Vulkaner og jordskjelv

Ved midthavsrygg og transformgrense er skjelvene grunne. Ved subduksjon går havbunnen ned, og skjelvene kan sitte dypt. Der kombineres ofte vulkan, store jordskjelv og tsunami fra havbunnsløft. Indonesia og Japan har et annet risikobilde enn Norge.

Der platene synker, bygges vulkanen

1Askesøyle

1. 1Eksplosiv vulkan over synkende havbunn. Annet risikobilde enn intraplate-Norge.

Norge ligger inne på den eurasiske platen. Skjelvene våre er intraplate: gamle svakhetssoner som slipper spenning sjelden, men ikke aldri. Oslo-graben, kyst-Norge, Nordland, og ryggen ved Jan Mayen og Svalbard. Dette er ikke Stillehavets subduksjon. Norge er likevel blant de mest skjelvaktive områdene i Nord-Europa. Bare et fåtall skjelv har gitt bygningsskade.

Oslofjordskjelvet 23. oktober 1904 er det største kjente i Oslo-området, magnitude 5,4 (Bungum et al., 2009). Episenteret er lagt til Kattegat, ca. 25 km sør for Hvaler. Ingen omkom i Oslo. Lurøy i Nordland 1819, ca. magnitude 5,8, viser at Nordlandskysten også har potensial (NORSAR, u.å.). I Norge dreper skred og flom langt flere enn skjelv. Det er et risikoargument, ikke at vi er uten jordskjelv.

Vulkaner

Magma dannes der mantelberg delvis smelter: ved rygger (dekompresjon), ved subduksjon (vann senker smeltepunktet), og ved hotspot (ekstra varme). Ved spredning: basalt, ofte effusiv. Ved subduksjon: andesitt og ryolitt, ofte eksplosiv, med pyroklastisk strøm. Farer: lava, pyroklastisk strøm, aske, lahar og gass.

De fleste vulkaner sitter på plategrenser. Unntaket er hotspot. En langvarig, varm sone under platen leverer magma mens platen glir over. Hawaii-kjeden blir eldre og mer erodert mot nordvest: Kauai ca. 5,5 millioner år, Big Island yngre enn 0,7 millioner år og fortsatt aktiv (USGS, u.å.). Øykjeden er platens kjølvann. Senere forskning diskuterer om hotspoter er dype og faste.

Norsk fastland har ingen aktive vulkaner. Oslofeltets magmatisme er perm, ikke en varslingsrelevant vulkan. Jan Mayen og Island ligger på Den midtatlantiske ryggen. Beerenberg er Norges eneste aktive vulkan over havet, 2277 m. Siste utbrudd i 1985 (Norsk Polarinstitutt, u.å.). Island og Azorene ligger nær ryggen og har hotspot-preg.

Naturfarer i geosfæren: Åknes

Åknes ligger på vestsiden av Sunnylvsfjorden i Stranda. Fjellet har vært kjent som ustabilt siden 1960-tallet. NVE definerer fire scenarioer: D ca. 2,4 mill. m³ (årlig sannsynlighet 1/200), C ca. 7,4 mill. m³ (1/100), B ca. 9,7 mill. m³ (om lag 1/600), A totalt 31 mill. m³ (om lag 1/12 000, inngår ikke i beredskap). Samlet årlig sannsynlighet om lag 1/60 (NVE, 2026).

Overvåking: GPS, totalstasjon, ekstensometer, laser, borehull, satellitt-radar og meteorologi (NVE, u.å.). Et skred kan gi flodbølge i Storfjord-systemet. Sikring av hele fjellet er urealistisk. Tiltaket er overvåking, varsling og evakuering.

Tafjord 7. april 1934 viser hvorfor. Ca. 3 mill. m³ fjell, 40 omkomne, bølger inntil 61 høydemeter. Sprekken var kjent i tiår. Båter ble dratt opp, men ikke folkene. Overvåking stopper ikke skredet. Den gir tid til å flytte folk.

Storegga er skred, ikke plategrense

Norske tsunamier er nesten alltid skred i fjord, innsjø eller kontinentalskråning, ikke subduksjon. Globale katastrofetsunamier ved Chile, Japan og Indonesia kommer fra havbunnsløft ved plategrense.

Storeggaskredet gikk for ca. 8150 år siden. Volum 2400–3200 km³, bakvegg 310 km, utløp 810 km (Haflidason et al., 2004). Massene er morene i veksling med myk leire på kontinentalskråningen. Skredet utviklet seg retrogressivt på slak helling, ned mot 0,3°, som et kvikkleireskred under vann. Et jordskjelv kan ha vært første impuls. Selve hendelsen er skråningssvikt i sediment, ikke en plategrense som røk.

Ormen Lange ligger i kanten av skredgropa. Undersøkelsene konkluderte med stabil skredkant. Feltet har vært i produksjon fra 2007. Storegga forklarer tsunami og skred i hydrosfæren. Den forklarer ikke hvor platene møtes.

Viktige begreper

episenter

punktet på overflaten rett over bruddet; energien spres som seismiske bølger.

hotspot

langvarig magmakilde under platen; platen glir over og kan lage øykjede

intraplate

skjelv inne på en plate, ikke ved aktiv grense; Norge er slikt

tsunami

i Norge nesten alltid fra skred i fjord, innsjø eller skråning, ikke fra subduksjon