Oppgave 1 · interaktiv · figur hos Udir
Sommerværet i Europa i 2025
Oppgave 1 – Sommerværet i Europa i 2025 Oppgave 1 av 6 til tema 1. Du skal svare på oppgaven nederst på siden. Naturfare i Polen Nedenfor finner du to kart som viser hvordan været var i Europa i juli 2025. Kart 1 Kart 2 Kilde: https://climatereanalyzer.org/research_tools/monthly_maps/output_png/era5-0p5deg_65.png Forrige fane PDF Neste fane Oppgave Hva slags ekstremvær var det størst fare for at Polen ble rammet av i juli 2025? flom og hetebølger flom og styrtregn tropiske sykloner og flom hetebølger tørke, hetebølger og skogbranner
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Oppgave 2 · interaktiv · figur hos Udir
Sommerværet i Europa i 2025
Oppgave 2 – Sommerværet i Europa i 2025 Oppgave 2 av 6 til tema 1. Du skal svare på oppgaven nederst på siden. Ekstremvær i Hellas Nedenfor finner du to kart som viser hvordan været var i Europa i juli 2025. Kart 1 Kart 2 Kilde: https://climatereanalyzer.org/research_tools/monthly_maps/output_png/era5-0p5deg_65.png Forrige fane PDF Neste fane Hva slags ekstremvær var det størst fare for at Hellas ble rammet av i juli 2025? flom og hetebølger flom og styrtregn tropiske sykloner og storm hetebølger tørke, hetebølger og skogbranner
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Oppgave 3 · interaktiv · figur hos Udir
Sommerværet i Europa i 2025
Oppgave 3 – Sommerværet i Europa i 2025 Oppgave 3 av 6 til tema 1. Du skal svare på oppgaven nederst på siden. Temperaturanomali i luften over havet Nedenfor finner du to kart som viser hvordan været var i Europa i juli 2025 og et tredje kart som viser temperaturanomalier i havoverflaten i Europa i juli 2025. Legg merke til at Norskehavet og de sentrale delene av Østersjøen reagerte ulikt på været denne måneden. Kart 1 Kart 2 Kart 3 Kilde: https://climatereanalyzer.org/research_tools/monthly_maps/output_png/era5-0p5deg_65.png Forrige fane PDF Neste fane Oppgave Hva er den mest sannsynlige årsaken til at Norskehavet og Østersjøen responderte så forskjellig på været denne måneden? Norskehavet var unormalt kaldt, og Østersjøen var unormalt varm. Dette reflekterer lufttemperaturen på land, der elvene som renner ut i de to havområdene, kommer fra. Norskehavet var unormalt kaldt, og Østersjøen var unormalt varm. Dette kommer delvis som følge av at elvene i Norge fikk veldig høy vannføring etter mye nedbør, og dette vannet kjølte ned havoverflaten. Situasjonen i Østersjøen var motsatt. Norskehavet var unormalt varmt, og Østersjøen var unormalt kald. Dette kommer delvis som følge av økt solinnstråling til Nordsjøen på grunn av lite skyer, og redusert solinnstråling til Østersjøen på grunn av mye skyer og nedbør. Norskehavet var unormalt varmt, og Østersjøen var unormalt kald. Dette kan komme av at Norskehavet har sterkere tidevannsstrømmer, som bidrar til oppvarmingen, mens Østersjøen har svakere strømmer, som fører til avkjøling.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Oppgave 4 · interaktiv · figur hos Udir
Sommerværet i Europa i 2025
Oppgave 4 – Sommerværet i Europa i 2025 Oppgave 4 av 6 til tema 1. Du skal svare på oppgaven nederst på siden. Breer i Alpene Nedenfor finner du to kart som viser hvordan været var i Europa i juli 2025. I området mellom Frankrike, Sveits, Østerrike og Nord-Italia ligger Alpene. I Alpene er det mange isbreer som man frykter skal forsvinne. Kart 1 Kart 2 Kilde: https://climatereanalyzer.org/research_tools/monthly_maps/output_png/era5-0p5deg_65.png Forrige fane PDF Neste fane Oppgave Hva har sannsynligvis skjedd med breene i Alpene i juli 2025, ut fra kartene ovenfor? De smeltet noe mindre enn de vanligvis gjør i juli. De smeltet noe mer enn de vanligvis gjør i juli. De smeltet like mye som de vanligvis gjør i juli.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Oppgave 5 · interaktiv
