Oppgave 1 · interaktiv
havstrømmer og vær i Norge
Oppgave 1 – havstrømmer og vær i Norge Hva vil skje med været langs vestkysten av Norge dersom Den nordatlantiske strømmen stopper opp eller svekkes kraftig på grunn av global oppvarming? Marker rett alternativ. Vestkysten av Norge vil sannsynligvis få lavere temperatur og mindre nedbør. Vestkysten av Norge vil sannsynligvis få lavere temperatur og mer nedbør. Vestkysten av Norge vil sannsynligvis få høyere temperatur og mindre nedbør. Vestkysten av Norge vil sannsynligvis få høyere temperatur og mer nedbør.
Oppgave 2 · interaktiv
AMOC
Oppgave 2 – AMOC Hvorfor kan global oppvarming føre til at AMOC (omveltningssirkulasjonen i Atlanterhavet) kollapser? Marker det alternativet som forklarer det best. Global oppvarming vil føre til økt fordamping og dermed økt salinitet i havvannet. Dermed vil alt vannet få like høy densitet, og sirkulasjonen vil kollapse. Global oppvarming vil føre til at innlandsisen på Grønland smelter. Dermed tilføres det mye kaldt ferskvann i havet, noe som kan få sirkulasjonen til å kollapse. Global oppvarming vil føre til økt nedbør i form av regn i de nordlige delene av Atlanterhavet. Dermed kan det ikke dannes sjøis, og dette vil føre til at det ikke skjer noen dypvannsdannelse.
Oppgave 3 · interaktiv
marine hetebølger
Oppgave 3 – marine hetebølger Marine hetebølger er perioder der havoverflatetemperaturen er høyere enn vanlig. Nedenfor er det fire påstander om marine hetebølger. Mye solinnstråling og redusert skydekke kan være årsaker til marine hetebølger. Svak vind, lite bølger og svake havstrømmer kan gi sterk stratifisering i havet. Dette er gunstige forhold for dannelse av marine hetebølger. I perioder med La Niña-forhold oppstår det ofte marine hetebølger. Marine hetebølger kan føre til svakere tropiske orkaner. Hvilke påstander om marine hetebølger stemmer? Velg riktig alternativ. påstand 2 og 3 påstand 1 og 3 påstand 1 og 2 påstand 2 og 4
Oppgave 4 · interaktiv · figur hos Udir
strålingspådriv
Oppgave 4 – strålingspådriv Figuren nedenfor viser ulike årsaker til endring i strålingspådriv. Hentet 5.1.24 fra https://no.wikipedia.org/wiki/Str%C3%A5lingsp%C3%A5driv Figuren er modifisert av Udir. Hvordan påvirkes klimaet på jorden om vi øker innholdet av ozon i 20–30 km høyde over bakken? Den globale temperaturen vil synke mye. Den globale temperaturen vil ikke påvirkes i noen særlig grad. Den globale temperaturen vil synke mye.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Oppgave 5 · interaktiv · figur hos Udir
albedo
Oppgave 5 – albedo Marker om påstandene i tabellen nedenfor er rette eller gale. Du må lage opptil 3 koblinger Marker om påstandene i tabellen nedenfor er rette eller gale. Rett Galt Lavere global albedo fører til økt absorpsjon av solenergi på jorden. Når permafrost tiner, vil albedoen alltid bli lavere fordi mer sollys blir absorbert og overflaten blir varmet opp. Det er mulig å bruke satellitter til å måle albedo.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Oppgave 6 · interaktiv · figur hos Udir
energi fra sola
