tilbake. Mørkt hav tar det opp. Smelter isen, blir flaten mørkere, tas mer sol opp, blir det varmere, smelter mer is. Det er is-albedo-tilbakekoblingen — en av de tydeligste forsterkerne i polarstrøk. Massebalanse, ELA og permafrost eier kryosfæren .
Albedo: Hvor stor del av sollyset en flate kaster tilbake. Snø og is har høy albedo. Hav og skog har lav. Jo mørkere flate, jo mer energi tas opp.
To flater, to utfall — Samme sol. Hvit is sender mye tilbake. Mørkt vann tar det opp. Når iskanten trekker seg tilbake, vinner den mørke flaten.
Havet husker
Det meste av overskuddsvarmen de siste tiårene har gått i havet, ikke i lufta (NASA, u.å.-b). Derfor kan lufttemperaturen svinge fra år til år, mens havet jevnt tar opp mer energi.
AMOC — beltet du møtte under havstrømmer — er en del av dette minnet. Smelter mer is og kommer mer ferskvann ut i de nordiske hav, blir overflaten lettere. Da kan synkingen svekkes. Usikkerheten for Nord-Europa er reell, men beltet er ikke «slått av». Se også egen fordypningsside om AMOC .
Havet som klimaminne — Varmt nordover i lyset, kaldt sørover i mørket. Dette er tregere enn været — og derfor en del av klimaet, ikke av ukas prognose.
Fire svingninger. Fire sider.
Oversikten eier inn og ut. Modusene eier omfordeling. De flytter varme og nedbør uten å endre jordas totale energibalanse vesentlig.
-
ENSO — tropisk Stillehav. Walker-cellen, El Niño og La Niña.
-
IOD — Det indiske hav. Dipolen mot Øst-Afrika og Australia.
-
NAO — Nord-Atlanteren. Trykkvippa inn mot norske vintre.
-
AMOC — Atlanterens omveltning. Tregere enn været. Ikke en bryter.
Les dem i den rekkefølgen. Hopp ikke til en modus før du kan skille pådriv fra svingning.
Klimaet har alltid endret seg
Istidene kom og gikk. Jordas bane og helning endrer hvor sola treffer gjennom årtusener. Vulkaner kan kjøle i noen år. Solen svinger svakt. Det er ikke et argument mot at mennesket endrer klimaet nå. Det er bakgrunnen.
I iskjerner sitter gamle luftbobler. De viser at temperatur og karbondioksid har fulgt hverandre lenge — og at dagens stigning i karbondioksid er brattere enn det isen har sett gjennom hundretusener av år.
Paleoklima: Klimaet i fortiden, rekonstruert fra iskjerner, sedimenter, årringer og koraller. Det gir oss både naturlig variasjon og en målestokk for hvor uvanlig dagens endring er.
Hvordan arkivene blir til kunnskap står under paleoklima . Hvorfor istidene kommer, står under istider .
Det mennesket gjør
Når vi brenner kull, olje og gass, slipper vi ut karbon som har ligget i berggrunnen. Karbondioksid i lufta stiger. Det er et positivt strålingspådriv (IPCC, 2021). Vanndamp og is-albedo forsterker. Havet tar unna mye varme, men ikke alt — og det blir surere når det tar opp karbondioksid.
Naturlig drivhuseffekt er ikke det samme som menneskeskapt forsterkning. Den første gjør planeten beboelig. Den andre forskyver klimaet vi har bygget samfunn i.
Antropogen: Menneskeskapt. Antropogen klimapåvirkning er dytten fra våre utslipp og arealbruk, oppå den naturlige variasjonen.
Norge i dette bildet
Vi ligger i vestavindsbeltet, med et varmt hav utenfor. Derfor er kysten mild for breddegraden. I et varmere klima holder lufta mer fukt. Vestlandet, som allerede tvinges av fjellet, kan få mer intens nedbør. Snøgrensen kryper oppover. Havet stiger.
AMOC og NAO er sentrale usikkerhets- og variasjonsmomenter. En svekket nordovertransport av varme kan dempe oppvarmingen i Nord-Atlanteren uten å «slå av Golfstrømmen». Klima i Norge er et samspill mellom atmosfære, hav og geografi.
Samme bredde, ulikt klima — Norge er ikke mildt fordi vi ligger lenger sør. Vi er milde fordi luft og hav flytter varme hit. Endres det samspillet, endres det norske klimaet.
Til eksamen
Skill vær og klima. Skill pådriv og tilbakekobling. Vanndamp forsterker, karbondioksid dytter. ENSO, IOD og NAO er naturlige svingninger, ikke synonymt med global oppvarming. Norges milde kyst er vestavind pluss hav — AMOC inkludert.
Vanlige misforståelser
«Klimaet har alltid endret seg» er sant, og det motbeviser ikke et menneskeskapt pådriv nå. Drivhuseffekten er ikke noe vi har funnet opp — vi forsterker en naturlig effekt. Og én kald vinter er vær.
Viktige begreper
Klima: Værmønster over tiår, ikke enkeltuker.
Strålingspådriv: Dytt som forskyver inn og ut av energi.
Tilbakekobling: Svar som forsterker eller demper dytten.
Albedo: Andel sollys som kastes tilbake.
ENSO: Naturlig svingning i tropisk Stillehav.
Antropogen: Menneskeskapt påvirkning.