Sommerværet i Europa i 2025
Oppgave 5 – Sommerværet i Europa i 2025 Oppgave 5 av 6 til tema 1. Du skal svare på oppgaven nederst på siden. Marin hetebølge i Lofoten Dette er en plassholder for en oppgave. Oppgaven er ikke ferdiglaget. Plassholderen er bare for å vise tema og oppgavetyper. alternativ 1 alternativ 2 alternativ 3
Oppgave 6 · skrive · figur hos Udir
Sommerværet i Europa i 2025
Oppgave 6 – Sommerværet i Europa i 2025 Oppgave 6 av 6 til tema 1. Du skal svare på oppgaven nederst på siden. Dette er en skriveoppgave. Menneskelig påvirkning på været Nedenfor finner du to kart som viser hvordan været var i Europa i juli 2025. Kart 1 Kart 2 Kilde: https://climatereanalyzer.org/research_tools/monthly_maps/output_png/era5-0p5deg_65.png Forrige fane PDF Neste fane Oppgave Drøft om anomaliene i været i Europa i juli 2025 bare skyldes menneskelig aktivitet.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Oppgave 7 · interaktiv
Hav og klima i og rundt Nord-Atlanteren
Oppgave 7 – Hav og klima i og rundt Nord-Atlanteren Oppgave 1 av 6 til tema 2. Du skal svare på oppgaven nederst på siden. Marine hetebølger Marine hetebølger er perioder der havoverflatetemperaturen er høyere enn vanlig. Nedenfor er det fire påstander om marine hetebølger. Mye solinnstråling og redusert skydekke kan være årsaker til marine hetebølger. Svak vind, lite bølger og svake havstrømmer kan gi sterk lagdeling i havet. Dette er gunstige forhold for dannelse av marine hetebølger. I perioder med La Niña-forhold oppstår det ofte marine hetebølger. Marine hetebølger kan føre til svakere tropiske orkaner. Oppgave Hvilke påstander om marine hetebølger stemmer? påstand 1 og 2 påstand 1 og 3 påstand 2 og 3 påstand 2 og 4
Oppgave 8 · interaktiv · figur hos Udir
Hav og klima i og rundt Nord-Atlanteren
Oppgave 8 – Hav og klima i og rundt Nord-Atlanteren Oppgave 2 av 6 til tema 2. Du skal svare på oppgaven nederst på siden. Vil AMOC kunne kollapse? Informasjonen nedenfor vil du få bruk for i senere oppgaver i tema 2 også. AMOC Golfstrømmen utgjør den vestlige delen av den store subtropiske gyren i Nord-Atlanteren. Golfstrømmen eller Golfstrømsystemet er en del av den termohaline sirkulasjonen i Atlanterhavet. Den termohaline sirkulasjonen gir opphav til omveltningssirkulasjonen i Atlanterhavet, kjent som Atlantic Meridional Overturning Circulation (AMOC) på engelsk. AMOC er et viktig system av havstrømmer i Atlanterhavet. Dette systemet fungerer som en gigantisk varmepumpe: Varmt overflatevann strømmer nordover, blir avkjølt, synker ned i dypet og strømmer så sørover igjen. Denne sirkulasjonen er helt avgjørende for klimaet vårt, spesielt i Nord-Europa. Et 3D-blikk på havsirkulasjonen i Atlanterhavet sett fra 26 grader nord. I øvre lag frakter Golfstrømmen varmt vann nordover. Den subtropiske gyren sirkulerer med klokken, og den subpolare gyren sirkulerer mot klokken. Vertikalt kjøles varmt overflatevann ned og synker som en del av omveltningssirkulasjonen (AMOC). (Grafikk: J. Skrefsrud / H. Asbjørnsen. Kilde: Asbjørnsen, 2023) En rekke forskere har brukt klimamodeller for å undersøke hvordan AMOC vil endre seg med en dobling av CO2 i atmosfæren, hvor den globale oppvarmingen fører til at innlandsisen på Grønland