Løsningsforslag
Hver oppgave vises med spørsmålet først, deretter fasit, forklaring og figurer.
Oppgave 1 · interaktiv · figur hos Udir
strålingsbalansen
Oppgave 1 – strålingsbalansen Figuren nedenfor illustrerer strålingsbalansen ved jordoverflaten. Den viser at det faktisk er energibalanse. Kilde: Bjerknes Centre for Climate Research. Hentet 30. april 2025 fra https://bjerknes.uib.no/laer-om-klima-2/faktasider/drivhuseffekten-og-jordens-klima. Hvilken av påstandene nedenfor stemmer overens med det vi ser i figuren? Det kommer prosentvis like mye energi inn fra solen som det sendes ut fra jordoverflaten. Det kommer prosentvis like mye energi ned mot jordoverflaten som det som sendes ut fra jordoverflaten. Figuren er riktig hvis vi ser bort fra drivhuseffekten. Det kommer prosentvis mindre energi inn til drivhusgassene enn de sender ut.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
b — Balanse ved bakken: like mye energi inn mot overflaten som ut fra den
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Figuren summerer fluksene ved bakken. Sol pluss langbølge fra atmosfæren møter langbølge ut, fordamping og følbar varme. Drivhuseffekten er med i den nedoverrettede langbølgen.
Det er ikke «like mye fra sola som fra bakken». Sola er bare én av inn-termene.
Hvorfor de andre løsningene ikke er korrekt
- Like mye fra sola som fra bakken — Da har du droppet atmosfærens IR og de andre fluksene.
- Uten drivhuseffekt — Langbølge ned fra lufta er drivhuseffekten.
Like mye inn mot overflaten som ut fra den
Figuren viser balanse ved bakken, ikke «sola versus bakken». Sol (kortbølge) pluss langbølge fra atmosfæren (drivhuseffekten) møter langbølge ut, fordamping og følbar varme. Drivhuseffekten er med. Det er derfor nettene ikke blir iskaldt like fort som på månen. Oppgave 2 · interaktiv
forbedre klimamodell
Oppgave 2 – forbedre klimamodell En klimaforsker observerer at en klimamodell systematisk gir for høye temperaturer i arktiske områder sammenlignet med paleoklimatiske data fra Holocen. Hvilken av mekanismene nedenfor er ikke godt nok representert i modellen? snø- og isalbedo metanutslipp fra permafrost utbredelse av boreal skog aerosoleffekter fra vulkansk aktivitet
Fasit
a — Snø- og isalbedo er mekanismen som ikke er godt nok med i Holocen-modellen
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
For varme Arktis i holocen-simuleringen peker Udir på albedo. Metan, boreal skog og vulkan-aerosoler er ikke det som mangler i den forklaringen oppgaven vil ha.
Mindre is → mørkere overflate → mer opptak → enda mindre is
Is og snø kaster mesteparten av sola tilbake. Åpent hav og bart land absorberer. Når isen viker, synker albedo, mer energi blir værende, og smeltingen akselererer. Det er en positiv tilbakekobling — den forsterker endringen, den bremser den ikke. Oppgave 3 · interaktiv · figur hos Udir
nedbør
Oppgave 3 – nedbør I værkartet nedenfor er det markert tre steder med tallene 1, 2 og 3. Kilde: Meteorologisk institutt. Hentet 5. november 2024 fra https://www.met.no/vaer-og-klima/meteorologens-analysekart. På hvilket av disse tre stedene er det høyest sannsynlighet for at det er kraftig nedbør akkurat på dette tidspunktet? Det er størst sannsynlighet for kraftig nedbør på stedet merket med 1. Det er størst sannsynlighet for kraftig nedbør på stedet merket med 2. Det er størst sannsynlighet for kraftig nedbør på stedet merket med 3. Det er like stor sannsynlighet for kraftig nedbør alle disse tre stedene.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
b — Sted 2
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Kraftig nedbør hører fronten / der fuktig luft heves, ikke høytrykket. Åpne MET-kartet og sjekk hvilket tall som ligger i frontsonen. Høytrykk = synkende luft = lite nedbør.
Stigende luft ved fronten. Synkende luft i H.