Oppgave 6 – energi fra sola Figuren nedenfor viser mottatt solenergi på ulike breddegrader gjennom et år. Hver av grafene tilsvarer energi mottatt på en bestemt breddegrad. Solinnstråling gjennom året. Figur hentet den 4.10.24 fra https://www.researchgate.net/figure/The-solar-radiation-received-at-local-noon-each-day-of-the-year-depends-on-the-latitude_fig2_322416914. Figuren er modifisert av Utdanningsdirektoratet. Ta utgangspunkt i figuren ovenfor og huk av slik at du kobler sammen de riktige breddegradene og grafene i tabellen nedenfor. Du må lage opptil 3 koblinger Ta utgangspunkt i figuren ovenfor og huk av slik at du kobler sammen de riktige breddegradene og grafene i tabellen nedenfor. Grønne grafer med streker Oransje graf med trekanter Svart graf med rundinger Innstråling ved ekvator Innstråling på sørlig halvkule Innstråling på nordlig halvkule
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Oppgave 7 · interaktiv · figur hos Udir
farevarsel for Finnmark
Oppgave 7 – farevarsel for Finnmark Nedenfor er et analysekart fra Meteorologisk institutt (MET). Vi skal se nærmere på Finnmark innenfor den svarte ringen i figuren. Analysekartet er fra tirsdag klokken 06.00. Analysekart fra Meteorologisk institutt, hentet 1.10.24 fra https://www.met.no/vaer-og-klima/meteorologens-analysekart Tirsdag klokken 06.00 ble det sendt ut et farevarsel for de kommende timene. Nedenfor er det vist tre ulike farevarsler. Du skal vurdere hvilket farevarsel som ble sendt ut denne dagen. Figur 1 hentet 1.10.24 fra https://slaps.met.no/cap-images/3a1da270-3c74-4287-b712-535dcbe1d4df.png. Figur 2 hentet 1.10.24 fra https://www.ifinnmark.no/farevarsel-fra-meteorologen/s/5-81-2038861. Figur 3 hentet 1.10.24 fra https://kronstadposten.no/farevarsel-om-skogbrannfare-i-vest-finnmark. Marker alternativet som viser farevarselet som ble sendt ut tirsdag klokken 06.00. 1 2 3
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Oppgave 8 · interaktiv · figur hos Udir
lufttrykk
Oppgave 8 – lufttrykk Nedenfor ser du en animasjon som viser trykkfelt over store deler av Stillehavet. Fargene viser lufttrykket ved havnivå. Et par sekunder ut i animasjonen markeres ekvatorsonen med svart, og et trykksenter markeres med hvitt. spill av 00:00 slå av lyd fullskjerm SPILL AV mediaspiller Marker den riktige påstanden. Det ekvatorielle lavtrykksbeltet ligger litt nord for ekvator. Dette forteller oss at det er sommer på den nordlige halvkule. Det er høytrykk rundt ekvator. Det betyr at det er sommer på den nordlige halvkule. Sirkulasjonen rundt trykksenteret som er markert med hvitt, går med klokken. Det må derfor være et høytrykkssenter. Blåfargen er tydelig i Sørishavet. Det betyr at blåfarge er høytrykk.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Oppgave 9 · interaktiv
isotopforhold i sedimentkjerne
Oppgave 9 – isotopforhold i sedimentkjerne En forsker studerer isotopforholdet mellom 18O og 16O i kalkskall fra foraminiferer i en sedimentkjerne. Hvilken slutning kan forskeren trekke hvis andelen 18O øker i forhold til 16O oppover i kjernen? Havtemperaturen har sunket. Havtemperaturen har steget. Havnivået har steget. Saltholdigheten i havet har økt.