smelter. Modellen har blant annet gitt resultatet vi ser i figuren nedenfor. Endringer i årlig gjennomsnittlig temperaturendring i en tenkt framtid der CO2-nivåene er doblet og AMOC har kollapset fullstendig. Kilde: Liu et al., 2017. I dag er forskerne uenige om hvor sårbar AMOC er for klimaendringer. La oss se på argumentene: De bekymrede forskerne peker på at global oppvarming kan forstyrre AMOC på to måter: For det første gjør varmere hav at vannet blir lettere og dermed vanskeligere synker ned. For det andre fører smelting av is på Grønland til mer ferskvann i havet. Siden ferskvann er lettere enn saltvann, kan dette hindre dypvannsdannelsen som driver sirkulasjonen. Noen forskere frykter at hvis vi når et bestemt punkt, et vippepunkt, kan hele systemet kollapse relativt raskt. En nederlandsk studie viser at hvis dette skjer, kan temperaturen i Bergen falle med opptil 30 grader. På den andre siden mener flere norske forskere at frykten er overdrevet. De peker på to hovedgrunner: For det første drives Golfstrømmen hovedsakelig av vind og jordens rotasjon – krefter som vil fortsette uansett. For det andre viser de til at studiene som varsler om kollaps, bruker urealistiske mengder ferskvann i sine modeller. Det forskerne er enige om, er at AMOC sannsynligvis vil svekkes med omkring 30 prosent innen år 2100 hvis vi fortsetter med høye CO2-utslipp. Forskerne er altså uenige om hvor dramatisk situasjonen er, men de er enige om at klimaendringene påvirker havsirkulasjonen, og at dette er noe vi må ta på alvor. PDF Oppgave Hvorfor kan global oppvarming føre til at AMOC (omveltningssirkulasjonen i Atlanterhavet) kollapser? Global oppvarming vil føre til økt fordamping og dermed økt salinitet i havvannet. Dermed vil alt vannet få like høy densitet, og sirkulasjonen vil kollapse. Global oppvarming vil føre til at innlandsisen på Grønland smelter. Dermed tilføres det mye kaldt ferskvann i havet, noe som kan få sirkulasjonen til å kollapse. Global oppvarming vil føre til økt nedbør i form av regn i de nordlige delene av Atlanterhavet. Dermed kan det ikke dannes sjøis, og dette vil føre til at det ikke skjer noen dypvannsdannelse.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Oppgave 9 · interaktiv
Hav og klima i og rundt Nord-Atlanteren
Oppgave 9 – Hav og klima i og rundt Nord-Atlanteren Oppgave 3 av 6 til tema 2. Du skal svare på oppgaven nederst på siden. Været langs vestkysten av Norge Fullfør setningen nedenfor slik at den gir en riktig beskrivelse at hva som vil skje med med været langs vestkysten av Norge dersom Den nordatlantiske strømmen stopper opp eller svekkes kraftig på grunn av global oppvarming. Vestkysten av Norge vil sannsynligvis få la stå tom lavere lik høyere temperatur og la stå tom mer nesten like mye mindre nedbør.
Oppgave 10 · interaktiv
Hav og klima i og rundt Nord-Atlanteren
Oppgave 10 – Hav og klima i og rundt Nord-Atlanteren Oppgave 4 av 6 til tema 2. Du skal svare på oppgaven nederst på siden. AMOC og sirkulasjonen i Nord-Atlanteren Les påstandene om AMOC og sirkulasjonen i Nord-Atlanteren i tabellen nedenfor. Kryss av for om påstandene i tabellen er riktige eller feil. Kryss av for om påstandene i tabellen er riktige eller feil. Riktig Feil Golfstrømmen går hele veien fra Karibia og inn i Norskehavet. AMOC er overflatestrømmer drevet av vind. Golfstrømsystemet er et vertikalt sirkulasjonssystem i havet. De subtropiske gyrene drives av både storstilte vindsystemer og gravitasjonskrefter i havet. AMOC kan stoppe opp uten at den subtropiske gyren stopper opp.