På et analysekart: høytrykk har synkende luft og lite nedbør. Kraftig nedbør hører frontsonen der fuktig luft heves. Åpne MET-kartet og sjekk hvilket tall som ligger i fronten — ikke det som ligger inne i H. Oppgave 4 · interaktiv · figur hos Udir
tetthet i havet
Oppgave 4 – tetthet i havet Figuren nedenfor viser overflatetettheten i verdenshavene. Kilde: Figur 6.3.1 i Chapter 6: Physical Oceanography. (2023). I P. Webb, Introduction to Oceanography. Hentet fra https://rwu.pressbooks.pub/webboceanography/. Kryss av for om påstandene nedenfor er sanne eller usanne. Kryss av for om påstandene nedenfor er sanne eller usanne. Sann Usann Vi finner det tyngste overflatevannet i Indiahavet. Hovedårsaken til at overflatevannet i Middelhavet har høy tetthet, er høy fordampning. Vi finner de høyeste verdiene for tetthet i kystnære områder. Vi finner de laveste verdiene for havoverflatens tetthet i tropiske områder.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
Usann — sann — usann — sann
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Tyngst overflatevann er ikke i Indiahavet. Middelhavet er tett på grunn av fordamping. Høyest tetthet er ikke kystnært — elveferskvann senker den. Lavest tetthet i tropene stemmer: varmt, ofte ferskere.
Kaldt og salt synker, varmt og ferskt flyter
Tetthet øker når temperaturen synker og når saltholdigheten stiger. I de nordiske hav mister overflatevannet varme til lufta. Når det dannes havis, blir saltet igjen i vannet. Da blir vannet tungt nok til å synke og mate dyphavet. Oppgave 5 · interaktiv · figur hos Udir
forskning på forhistorisk klima
Oppgave 5 – forskning på forhistorisk klima Bildet nedenfor viser et utsnitt av en trestamme med årringer. Årringene er merket med bokstavene A–K, som representerer hvert sitt år. Nederst i bildet ligger det en linjal med centimetermål. Kilde: Utdanningsdirektoratet Dersom denne tresorten vokser best ved høye temperaturer, hvilket år var mest sannsynlig det kaldeste? la stå tom År A År B År C År E År H År I År K Dersom denne tresorten vokser best når det er mye nedbør, hvilket år var mest sannsynlig det våteste? la stå tom År A År B År C År E År H År I År K
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
Kaldest = år K. Våtest = år B.
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Tynnest ring hvis veksten styres av temperatur (kald sommer). Tykkest ring hvis den styres av nedbør (vått år). Les linjalen mot merkene A–K. Ikke anta at «tykk = varm» uten å lese hva oppgaven sier styrer veksten.
Tynn ring = dårlig vekstår. Tykk ring = godt vekstår.
Les hva oppgaven sier styrer veksten. Styrer temperaturen: tynnest ring er kaldest sommer. Styrer nedbør: tykkest ring er våtest år. Ikke anta at tykk alltid betyr varm. Match linjalen mot merkene A–K. Oppgave 6 · interaktiv · figur hos Udir
corioliseffekten
Oppgave 6 – corioliseffekten På verdenskartet nedenfor er det tegnet inn fem sirkler. Trykk på sirkelen der corioliseffekten er sterkest. Kilde: Free World Maps. Hentet 22. april 2025 fra https://www.freeworldmaps.net/.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
Sirkelen i Nordishavet
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Coriolisparameteren er 2Ω sin φ. Sin 0° = 0 ved ekvator. Sin 90° = 1 ved polene. Derfor er coriolis størst i Nordishavet, ikke ved ekvator og ikke på midlere bredder.
f = 2Ω sin φ
Ω er jordas vinkelhastighet, φ er breddegraden. Ved ekvator er sin 0° = 0, så f = 0. Ved 60°N (Norge) er sin 60° = 0,87 — nesten like sterkt som ved polen. Derfor spinner ikke tropiske sykloner på ekvator, mens lavtrykk over Norskehavet gjør det lett. Oppgave 7 · interaktiv
dyphavsstrømmer
Oppgave 7 – dyphavsstrømmer Hva er den primære drivkraften bak dyphavsstrømmer i verdenshavene? vindmønstre på havoverflaten jordens rotasjon (corioliseffekten) forskjeller i vannets tetthet på grunn av temperatur og salinitet tidevannskrefter fra månen og solen
Fasit
c — Dyphavsstrømmer drives av tetthetsforskjeller (temperatur og salinitet)
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Termohalin: kaldt og salt synker. Vind driver overflaten. Coriolis bøyer. Tidevann er lokalt og driver ikke de store dypstrømmene.
