Oppgave 1 · interaktiv · figur hos Udir
Alle tre stedene har like sterk vind.
Oppgave 1 Vindstyrke Nedenfor finner du et analysekart fra yr.no der det er markert tre steder med symbolene trekant, firkant og sirkel. Hentet 24.10.2023 fra https://www.met.no/vaer-og-klima/meteorologens-analysekart Dersom vi bare ser på de tre stedene som er merket med symboler, hvor finner vi den sterkeste vinden? Alle tre stedene har like sterk vind. Stedet merket med firkant og stedet merket med sirkel har den sterkeste vinden. Stedet merket med trekant og stedet merket med firkant har den sterkeste vinden. Stedet merket med sirkel har den sterkeste vinden. Stedet merket med firkant har den sterkeste vinden. Stedet merket med trekant har den sterkeste vinden.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Oppgave 2 · interaktiv
Drivhusgasser
Oppgave 2: Drivhusgasser Teksten nedenfor handler om drivhusgasser. Velg riktig ord i nedtrekksmenyene slik at den fullstendige teksten blir geofaglig korrekt. la stå tom CO2 N2O CH4 har i millioner av år blitt fjernet fra atmosfæren gjennom prosesser som dypvannsdannelse og nedslamming av organisk materiale på havbunnen. Ved nedbryting eller brenning av organisk materiale med liten tilgang på oksygen, kan vi få dannet la stå tom O3 CH4 O2 , som er den nest viktigste klimagassen fra menneskelig aktivitet. Av drivhusgassene CO2, CH4 og H2O, har la stå tom CO2 CH4 H2O kortest levetid i atmosfæren.
Oppgave 3 · interaktiv · figur hos Udir
Hvilken plassering virker mest fornuftig?
Oppgave 3 Lavtrykk og varmfront Nedenfor er det fire bilder (A–D) som viser temperaturen rundt et lavtrykk, med tilhørende forslag til plassering av varmfront. Kilde: Windy.com Figuren ovenfor viser ulike plasseringer av varmfronten i forbindelse med et lavtrykk med tilhørende temperaturskala. Hvilken plassering virker mest fornuftig? A B C D
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Oppgave 4 · interaktiv · figur hos Udir
Hvilke av disse utsagnene er sanne?
Oppgave 4 Biomasseproduksjon Denne figuren viser hvor mye klorofyll som finnes på ulike steder i havet i oktober måned. Dette forteller oss hvor mye biomasse som blir produsert på ulike steder. Hentet fra: https://earthobservatory.nasa.gov/global-maps/MY1DMM_CHLORA Nedenfor er det noen utsagn som du skal ta stilling til. a) Det er andre faktorer enn direkte sollys som dominerer produksjonen av biomasse. b) Det er ofte stor produksjon av biomasse i områder med oppvelling. c) Det er oftest høyest produksjon av biomasse i de varmeste områdene. d) Det er som regel lavere produksjon av biomasse i områder med kraftige strømmer. Hvilke av disse utsagnene er sanne? Både a og b er sanne. Både c og d er sanne. Både a, b og d er sanne. Både b, c og d er sanne. Alle fire utsagnene er sanne.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Oppgave 5 · interaktiv · figur hos Udir
På øya er det nesten vindstille nå.
Oppgave 5 Tropisk orkan Bildet nedenfor er et satellittbilde av skydekket i en tropisk orkan. Pilen markerer plasseringen av en tenkt øy. Bildet er hentet 10.11.2023 fra https://obxstuff.com/blogs/guides/category-5-hurricane-wind-speed. Hvilke av disse påstandene er sanne om hvordan forholdene er på denne tenkte øya akkurat i det øyeblikket bildet er tatt? På øya er det nesten vindstille nå. På øya er det sterk vind nå. På øya regner det kraftig akkurat nå. På øya er det ikke nedbør akkurat nå. Vannstanden rundt øya er sannsynligvis lav nå. Vannstanden rundt øya er sannsynligvis høy nå. Kryss av ved det alternativet der de sanne påstandene står: 1, 3 og 5 er sanne påstander. 1, 4 og 5 er sanne påstander. 1, 4 og 6 er sanne påstander. 2, 3 og 5 er sanne påstander. 2, 4 og 6 er sanne påstander. 2, 3 og 6 er sanne påstander.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Oppgave 6 · interaktiv · figur hos Udir
A og B