Oppgave 11 · skrive · figur hos Udir
Hav og klima i og rundt Nord-Atlanteren
Oppgave 11 – Hav og klima i og rundt Nord-Atlanteren Oppgave 5 av 6 til tema 2. Du skal svare på oppgaven nederst på siden. Dette er en skriveoppgave. AMOC og modeller Klimaforskere modellerer ulike tilstander av AMOC Forskere har identifisert fire forskjellige stabile tilstander for AMOC: Avslått: ingen dypvannsdannelse i Nord-Atlanteren Svak: konveksjon hovedsakelig sør for 55° N Dagens: dypvannsdannelse i Labradorhavet, Grønlandshavet og Norskehavet Sterk: konveksjon som strekker seg inn i Arktis Figur 1 nedenfor presenterer to figursett som viser modellerte data for de fire tilstandene. a, b, c og d viser maksimal isutbredelse (grå linje) og i tillegg hvor dypt konveksjonen i havet går, altså hvor dypt blandingslaget går. e, f, g og h viser styrken på AMOC i Sv (Sverdrup). Positive verdier betyr at strømmen er nordgående, mens negative verdier betyr at strømmen er sørgående. Figur 1 er hentet fra Willeit, M. og Ganopolski, A. (2024). Generalized stability landscape of the Atlantic meridional overturning circulation. Earth System Dynamics, 15(6), 1417–1434. https://doi.org/10.5194/esd-15-1417-2024 Forskerne undersøkte hvordan AMOC reagerer på endringer i atmosfærisk CO2-konsentrasjon og ferskvannstilførsel til Nord-Atlanteren. Generelt fant de at høyere CO2-nivåer favoriserer sterkere AMOC-tilstander økt ferskvannstilførsel svekker AMOC Figur 2 nedenfor viser sammensettinger av CO2-nivåer og ferskvannstilførsel ved de ulike stabile tilstandene av AMOC. Den horisontale aksen viser styrken på ferskvannstilførselen, og den vertikale viser CO2-nivåene i atmosfæren. Fargekoden angir hvor sterke havstrømmer det er (gitt i Sv) i de ulike stabile AMOC-tilstandene. Prikken markerer ingen endring i ferskvannstilførsel og førindustriell verdi av CO2. Figur 2 er hentet fra Willeit, M. og Ganopolski, A. (2024). Generalized stability landscape of the Atlantic meridional overturning circulation. Earth System Dynamics, 15(6), 1417–1434. https://doi.org/10.5194/esd-15-1417-2024 PDF Nedenfor finner du fire påstander om de ulike AMOC-tilstandene. To av påstandene er sanne, og to er usanne. Når AMOC er avslått, er det ingen dypvannsdannelse i Nord-Atlanteren. En sterk AMOC oppstår bare dersom CO2-nivåene er lavere enn 280 ppm. Ved høye CO2-konsentrasjoner (over 400 ppm) krever en sterk AMOC-tilstand en større negativ ferskvannstilførsel for å være stabil enn de andre tilstandene. Sjøisutbredelsen i Nord-Atlanteren er størst i den sterke AMOC-tilstanden. Oppgave Du skal gjøre rede for de to påstandene som du mener er sanne. Begrunn svaret ditt med utgangspunkt i figurene ovenfor.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Oppgave 12 · skrive
Hav og klima i og rundt Nord-Atlanteren
Oppgave 12 – Hav og klima i og rundt Nord-Atlanteren Oppgave 6 av 6 til tema 2. Du skal svare på oppgaven nederst på siden. Dette er en skriveoppgave. AMOC og paleoklimatiske data Kilder til paleoklimatiske data Figur 3 er hentet fra NOAA, https://www.noaa.gov/climate. PDF Oppgave Ta utgangspunkt i figur 3 ovenfor og vurder hvordan de tilgjengelige paleoklimatiske dataene kan brukes til å si noe om hvordan AMOC har variert gjennom ulike tider.