Kaldt og salt synker, varmt og ferskt flyter
Tetthet øker når temperaturen synker og når saltholdigheten stiger. I de nordiske hav mister overflatevannet varme til lufta. Når det dannes havis, blir saltet igjen i vannet. Da blir vannet tungt nok til å synke og mate dyphavet. Varmt nordover i toppen, kaldt sørover i dypet
Den atlantiske meridionale omveltningen (AMOC) fører varmt, saltere vann nordover i overflaten. I Norskehavet, Grønlandshavet og Labradorhavet synker det som North Atlantic Deep Water og returnerer sørøver på dypt vann. En svekket AMOC betyr mindre nordovertransport av varme. Oppgave 8 · interaktiv · figur hos Udir
fjordvann
Oppgave 8 – fjordvann I figuren nedenfor ser du en skjematisk framstilling av hvordan havvann fordeler seg i fjorder. I høyre side av bildet ser du en elv som renner ut i fjorden, og at vannet som kommer fra elven, legger seg over de andre lagene med vann. Kilde: Arctic Monitoring and Assessment Programme. Hentet 11. mars 2025 fra https://www.amap.no/documents/doc/sketch-of-main-circulation-pattern-in-a-fjord/306. Tilpasset av Utdanningsdirektoratet. Hva er den viktigste grunnen til at vannet som kommer ut i fjorden fra elven, legger seg øverst? Vannet fra elven er kaldere enn kystvannet. Vannet fra elven er varmere enn kystvannet. Vannet fra elven har lavere salinitet enn kystvannet. Vannet fra elven har høyere salinitet enn kystvannet.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
c — Elvevann har lavere salinitet og er derfor lettere enn kystvann
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Ferskvann er mindre tett enn salt kystvann og legger seg oppå. Temperatur alene er ikke hovedgrunnen — det er saltet som skiller elv og fjord.
Kaldt ferskvann synker i ferskvann, flyter på saltvann
Kaldt smeltevann er tyngre enn romtemperert ferskvann og synker — fargen legger seg langs bunnen. I saltvann er det samme smeltevannet lettere enn det salte og blir liggende oppå. Glasset der fargen går til bunns, er derfor ferskvann. Oppgave 10 · interaktiv · figur hos Udir
eksentrisitet
Oppgave 10 – eksentrisitet Jordbanens eksentrisitet er en av de tre Milanković-syklusene. Figuren nedenfor viser hvordan jordbanens eksentrisitet har variert over perioden fra 1,0 til 2,0 millioner år siden. Det er flere faktorer som avgjør om vi får istider på jorden, men i denne oppgaven skal du bare ta hensyn til eksentrisiteten. Kilde: Science files. Hentet 11. mars 2025 fra https://sciencefiles.org/2019/09/15/milankovitch-zyklen-sonnenverursachter-klimawandel-es-wird-kalter/. Tilpasset av Utdanningsdirektoratet. I hvilken av periodene nedenfor er det størst sannsynlighet for at det var istid på jorden? for 1,07 millioner år siden for 1,61 millioner år siden for 1,68 millioner år siden for 1,95 millioner år siden
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
c — For 1,68 millioner år siden
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Det er tidspunktet med høyest eksentrisitet i figuren. Høy eksentrisitet gir større årstidsforskjell og mer sjanse for at sommersnø overlever på 65°N — altså mer sjanse for istid.