Oppgave 6 Vind og havstrømmer Figuren nedenfor viser et lavtrykk over havet vest for Storbritannia. Hastigheten på vinden er angitt med fargeskala nederst i bildet. Bokstavene A til F angir ulike posisjoner. Hvor mener du overflatestrømmene i havet har størst hastighet av de gitte posisjonene A, B, C, D, E og F? A og B C og F D og E E og F
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Oppgave 7 · interaktiv · figur hos Udir
Figurene nedenfor viser:
Oppgave 7 Stråling fra jordoverflaten i Saharaørkenen Figurene nedenfor viser: A: Utstrålingsspekteret fra jordoverflaten ved Sahara. Førsteaksen viser bølgelengden, og andreaksen viser strålingsintensiteten. Temperatur er oppgitt i kelvin (K). B: Tre grafer som representerer absorbsjonen til ulike klimagasser. Førsteaksen viser bølgelengden, og andreaksen er mengden absorbert stråling. Førsteaksen til begge figurene har sammenfallende bølgelengder. Hentet fra http://climatorealist.neowordpress.fr/greenhouse-effect/ Figur A viser tydelig at noe av strålingen absorberes av klimagassene. Figur B viser hvilke gasser som absorberer den utgående strålingen. Blå (stiplet), rød (heltrukken) og svart (heltrukken med kryss) graf representerer ulike klimagasser. Sett kryss ved rett alternativ CO2 = rød, O3 med flere = blå, H2O = svart CO2 = blå, O3 med flere = svart, KFK = rød H2O = blå, CO2 = rød, O3 med flere = svart NO2 = blå, H2O = rød, CO2 = svart
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Oppgave 8 · interaktiv · figur hos Udir
Innlandsis og vindretning
Oppgave 8 Innlandsis og vindretning Figuren nedenfor illustrerer en stor øy med innlandsis, med nunataker som stikker opp. Øya er sett fra siden, og den bølgete linjen nederst representerer havoverflaten. Fire piler markerer fire mulige vindretninger. Klikk på den pilen som viser den mest sannsynlige vindretningen som selve innlandsisen skaper:
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Oppgave 9 · interaktiv
Nordlig retning
Oppgave 9 Ekmantransport Nedenfor ser du et kart over Australia, og vi skal i denne oppgaven konsentrere oss om Australias vestkyst. Hentet 02.02.2024 fra https://www.albatros.no/reisemaal/australia-og-stillehavet/australia/kart Dersom det blåser vind fra sør langs vestkysten av Australia, vil dette kunne forårsake overflatestrømmer i havet. Hvilken retning vil disse overflatestrømmene ha? Nordlig retning Østlig retning Sørlig retning Vestlig retning
Oppgave 10 · interaktiv
A) ... høy temperatur.
Oppgave 10 Havets tetthet Nedenfor er fire utsagn om overflatevannet i havet ved ekvator. Vannet ved ekvator har lav tetthet fordi det har ... A) ... høy temperatur. B) ... lav temperatur. C) ... høy salinitet. D) ... lav salinitet. Hvilken av disse er sanne? A og C er sanne. A og D er sanne. B og C er sanne. B og D er sanne.
Oppgave 11 · interaktiv
Nedenfor er fire påstander om havstrømmer:
Oppgave 11 Havstrømmer Nedenfor er fire påstander om havstrømmer: Den termohaline sirkulasjonen er viktig for transport av energi rundt på jordkloden. Mindre fordamping fra havområder bidrar til å drive overflatestrømmene. Dypvannsdannelse kan skje når temperaturen synker og/eller saltkonsentrasjonen øker. Ferskvannstilførsel bidrar til å øke transporthastigheten i den termohaline sirkulasjonen. Hvilke av alternativene om havstrømmer er korrekte? 1 og 2 2 og 4 3 og 4 1 og 3
Oppgave 12 · interaktiv
Tropiske orkaner er
Oppgave 12 Tropiske orkaner Teksten nedenfor handler om tropiske orkaner. Marker riktig alternativ i nedtrekksmenyen, slik at teksten blir geofaglig korrekt. Tropiske orkaner er la stå tom høytrykk lavtrykk som oppstår la stå tom på ekvator litt nord eller sør for ekvator nær polene . Tropiske orkaner får tilført energi fra la stå tom vanndamp store temperaturforskjeller corioliskraften . En vanlig konsekvens av tropiske orkaner er la stå tom pent vær stormflo små nedbørsmengder . Tropiske orkaner oppstår ofte la stå tom utenfor kysten av Sør-Amerika i Mexicogolfen på ekvator . Når tropiske orkaner beveger seg inn over landområder, vil vindstyrken la stå tom forbli uendret øke avta .