Oppgave 13 · interaktiv
Tolkning og presentasjon av feltdata
Oppgave 13 – Tolkning og presentasjon av feltdata Oppgave 1 av 5 til tema 3. Du skal svare på oppgaven nederst på siden. Tolkning av CTD-data NB: Denne oppgaven er ikke fullstendig, men gir et bilde av hvordan oppgaven kan se ut. Det mangler aktuelle grafer. En CTD er et elektronisk måleinstrument som brukes i havet for å måle grunnleggende egenskaper i vannsøylen. Navnet er en forkortelse for de engelske ordene Conductivity (konduktivitet/ledningsevne), Temperature (temperatur) og Depth (dybde). Et CTD-instrument har sensorer som måler konduktivitet: vannets evne til å lede elektrisk strøm. Dette målet brukes til å beregne saltholdigheten (saliniteten) i vannet. Saltvann leder strøm bedre enn ferskvann. temperatur: vanntemperaturen på ulike dybder trykk: det hydrostatiske trykket i vannet. Dette trykket øker jevnt med dybden og brukes til å bestemme nøyaktig hvor dypt instrumentet er. En CTD er et av de viktigste verktøyene innenfor oseanografi (havforskning). En CTD kan brukes fra forskningsskip, på bøyer som er forankrede eller frittflytende, eller på autonome farkoster. Klassen din har fått tilgang på data fra en CTD som har vært brukt på et havforskningstokt gjennom store deler av Atlanterhavet. Du har fått tildelt profilene nedenfor. På eksamen vil det være en figur her med tre grafer som viser vertikale profiler av temperatur, salinitet og tetthet. I hvilken del av Atlanterhavet er disse dataene samlet inn? Oppgave Klikk på sirkelen som viser hvor CTD-dataene er samlet inn.
Oppgave 23 · interaktiv
Havvindutbygging i Nordsjøen
Oppgave 23 – Havvindutbygging i Nordsjøen Oppgave 6 av 8 til tema 4. Du skal svare på oppgaven nederst på siden. Naturfarer og ekstremvær i Nordsjøen Dette er en plassholder for en oppgave. Oppgaven er ikke ferdiglaget. Plassholderen er bare for å vise tema og oppgavetyper. En interaktiv oppgave om hvordan ekstremvær kan være en utfordring for infrastruktur knyttet til havvindparker alternativ 1 alternativ 2 alternativ 3
Oppgave 24 · skrive
Havvindutbygging i Nordsjøen
Oppgave 24 – Havvindutbygging i Nordsjøen Oppgave 7 av 8 til tema 4. Du skal svare på oppgaven nederst på siden. Dette er en skriveoppgave. Værvarsling Dette er en plassholder for en oppgave. Oppgaven er ikke ferdiglaget. Plassholderen er bare for å vise tema og oppgavetyper. Skriveoppgave om værvarsling i tilknytning til utvinning av energi i Nordsjøen
Oppgave 25 · skrive
Havvindutbygging i Nordsjøen
Oppgave 25 – Havvindutbygging i Nordsjøen Oppgave 8 av 8 til tema 4. Du skal svare på oppgaven nederst på siden. Dette er en skriveoppgave. Bærekraftig energiutvinnelse Dette er en plassholder for en oppgave. Oppgaven er ikke ferdiglaget. Plassholderen er bare for å vise tema og oppgavetyper. Skriveoppgave om bærekraftig utvinnelse av energi.
Eksamen · REA3043
Eksempeloppgave
Sommerværet i Europa 2025 · Hav og klima i og rundt Nord-Atlanteren · Tolkning og presentasjon av feltdata · Havvindutbygging i Nordsjøen