Oppgave 10 · interaktiv · figur hos Udir
den lille istiden
Oppgave 10 – den lille istiden Den lille istiden var en kald periode i Europa som varte fra midten av 1500-tallet til midten av 1800-tallet. Nedenfor ser du seks påstander om hvilke faktorer som var avgjørende for den lille istiden. Vulkanutbrudd: Det var flere kraftige vulkanutbrudd som førte til mange aerosoler i atmosfæren. Solflekker: Av ukjente årsaker var det svært liten solflekkaktivitet i denne perioden. Den nordatlantiske oscillasjon (NAO): En langvarig periode med negativ NAO-indeks ga kalde forhold i Europa. Platetektonikk: Kontinentenes plassering lå til rette for en kaldere periode. La Niña: Det var flere år på rad med La Niña. Astronomiske variasjoner: De tre Milankovič-syklusene førte til en kald periode. Hvilke påstander er de mest sannsynlige årsakene til den lille istiden? påstand 4, 5 og 6 påstand 1, 5 og 6 påstand 1, 2 og 3 påstand 3, 4 og 6
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Oppgave 11 · interaktiv · figur hos Udir
polare lavtrykk
Oppgave 11 – polare lavtrykk Nedenfor er det fire påstander om hvorfor det er vanskelig å varsle polare lavtrykk, og du skal avgjøre hvilke som er sanne. 1. Polare lavtrykk er vanskelige å varsle siden de raskt blir sterke. 2. Det er vanskelig å varsle polare lavtrykk siden de som regel dannes i områder der det er få folk og få målestasjoner. 3. Siden de polare lavtrykkene dannes langt inne på sjøisen, er de vanskelige å registrere. 4. Polare lavtrykk er så små at de ikke vises på satellittbilder, og dette gjør at de er vanskelige å varsle. Marker rett alternativ. Påstand 1 og 2 er sanne. Påstand 2 og 3 er sanne. Påstand 3 og 4 er sanne. Påstand 4 og 1 er sanne. Påstand 2 og 4 er sanne. Påstand 3 og 1 er sanne.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Oppgave 12 · interaktiv · figur hos Udir
sjøisutbredelse
Oppgave 12 – sjøisutbredelse Figurene nedenfor viser sjøisutbredelse (i millioner kvadratkilometer) gjennom året ved polene på nordlig og sørlig halvkule i perioden fra 1980 til oktober 2024. Ulike farger tilsvarer sjøisutbredelse i ulike tiår. I denne oppgaven skal du avgjøre om påstandene om sjøisutbredelse i tabellen under figurene er sanne eller usanne. Noen av påstandene er knyttet til figurene nedenfor. Figur: Global sjøisindeks (fra EUMETSAT OSI SAF), daglige tidsserier for nordlig og sørlig halvkule. Hentet 1.10.24 fra https://cryo.met.no/nb/sjoe-is-indeks Marker hvilke påstander som er sanne, og hvilke som er usanne. Du må lage opptil 5 koblinger Marker hvilke påstander som er sanne, og hvilke som er usanne. Sann Usann Figuren til høyre viser sjøisutbredelse på den nordlige halvkulen. Den årlige variasjonen i sjøisutbredelse (i millioner km2) er like stor på begge figurene. Figuren til venstre viser større årstidsvariasjon i sjøisutbredelse enn figuren til høyre. Endringer i sjøisutbredelse påvirker i liten grad lufttemperaturen. Ifølge figuren til venstre har sjøisutbredelsen vært lavere i september måned i perioden 2010 til 2024 enn i perioden 1980 til 2000.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Oppgave 13 · interaktiv · figur hos Udir
værkart og vindstyrke
Oppgave 13 – værkart og vindstyrke Dette værkartet fra yr.no viser værsituasjonen i Nord-Atlanteren. Tre steder er merket av med bokstavene X (Island), Y (Nord-Irland) og Z (vest i Norge). På hvilket av disse stedene er vinden sterkest? Vinden er sterkest ved bokstaven X på Island. Vinden er sterkest ved bokstaven Y i Nord-Irland. Vinden er sterkest ved bokstaven Z vest i Norge. Vinden er like sterk alle disse tre stedene.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Oppgave 14 · interaktiv · figur hos Udir