Oppgave 13 · interaktiv
kan føre til positivt strålingspådriv
Oppgave 13 Strålingspådriv Global oppvarming kan føre til at store områder som tidligere var dekket av havis, blir isfrie. Slike hendelser ... kan føre til positivt strålingspådriv kan føre til negativt strålingspådriv vil ikke føre til endringer i strålingsbalansen
Oppgave 14 · interaktiv · figur hos Udir
Hentet 24.10.23 fra frost.met.no
Oppgave 14 Permafrost Figurene nedenfor viser dybden til nullgradersisotermen fra et borehull på Jansonhaugen på Svalbard i tidsperioden 1998–2023. Hentet 24.10.23 fra frost.met.no Marker det utsagnet som er riktig i forhold til figuren. Figuren viser at det aktive laget i permafrosten på Jansonhaugen har blitt tynnere i tidsperioden. Figuren viser at permafrosten på Jansonhaugen har blitt dypere i tidsperioden. Figuren kan ikke fortelle oss noe om permafrostens tilstand på Jansonhaugen. Figuren viser at permafrosten på Jansonhaugen har blitt svekket i tidsperioden.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Oppgave 15 · interaktiv · figur hos Udir
På den nordøstlige siden
Oppgave 15 Nedbør På bildet nedenfor ser du et kart over en tenkt øy. Øya ligger ute i et hav, langt fra land. Kartet har to horisontale stiplede linjer. Den øverste viser 20 grader sørlig bredde, og den nederste viser 25 grader sørlig bredde. De svarte heltrukne linjene er høydekurver med en ekvidistanse på 500 meter. Kilde: Utdanningsdirektoratet På hvilken side av denne øya er det mest nedbør? På den nordøstlige siden På den sørøstlige siden På den sørvestlige siden På den nordvestlige siden
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Oppgave 16 · interaktiv · figur hos Udir
Hentet fra seklima.met.no
Oppgave 16 Snøskred og vær Figuren nedenfor viser meteorologiske data fra to målestasjoner i Trysil i tidsperioden 1. til 17. januar. Datoene er plassert på førsteaksen. Øverste figur viser høyeste middelvind per døgn, med blå kurve for målestasjonen oppe på Trysilfjellet og rød kurve for målestasjonen nede i dalen. Nest øverste figur viser middeltemperaturen per døgn for de samme to målestasjonene, blå for Trysilfjellet og rød for dalen. De to nederste figurene handler om målt nedbør i området. Nedbør (døgn) viser total nedbør per døgn. Nedbør (30 døgn) viser akkumulert nedbør. Hentet fra seklima.met.no 17. januar 2023 gikk det et større snøskred i Trysilfjellet. Hvilke værmessige faktorer i denne tidsperioden bidro til at dette skredet kunne gå? Fallende temperatur, økende nedbør og lite vind i tidsperioden før skredet gikk. Stigende temperatur, svak vind og moderat nedbør i tidsperioden før skredet gikk. Moderat nedbør, kraftig vind og stigende temperatur i tidsperioden før skredet gikk. Økende vind, minkende nedbør og fallende temperatur i tidsperioden før skredet gikk.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Oppgave 17 · interaktiv · figur hos Udir
Klimadiagram
Oppgave 17 Klimadiagram Nedenfor finner du 6 klimadiagram. På venstre side står temperaturen i grader celcius, oppgitt med røde tall. Disse korresponderer med den røde linjen. På høyre side står nedbør i mm, oppgitt med blå tall. På førsteaksen står de ulike månedene. Klikk et sted på det klimadiagrammet som er hentet fra et sted med typisk innlandsklima:
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Oppgave 18 · interaktiv
La Niña: Flere år på rad med La Niña
Oppgave 18 Den lille istid Den lille istid var en kald periode i Europa som varte fra midten av 1500-tallet til midten av 1800-tallet. Under ser du en rekke påstander om hvilke faktorer som var avgjørende for den lille istid. Platetektonikk: Kontinentenes plassering var ideell for en kaldere periode Vulkanutbrudd: Det var flere kraftige vulkanutbrudd som førte til mange aerosoler i atmosfæren La Niña: Flere år på rad med La Niña Solflekker: Av ukjente årsaker var det svært liten solflekkaktivitet i denne perioden Astronomiske variasjoner: De tre Milankovič-syklusene sørget for en kald periode Nordatlantiske oscillasjon (NAO): Langvarig periode med negativ NAO-indeks som ga kalde forhold i Europa Hvilke påstander er de mest sannsynlige årsakene til den lille istid? Påstand 1, 3 og 5 Påstand 2, 3 og 5 Påstand 2, 4 og 6 Påstand 1, 5 og 6
Oppgave 19 · interaktiv · figur hos Udir
A) Det er mildt i de sørvestlige delene.