Høy eksentrisitet = mer avlang bane = større årstidsforskjell
Eksentrisitet er hvor avlang ellipsen er, ikke perihelium-tidspunkt og ikke aksehelning. Høy eksentrisitet gir større forskjell mellom perihel og aphel. Da kan sommersola på 65°N bli for svak, og istid får bedre vilkår. Velg tidspunktet i figuren der ellipsen er mest avlang. Oppgave 13 · interaktiv · figur hos Udir
referanseperioder
Oppgave 13 – referanseperioder I figurene nedenfor kan du se to ulike scenarioer for hvor mye varmere det vil bli 2 meter over bakken i 2050. Begge figurene bruker samme modell (CMIP5), og begge regner med RCP4,5. Forskjellen på figurene er at de har ulik referanseperiode. Figur A har 1920–1940 som referanseperiode, mens figur B har 2010–2024 som referanseperiode. De to figurene har ulike svar på hvor stor temperaturanomalien i 2050 vil bli. Skalaen er oppgitt i °C. Kilde: Climate Reanalyzer. Hentet 22. april 2025 fra https://climatereanalyzer.org/research_tools/monthly_maps/. Tilpasset av Utdanningsdirektoratet. Hva forteller figurene oss om forskjellen på disse to referanseperiodene? 1920–1940 var en varmere periode enn 2010–2024. Begge referanseperiodene var like varme. 1920–1940 var en kaldere periode enn 2010–2024.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
c — 1920–1940 var kaldere enn 2010–2024, derfor blir anomalien mot den tidlige perioden større
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Anomali = verdi minus referanse. Jo kaldere referanse, jo større positiv anomali for samme varme år. Derfor slår 1920–1940 hardere ut enn 2010–2024.
Oppgave 17 · interaktiv
alpin og arktisk permafrost
Oppgave 17 – alpin og arktisk permafrost Alpin permafrost finnes i høytliggende fjellområder rundt om på kloden. Eksempler på slike fjellområder er Himalaya, Alaska, Alpene og Jotunheimen. Arktisk permafrost dekker store geografiske områder. Eksempler på dette er Sibir, nordlige deler av Canada og Finnmark. Permafrost som tiner på grunn av global oppvarming, får ulike konsekvenser, der noen er mer alvorlige enn andre. Hvilken av konsekvensene nedenfor utgjør den minste trusselen for mennesker og infrastruktur i framtiden? store mengder utslipp av metan fra alpin permafrost som tiner skred i løsmasser når arktisk permafrost tiner isskred fra ustabile isbreer i områder med alpin permafrost
Fasit
a — Metanutslipp fra alpin permafrost er den minste trusselen
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Arealet av alpin permafrost er lite. Skred i tinet arktisk permafrost og isskred i alpine fjell rammer folk og infrastruktur hardere. Ranger etter konsekvens, ikke etter at «metan høres farlig ut».
Oppgave 20 · interaktiv
svekkelse av AMOC
Oppgave 20 – svekkelse av AMOC Golfstrømmen utgjør den vestlige delen av den store subtropiske gyren i Nord-Atlanteren. Golfstrømmen eller Golfstrømsystemet er en del av den termohaline sirkulasjonen i Atlanterhavet. Den termohaline sirkulasjonen gir opphav til omveltningssirkulasjonen i Atlanterhavet, kjent som Atlantic Meridional Overturning Circulation (AMOC) på engelsk. AMOC er et viktig system av havstrømmer i Atlanterhavet. Dette systemet fungerer som en gigantisk varmepumpe: Varmt overflatevann strømmer nordover, blir avkjølt, synker ned i dypet og strømmer så sørover igjen. Denne sirkulasjonen er helt avgjørende for klimaet vårt, spesielt i Nord-Europa. Et 3D-blikk på havsirkulasjonen i Atlanterhavet sett fra 26 grader nord. I øvre lag frakter Golfstrømmen varmt vann nordover. Den subtropiske gyren sirkulerer med klokken, og den subpolare gyren sirkulerer mot klokken. Vertikalt kjøles varmt overflatevann ned og synker som en del av omveltningssirkulasjonen (AMOC). (Grafikk: J. Skrefsrud / H. Asbjørnsen. Kilde: Asbjørnsen, 2023). Hvilken av årsakene nedenfor kan føre til at AMOC svekkes? Tilførsel av smeltevann i polare områder fører til mindre stratifisering i overflatelaget, noe som bidrar til vertikal blanding og dypvannsdannelse. Havvannets salinitet i polare områder øker som en konsekvens av global oppvarming. Redusert trykkgradient mellom polare og tropiske breddegrader gir svakere vindsystemer, som kan svekke AMOC ved å redusere nordlig transport av varmt vann. Økt overflatetemperatur i Nord-Atlanteren fører til tettere vannmasser, som dermed synker mindre og svekker AMOC.
Fasit
c — Svekket trykkgradient tropene–polene kan gi svakere vind og mindre nordlig varmetransport
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Arktis varmes raskere enn tropene, gradienten slakker, vestavinden kan svekkes. Smeltevann øker stratifisering (motsatt av «mindre»). Polar salinitet synker, ikke øker. Varmere overflate blir lettere, ikke tettere.
