Hva det er
Hydrologi er vannet på landjorden. Kretsløpet har tilførsel, lager og tap. Nedbør treffer feltet. Vannet lagres i snø, mark, grunnvann, innsjø, myr og elveløp. En del går tilbake til lufta som evapotranspirasjon. Resten renner til havet i elv og som grunnvann. Havet er magasin og mottaker. Du skal følge ferskvannssporet.
Energi styrer fase: snø eller regn, smelting, fordamping. Tyngdekraft styrer strøm. Vegetasjon og jord styrer hvor mye som infiltrerer, og hvor mye som blir flomtopp. Berg, løsmasse og relieff er røret og filteret.
Når jorda er mettet, kan ny nedbør ikke tas opp. Da blir avrenningen rask, på overflaten. Snø er den faktoren som sterkest forsinker avrenningen i mange norske felt. Den lagrer vinterens nedbør og slipper den som vårflom.
Vannføring er volum per tid i et tverrsnitt. Hydrogrammet er vannføring mot tid. Bratt, spiss topp betyr lite magasin, bratt felt, tette flater eller intens regn. Bred, sen topp betyr stor sjøprosent, slakt felt, eller snøsmelting over uker.
Flom er unormalt høy vannføring i vassdrag. Det er ikke overvann i kjelleren, og det er ikke stormflo (NVE, u.å.). Regnflom treffer Vestlandet, kyst og små bratte felt, særlig høst og vinter. Snøsmelteflom treffer innland og fjell om våren. I 2018 kom stor vårflom i øvre Glomma, Gudbrandsdalslågen og Drammensvassdraget av smelting alene. Kombinasjonsflom er regn på snø, eller regn og smelting samtidig. Isgang er is som demmer, så brudd og flombølge.
Hydrologisk kretsløp
To hydrogram
Utløsningsmekanismer
Intens nedbør fyller feltet fortere enn det kan lagre. Mettet mark etter våt periode gir rask overflateavrenning. Tele stenger infiltrasjonen, så vannet renner oppå. Bekkelukking tar vannet ut av dagen. Magasin og kantvegetasjon forsvinner. Kulminasjonen kommer fortere. Tette flater i tettsted gjør det samme: tak og vei, urban flom, ofte utenfor det naturlige elveløpet.
Grøfting av myr senker markvann og hever flomtoppen nedstrøms. En demning kutter topp og flytter vann til vinteren. En asfaltert flate hever toppen og flytter den fram. Bland ikke virkningene.
Utfordringer i Norge i dag
Dalbunnene er eksponert. E6, jernbane, boliger og tettsteder ligger der elva alltid har gått. Varsel reduserer sårbarhet hvis folk flytter biler og åpner kulverter. Det reduserer ikke faren i elva.
NVE lager faresonekart for flom, vannstand ved gitt returperiode (NVE, u.å.). Kommunen skal bruke dem i arealplan. Varsom viser gult, oransje og rødt for flom. Kartene er oversikt, ikke fasit.
Hans 2023 i Innlandet
Mer intens nedbør øker utløsningsfaren for flom i mange felt. NVE legger klimapåslag inn i flomberegninger. Samfunnet planlegger allerede med et våtere kretsløp. Forebygging er kart, plan og sikring årene før. Sandsekker når elva stiger, er akutt tilpasning.
Viktige begreper
- hydrogram
- Vannføring mot tid. Bratt, spiss topp: lite magasin, bratt felt, tette flater eller intens regn. Bred, sen topp: stor sjøprosent, slakt felt, eller snøsmelting over uker.
- magasin
- Der vannet lagres i feltet: snø, mark, grunnvann, innsjø, myr og elveløp. Lite magasin gir spiss hydrogramtopp.
- flom
- Unormalt høy vannføring i vassdrag. Ikke overvann i kjelleren, og ikke stormflo.
Sjekk deg selv
Velg ett svar per spørsmål. Dette er VG3-nivå med et par steg mot universitet.
1. Hva betyr en bratt, spiss topp på hydrogrammet?
2. Hva er flom i geofag 1?
3. Hva registrerte NVE under ekstremværet Hans 7.–9. august 2023?
4. Hva skiller virkningen av en demning og en asfaltert flate?
Kildeliste
APA 7th. Henvisninger i teksten, for eksempel (Gerlach, 2011), peker hit. Offentlige etater og fagfellevurderte artikler er brukt foran populariserte sammendrag.
- Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. (2024). Evalueringsrapport etter uværet Hans. https://www.dsb.no/siteassets/rapporter-og-publikasjoner/rapporter/evalueringsrapport_hans.pdf
- Meteorologisk institutt. (2023). Over 100 år siden det har regnet så mye på Østlandet. https://www.met.no/nyhetsarkiv/over-100-ar-siden-det-har-regnet-sa-mye-pa-ostlandet
- Norges vassdrags- og energidirektorat. (u.å.). Flom. https://www.nve.no/naturfare/laer-om-naturfare/flom/