Oppgave 19 Jetstrømmer Figuren nedenfor viser jetstrømmen en vinterdag over de nordlige delene av Europa. De ulike fargene viser vindhastigheten i mph (engelske mil per time) – se skala til høyre. Hentet 15.09.2019 fra https://www.netweather.tv/charts-and-data/jetstream. Nedenfor er det noen påstander om værsituasjonen i Norge på dette tidspunktet. A) Det er mildt i de sørvestlige delene. B) Det er mildt i de helt nordligste delene. C) Det er kaldt i de sørvestlige delene. D) Det er kaldt i de helt nordøstligste delene. E) Det er fuktig i de midtre delene. F) Det er kaldt i de sørøstlige delene. Hva er sannsynligvis sant? B, C og F er sanne. A, D og E er sanne. A, B og F er sanne. C, D og E er sanne.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Oppgave 20 · interaktiv
ENSO
Oppgave 20 ENSO Flere hendelser rundt omkring i verden kan koples til ENSO: Tørke og skogbranner herjet Indonesia i 1997–1998. Flom førte til at 150 000 mennesker i Paraguay, Uruguay og Argentina måtte flytte i 2010. Flom i Øst-Afrika førte til dødelige utbrudd av malaria og diaré i 2019. Flom i Europa 2021 førte til store økonomiske skader. Tørke i Peru 2022 førte til at innsjøer tørket helt inn. Hvilke av disse fem hendelsene kan koples til kraftige El Niño-situasjoner? Hendelse 1, 2 og 3 kan knyttes til El Niño-situasjoner. Hendelse 1, 3 og 4 kan knyttes til El Niño-situasjoner. Hendelse 2, 3 og 5 kan knyttes til El Niño-situasjoner. Hendelse 3, 4 og 5 kan knyttes til El Niño-situasjoner.
Oppgave 21 · interaktiv · figur hos Udir
Informasjon om målestasjonen
Oppgave 21 Værvarsel I de ulike fanene nedenfor finner du informasjon, kart og bilder du trenger for å svare på de tre oppgavene som står under fanene. Oppgavene nedenfor handler om været på Blindern en tirsdag. Alle kartene og figurene som er merket med «tirsdag», refererer til den samme tirsdagen. De som er merket med «mandag», refererer til dagen før tirsdag. Informasjon om målestasjonen Analysekart Satellittbilder Observasjoner Radarplott Jetstrøm I denne fanen finner du tre skjermbilder tatt av en animasjon av satellittbilder, det betyr at "spill av"-knappen i bildet ikke er aktiv. Det øverste bildet er fra midnatt natt til tirsdag, det midterste er fra tirsdag klokken 06.00 og det nederste tirsdag klokken 09.00: Kilde: https://www.met.no/vaer-og-klima/satellittbilder Vis bildetekst Forrige PDF Side 3 av 6 Neste a) Forklar hvordan du mener at været var på Blindern denne tirsdagen klokka 09.00.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Oppgave 22 · interaktiv
Informasjon om eksamen
Informasjon om eksamen Eksamen i REA3043 Geofag 2 Materiellet fra forberedelsesdagen Materiellet fra forberedelsesdagen finner du i starten av dette oppgavesettet. Eksamen varer i 5 timer Oppgavene blir vektet slik: Kategori 1 – ca. 20 % Kategori 2 – ca. 30 % Kategori 3 – ca. 50 % Oppgave 22 – her skal du laste opp et dokument Tillatte hjelpemidler under eksamen Hjelpemidler er for eksempel faglitteratur, ordbøker og kalkulator. Du kan bruke alle hjelpemidler, med noen unntak: Du har kun tilgang til noen utvalgte nettressurser. Du kan ikke bruke hjelpemidler som gjør det mulig å kommunisere. Det betyr at du ikke kan bruke mobiltelefon, programvare for samskriving, chat eller lignende. Du kan ikke bruke automatisk tekstgenerator som chatbot eller tilsvarende teknologi. Du må oppgi kildene du bruker Du må oppgi eventuelle kilder du bruker i svaret ditt, slik at sensor kan finne fram til dem. Det innebærer at du må skrive navn på forfatter og tittel på bøker og annen litteratur nettadresse og dato for når du hentet informasjonen fra internett Eksamenssvaret ditt blir kontrollert for plagiat. Hvis du ikke har oppgitt kilder du har brukt, kan det påvirke vurderingen av svaret ditt. Levering av eksamen Du skal svare på noen oppgaver direkte i oppgavesettet og oppgave 22 i et dokument som du laster opp til slutt, i oppgave 23. Svar på oppgaver i oppgavesettet: Svarene du skriver direkte i oppgavesettet, blir lagret automatisk og blir levert når du klikker på «Avslutt og lever»-knappen til sist i oppgavesettet. Svar på oppgaver utenfor oppgavesettet: Svarene du skriver utenfor oppgavesettet, må du samle i ett dokument som du laster opp til slutt. Hvordan du gjør dette, ser du i oppgave 23.