Varmt nordover i toppen, kaldt sørover i dypet
Den atlantiske meridionale omveltningen (AMOC) fører varmt, saltere vann nordover i overflaten. I Norskehavet, Grønlandshavet og Labradorhavet synker det som North Atlantic Deep Water og returnerer sørøver på dypt vann. En svekket AMOC betyr mindre nordovertransport av varme. Oppgave 21 · skrive · figur hos Udir
strålingsbalansen og karbonkretsløpet
Oppgave 21 – strålingsbalansen og karbonkretsløpet Denne oppgaven er knyttet til vedlegget i starten av eksamenssettet. Oppgaven består av en kortsvarsoppgave og en langsvarsoppgave. Kortsvarsoppgave – strålingsbalansen Kilde: Bjerknes Centre for Climate Research. Hentet 30. april 2025 fra https://bjerknes.uib.no/laer-om-klima-2/faktasider/drivhuseffekten-og-jordens-klima. Figuren ovenfor illustrerer strålingsbalansen i en stabil tilstand. Ta utgangspunkt i denne figuren og gjør rede for hvilke prosesser i strålingsbalansen som endres under global oppvarming.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
a) Minst fire prosesser i Bjerknes-figuren. b) Hurtige endringer med lang virkning.
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Fire gyldige: mer absorpsjon og emisjon av langbølge fra drivhusgasser, mer fordamping, lavere albedo, og skyer (mer refleksjon og/eller mer langbølge — usikkerhet er også gyldig). Bruk tallene i figuren.
Hurtige med lang virkning: fossilt brensel, endret jordoverflate, fotosyntese via arealendring. Vulkan-aerosoler alene er for kortvarige.
Slik bygger du svaret
- Pek på fire piler/bokser i figuren og si hva hver gjør med energien.
- Skill kortvarig aerosol fra langlivet CO₂.
Like mye inn mot overflaten som ut fra den
Figuren viser balanse ved bakken, ikke «sola versus bakken». Sol (kortbølge) pluss langbølge fra atmosfæren (drivhuseffekten) møter langbølge ut, fordamping og følbar varme. Drivhuseffekten er med. Det er derfor nettene ikke blir iskaldt like fort som på månen. Mindre is → mørkere overflate → mer opptak → enda mindre is
Is og snø kaster mesteparten av sola tilbake. Åpent hav og bart land absorberer. Når isen viker, synker albedo, mer energi blir værende, og smeltingen akselererer. Det er en positiv tilbakekobling — den forsterker endringen, den bremser den ikke. Oppgave 22 · skrive · figur hos Udir
permafrost
Oppgave 22 – permafrost Denne oppgaven består av to kortsvarsoppgaver. Kortsvarsoppgave – konsekvenser av tining av permafrost I deler av de arktiske områdene tiner permafrosten som en konsekvens av global oppvarming. I figur 1 nedenfor ser man hvilke områder som har permafrost i dag (blå og grønn farge), og hvilke områder som kan beholde permafrosten fram mot 2060 (grønn farge). Figur 1. Fordeling av målt permafrost (2000–2014) i blått og modellert framskriving (RCP4,5)(2041–2060) i grønt. Her er også borehull vist som sirkler farget etter temperatur ved bakkeoverflaten (MAGT). To områder markert med svarte streker er forstørret for å illustrere detaljer. Kilde: https://www.nature.com/articles/s41467-018-07557-4/figures/1. Figur 2 nedenfor er et forstørret utsnitt av figur 1 og viser et område nord i Russland. På figuren er det tegnet på fire ulike bosetninger, merket med kryss og bokstavene A–D. Disse bosetningene eksisterer kanskje ikke i virkeligheten, men de er plassert der av hensyn til denne oppgaven. A = bosetning på kysten i blått område B = bosetning på kysten i grønt område C = bosetning i innlandet i blått område D = bosetning i innlandet i grønt område Figur 2. Utsnitt av figur 1. Fordeling av målt permafrost (2000–2014) i blått og modellert framskriving (RCP4,5)(2041–2060) i grønt. Hvitt markerer havområder. Fire tenkte bosetninger er markert med x og bokstavene A–D. Kilde: https://www.nature.com/articles/s41467-018-07557-4/figures/1. Vurder hver av de fire påstandene nedenfor, og avgjør om den er sann, usann eller umulig å avgjøre ut fra de tilgjengelige opplysningene. Begrunn alle vurderingene med geofaglig argumentasjon. De som bor i A, må gjøre større tiltak med tanke på naturfarer de neste 30 årene enn de som bor i B. De som bor i A, må gjøre større tiltak med tanke på naturfarer de neste 30 årene enn de som bor i C. Det er like stor fare for naturfarer i C og D de neste 30 årene. Sjøisutbredelsen i Arktis har ingen betydning for hyppigheten av naturfarer i A. Når vi snakker om naturfarer i denne oppgaven, er det naturfarer knyttet til havet, atmosfæren og kryosfæren, altså naturfarer som er aktuelle i geofag 2.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
1 umulig å avgjøre. 2 sann. 3 usann. 4 usann. b) Videreutvikle modellen med metan og tilbakekoblinger.
