Platetektonikk

Platene beveger seg fordi mantelen har langsomme strømmer. De kalles konveksjon og drives av varme fra jordas indre. Den viktigste trekkraften ved konvergens er likevel at kald, tett havbunn synker: slab pull. Farten er noen centimeter i året. Den midtatlantiske ryggen sprer i gjennomsnitt om lag 2,5 cm per år. Øst-Stillehavsryggen over 15 cm per år (NOAA, u.å.). GPS viser at dagens retning og fart stemmer med mønsteret over millioner av år.

Kontinental skorpe er vanligvis 30–50 km tykk og har lav tetthet. Havbunnsskorpe er 5–7 km tykk, tettere, og ingen er eldre enn 175 millioner år. Jorda har ikke endret størrelse vesentlig. Ny skorpe ved ryggene krever at skorpe ødelegges ved subduksjon.

Fire typer plategrenser

Divergerende grense: platene glir fra hverandre. Magma stiger, avkjøles og blir basaltisk havbunn. Island ligger på Den midtatlantiske ryggen: sprekker, lava og rifting. Jan Mayen ligger i samme ryggsystem.

Divergerende grense, sett i landskapet

1Ny skorpe i sprekken

1. 1Sprekking + magma. Skorpe lages, den ødelegges ikke her.

Konvergerende grense, hav mot kontinent: havbunnen er tettere og synker inn under kontinentet. Det kalles subduksjon. Trykk og temperatur øker. Berg kan smelte, og magma stiger. Vulkaner og dype jordskjelv. Andes er typeeksempelet.

Hav mot kontinent

1Renna · synk2Vulkanbue

1. 1Subduksjon: tettere havbunn under kontinentet.
2. 2Smelting og stigning. Dype skjelv i den synkende platen.

Konvergerende grense, kontinent mot kontinent: ingen av platene vil synke. Skorpa tykkes til mer enn 70 km, som i Himalaya der India møter Asia. Fjell, foldning og skyvedekker. Kaledonidene er Norges fossile versjon.

Transformgrense: platene glir sidelengs. Det lages ikke ny skorpe, og det ødelegges heller ikke skorpe. San Andreas beveger seg om lag 5 cm per år (USGS, u.å.). På havbunn forskyver transformene ryggen i sikksakk. Jordskjelv, lite vulkanisme.

Hva det har gjort med Norge

Norge ligger inne på den eurasiske platen, ikke på en aktiv plategrense. Grensen er midthavsryggen vest for oss. Norge er likevel blant de mest skjelvaktive områdene i Nord-Europa. Bare et fåtall skjelv har gitt bygningsskade (NORSAR, u.å.). Det er intraplate-skjelv: gamle forkastninger som reaktiveres, landheving etter istiden, og spredning i Norskehavet som setter platen under strekk.

Oslofeltet er en død rift, en paleorift. For om lag 310 millioner år siden sprakk skorpa opp fra Skagerrak til Østerdalen (NGU, u.å.). I perm: riftdal, strekk, store forkastninger og vulkaner. I dag ser vi graben, lava og dypbergart, og forkastningskanter mot grunnfjellet. Det er konsekvens av gammel indre bevegelse, ikke en aktiv plategrense.

Kaledonidene ble til for 400–500 millioner år siden, da landområder i dagens Europa kolliderte med Amerika og Grønland (NGU, u.å.). Store bergflak ble skjøvet som skyvedekker. Fjellene du går i, er erodert rot. Is og elv har skåret i kaledonsk struktur. De har ikke bygd den.

Jan Mayen ligger på ryggsystemet i Norskehavet. Ny havbunn, jordskjelv langs ryggen, vulkaner. Beerenberg er Norges eneste aktive vulkan over havet, 2277 meter. Siste utbrudd i 1985 (Norsk Polarinstitutt, u.å.).

Etter istiden reiste litosfæren seg. Det kalles isostasi. Marine avsetninger som ble lagt i fjord, ligger nå over havnivå. Marin grense er 0–220 m (NGU, u.å.).

Viktige begreper

litosfære

skorpe + øvre stive mantel, delt i plater

astenosfære

mykere sone platene glir på

konveksjon

langsomme mantelstrømmer drevet av indre varme

subduksjon

tettere havbunn synker under en annen plate