Eksamen · REA3043

Øv baklengs

Værkart og polarfront · Kryosfære og modeller · Tilpasning og energi · Felt i hav, luft og is

  1. Oppgave 1 · interaktiv

    Hvilken vindretning er mest sannsynlig ved X?

    Oppgave 1 — Værkart
    
    Et synoptisk bakkekart viser et lavtrykk vest for Stad, merket L 976 hPa. Et høytrykk ligger over Sentral-Europa, 1032 hPa. Isobarene er tette mellom L og kysten av Vestlandet.
    
    Et sted i Nordland er merket X, nordøst for lavtrykkssenteret når senteret treffer land.
    
    Hvilken vindretning er mest sannsynlig ved X?
    
    A  Fra sørvest.
    B  Fra nordøst.
    C  Fra sørøst.
    D  Fra nordvest.
  2. Oppgave 2 · interaktiv

    To påstander:

    Oppgave 2 — Lokale og regionale systemer
    
    To påstander:
    
    1  En polarfrontsyklon får varm sektor når kaldfronten tar igjen varmfronten.
    2  Sjøbris om ettermiddagen blåser fra hav mot land fordi landjorda varmes raskere enn havet.
    
    Hvilke påstander er sanne?
    
    A  Bare 1.
    B  Bare 2.
    C  Begge.
    D  Ingen.
  3. Oppgave 3 · interaktiv

    Likevektslinjen (ELA) på en dalbre

    Oppgave 3 — Kryosfæren
    
    Likevektslinjen (ELA) på en dalbre
    
    A  er grensen mellom akkumulasjon oppe og ablasjon nede i samme år.
    B  er den linjen innlandsisen nådde i Weichsel.
    C  er der permafrosten tiner til to meters dyp.
    D  er der havis blir flerårig.
  4. Oppgave 4 · interaktiv

    Hvilken setning er mest presis?

    Oppgave 4 — Numeriske modeller
    
    Hvilken setning er mest presis?
    
    A  Et ensemble er mange kjøringer med litt ulike startvilkår. Sprik etter dag 5–8 er lav tillit, ikke at «modellen tar feil».
    B  Parametrisering betyr at superdatamaskinen gjetter været uten fysikk.
    C  Gridcellen løser skyer på 100 m når globalmodellen har 25 km rute.
    D  En klimamodell og et værvarsel er samme produkt, bare med annen farge.
  5. Oppgave 5 · interaktiv

    Clausius–Clapeyron

    Oppgave 5 — Naturfarer og klima
    
    Clausius–Clapeyron-relasjonen sier at mettet vanndamptrykk øker med om lag 7 % per grad. Hva følger for ekstremnedbør i Norge?
    
    A  Vestlandet får 7 % mer årsnedbør, jevnt fordelt.
    B  Når en atmosfærisk elv treffer fjell, kan intensiteten i enkeltshendelser øke mer enn middelnedbøren.
    C  Det slutter å regne på Østlandet fordi all fukt faller i vest.
    D  Orkaner fødes i Oslofjorden når sjøen når 20 °C.
  6. Oppgave 6 · skrive

    Kutt og tilpasning

    Oppgave 6 — Konsekvenser og tilpasning
    
    En kystkommune i Nordland har fått rødt farevarsel for stormflo og har eldre trehus i 100-års flomsonen.
    
    Drøft ett utslippskutt og ett tilpasningstiltak. Si hvem som betaler, og hva tiltaket ikke løser.
    
    Skriv 8–12 setninger. Henvis til fysikk (havnivå, stormflo) og til minst én etat eller kilde du ville brukt (NCCS, Kartverket, MET).
  7. Oppgave 7 · skrive

    Maks én side.

    Oppgave 7 — Energi fra hav og luft
    
    Effekten i en vindturbin skaleres omtrent med v³. Et felt på kysten har middelvind 8 m/s. Et felt lenger til havs har 10 m/s.
    
    a) Omtrent hvor mye mer effekt gir 10 m/s enn 8 m/s, alt annet likt?
    b) Drøft én økologisk eller samfunnsmessig kostnad ved å flytte parken til havs.
    
    Maks én side.
  8. Oppgave 8 · skrive

    Ikke skriv «vi måler vær».

    Oppgave 8 — Felt i atmosfæren
    
    Du skal teste hypotesen «pålandsvind og temperaturfall ved kai bygger seg etter lunsj».
    
    Skriv en feltplan: to punkt, tid, instrument, usikkerhet, HMS og hva slags konklusjon én dag kan og ikke kan bære.
    
    Ikke skriv «vi måler vær».