salinitet
Oppgave 14 – salinitet Kartet nedenfor viser den gjennomsnittlige saliniteten i havene. Hentet 5.11.24 fra https://www.sciencelearn.org.nz/resources/686-ocean-salinity. Figuren er modifisert av Utdanningsdirektoratet. Her er fire påstander om kartet ovenfor. Du skal avgjøre om de er sanne eller usanne. 1) Det er mest salt i havvannet der mange elver munner ut. 2) Det er mer salt i havvannet der fordampingen er høyere enn nedbørsmengden. 3) Det er mer salt i havvannet i de områdene som har mye nedbør. 4) Det er mer salt i kaldt havvann enn i varmt. Marker rett alternativ. Påstand 1 og 2 er sanne, 3 og 4 er usanne. Påstand 1 og 3 er sanne, 2 og 4 er usanne. Påstand 2 er sann, de andre er usanne. Påstand 3 er sann, de andre er usanne. Påstand 4 er sann, de andre er usanne. Alle påstandene er sanne. Påstand 1, 3 og 4 er sanne, 2 er usann. Alle påstandene er usanne.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Oppgave 15 · interaktiv
klimagasser
Oppgave 15 – klimagasser Hvorfor fører en økt mengde klimagasser i atmosfæren til at den globale temperaturen øker? fordi klimagassene stopper solinnstrålingen fordi klimagassene reduserer albedoen på jordoverflaten fordi klimagassene øker den langbølgede utstrålingen fra jorden fordi klimagassene absorberer den utgående langbølgede strålingen fra jorden
Oppgave 16 · interaktiv
temperaturforhold i atmosfæren
Oppgave 16 – temperaturforhold i atmosfæren Temperaturen i troposfæren er høyest ved bakkenivå under normale forhold. Den viktigste årsaken til dette er at ... solinnstrålingen varmer opp nedre del av troposfæren direkte utstrålingen fra jorden varmer opp nedre del av troposfæren varmeledning fra jordoverflaten varmer opp nedre del av troposfæren ozon ved bakkenivå absorberer utstråling fra jorden
Oppgave 17 · interaktiv
været i stratosfæren
Oppgave 17 – været i stratosfæren Hva er en mulig forklaring på at det ikke dannes skyer og nedbør i stratosfæren? Mengden vanndamp er tilstrekkelig, men temperaturen stiger med høyden. Denne delen av atmosfæren regnes som ustabil. Temperaturen stiger med høyden, og denne delen av atmosfæren regnes som ustabil. Temperaturen faller med høyden, men mengden av vanndamp er ekstremt liten.
Oppgave 18 · interaktiv
tropiske orkaner og dødelighet
Oppgave 18 – tropiske orkaner og dødelighet Hvilken av faktorene nedenfor forårsaker størst tap av menneskeliv i en tropisk orkan? hagl vind lyn stormflo
Oppgave 19 · interaktiv
permafrost
Oppgave 19 – permafrost Ulike faktorer spiller en viktig rolle i å opprettholde permafrosten i et område. Velg den faktoren du mener har størst betydning. et høyt innhold av vann i bakken som fryser til is om vinteren, fordi is øker varmeledningen mellom bakken og atmosfæren et tynt torvdekke isolerer lite og øker varmeledningen mellom bakken og atmosfæren et tykt snødekke tidlig på vinteren reduserer varmeledningen mellom bakken og atmosfæren liten mengde solinnstråling kombinert med tørre forhold i bakken om sommeren
Oppgave 20 · interaktiv
sirkulasjon i Nord-Atlanteren
Oppgave 20 – sirkulasjon i Nord-Atlanteren Les påstandene nedenfor om AMOC og sirkulasjonen i Nord-Atlanteren. Marker hvilke påstander som er sanne, og hvilke som er usanne. Du må lage opptil 5 koblinger Marker hvilke påstander som er sanne, og hvilke som er usanne. Sant Usant Golfstrømmen går hele veien fra Karibia og inn i Norskehavet. AMOC er overflatestrømmer drevet av vind. Golfstrømsystemet er et vertikalt sirkulasjonssystem i havet. De subtropiske gyrene drives av både storstilte vindsystemer og gravitasjonskrefter i havet. AMOC kan stoppe opp uten at den subtropiske gyren stopper opp.