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
1: A og B er begge kyst — du kan ikke skille dem. 2: A mister permafrost ved kysten, C er innland. 3: D beholder permafrost i innlandet, så påstanden er usann. 4: sjøis styrer bølge, stormflo og erosjon i A, så «usann» på den påstanden som sier noe annet.
b) Metan → drivhus → tilbakekoblinger (albedo, fotosyntese, areal). Figuren får mer blått og mindre grønt.
Mindre is → mørkere overflate → mer opptak → enda mindre is
Is og snø kaster mesteparten av sola tilbake. Åpent hav og bart land absorberer. Når isen viker, synker albedo, mer energi blir værende, og smeltingen akselererer. Det er en positiv tilbakekobling — den forsterker endringen, den bremser den ikke. Positiv forsterker. Negativ motvirker.
I et kaldere klima gir mer is høyere albedo, som gir enda mer kulde. Det er positiv tilbakekobling: den øker utslaget. Negativ tilbakekobling trekker systemet tilbake mot utgangspunktet. «Alltid tilbake til balanse» er feil — positive løkker kan løpe løpsk inntil en annen prosess stanser dem. Oppgave 23 · skrive · figur hos Udir
sirkulasjon i atmosfære og hav
Oppgave 23 – sirkulasjon i atmosfære og hav Denne oppgaven består av to kortsvarsoppgaver. Kortsvarsoppgave – havstrømmene i Sørishavet Figur 1 nedenfor viser overflatestrømmene i Sørishavet. Nærmest Antarktis finner vi Den antarktiske kyststrømmen (på figuren er den kalt «East Wind Drift»), og litt lenger nord ligger strømmen som kalles enten Sørishavsstrømmen eller Den antarktiske sirkumpolare strøm (på figuren er den kalt «Antartic Circumpolar Current (West Wind drift)»). Figur 1: Antarctic: Ocean Circulation. (u.å.). Dive and Discover. Hentet 12. februar 2025 fra https://divediscover.whoi.edu/polar-regions/antarctic-ocean-circulation/. Modifisert av Utdanningsdirektoratet. Gjør rede for hvordan den globale atmosfæriske sirkulasjonen påvirker overflatestrømmene i Sørishavet.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
a) Polar østavind driver kyststrømmen vestover, vestavind driver ACC østover. b) Divergens ved ~60°S gir oppveling.
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Polarcelle nærmest kysten: østavind, Ekman til venstre på SH → vestgående kyststrøm. Ferrel: vestavind → østgående sirkumpolar strøm.
Ved ~60°S peker Ekmantransporten nord med vestavind og sør med polar østavind. Overflaten divergerer, dypt vann kommer opp, og primærproduksjonen blir høy.
Ferrel driver østover. Polarcelle driver vestover.
På midlere bredder blåser vestavind (Ferrel). Nærmere polen blåser polar østavind. På sørlige halvkule dreier Ekman til venstre: vestavind gir nordlig transport, polar østavind sørlig. Mellom dem, rundt 60°S, divergerer overflaten — oppveling og høy primærproduksjon. Vinden peker én vei, vannet flytter seg 90° til høyre
Hver vannflak dreies av coriolis og bremses av laget under. Pilen roterer med dypet (Ekman-spiralen). Nettotransporten i laget er 90° til høyre for vinden på nordlig halvkule. Vestavind stabler derfor vann inn mot gyrenes midt.