Oppgave 21 · skrive · figur hos Udir
skyer, klima og fronter
Oppgave 21 – skyer, klima og fronter a) Skytyper koblet til ulike fronter Nedenfor ser du to bilder av ulike skyer. I denne oppgaven skal du koble disse skytypene med ulike fronter. Bilde 1. Kilde: https://outforia.com/types-of-clouds/ Bilde 2. Kilde: Ames Tribune @ Pinterest Ett av bildene viser skyer du ser når en kaldfront er på vei mot deg. Ett av bildene viser skyer du ser når en varmfront er på vei mot deg. Kortsvarsoppgave: Gjør rede for hvordan de to ulike skytypene på bildene ovenfor kan knyttes til henholdsvis en varmfront og en kaldfront.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Oppgave 22 · skrive · figur hos Udir
paleoklima, AMOC og modeller
Oppgave 22 – paleoklima, AMOC og modeller a) Klimaforskere modellerer ulike tilstander av AMOC Forskere har identifisert fire forskjellige stabile tilstander for AMOC: 1. Avslått: ingen dypvannsdannelse i Nord-Atlanteren 2. Svak: konveksjon hovedsakelig sør for 55° N 3. Dagens: dypvannsdannelse i Labradorhavet, Grønlandshavet og Norskehavet 4. Sterk: konveksjon som strekker seg inn i Arktis Figur 1 nedenfor presenterer to figursett som viser modellerte data for de fire tilstandene. a, b, c og d viser maksimal isutbredelse (grå linje) og i tillegg hvor dypt konveksjonen i havet går, altså hvor dypt blandingslaget går. e, f, g og h viser styrken på AMOC i Sv (Sverdrup). Positive verdier betyr at strømmen er nordgående, mens negative verdier betyr at strømmen er sørgående. Figur 1 er hentet fra Willeit, M. og Ganopolski, A. (2024). Generalized stability landscape of the Atlantic meridional overturning circulation. Earth System Dynamics, 15(6), 1417–1434. https://doi.org/10.5194/esd-15-1417-2024 Forskerne undersøkte hvordan AMOC reagerer på endringer i atmosfærisk CO2-konsentrasjon og ferskvannstilførsel til Nord-Atlanteren. Generelt fant de at høyere CO2-nivåer favoriserer sterkere AMOC-tilstander økt ferskvannstilførsel svekker AMOC Figur 2 nedenfor viser sammensettinger av CO2-nivåer og ferskvannstilførsel ved de ulike stabile tilstandene av AMOC. Den horisontale aksen viser styrken på ferskvannstilførselen, og den vertikale viser CO2-nivåene i atmosfæren. Fargekoden angir hvor sterke havstrømmer det er (gitt i Sv) i de ulike stabile AMOC-tilstandene. Prikken markerer ingen endring i ferskvannstilførsel og førindustriell verdi av CO2. Figur 2 er hentet fra Willeit, M. og Ganopolski, A. (2024). Generalized stability landscape of the Atlantic meridional overturning circulation. Earth System Dynamics, 15(6), 1417–1434. https://doi.org/10.5194/esd-15-1417-2024 Nedenfor finner du fire påstander om de ulike AMOC-tilstandene. To av påstandene er sanne, og to er usanne. Når AMOC er avslått, er det ingen dypvannsdannelse i Nord-Atlanteren. En sterk AMOC oppstår bare dersom CO2-nivåene er lavere enn 280 ppm. Ved høye CO2-konsentrasjoner (over 400 ppm) krever en sterk AMOC-tilstand en større negativ ferskvannstilførsel for å være stabil enn de andre tilstandene. Sjøisutbredelsen i Nord-Atlanteren er størst i den sterke AMOC-tilstanden. Kortsvarsoppgave: Du skal gjøre rede for de to påstandene som du mener er sanne. Begrunn svaret ditt med utgangspunkt i figurene ovenfor.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Oppgave 23 · skrive · figur hos Udir
konsekvenser av klimaendringer
Oppgave 23 – konsekvenser av klimaendringer Naturfarer og klimaendringer i Norge a) Rapporten Klima i Norge 2100 kom ut i 2015. Et av hovedfunnene i denne rapporten er at årsnedbøren i Norge vil øke med ca. 18 prosent innen år 2100, med et spenn mellom 7 og 23 prosent. Kortsvarsoppgave: Velg en del av Norge du kjenner, og gjør rede for hvordan en økning i årsnedbøren der vil kunne påvirke risikoen for naturfarer.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.