Bergarter og landformer

NGU skiller tre hovedtyper etter opprinnelse: magmatiske, sedimentære og metamorfe (NGU, u.å.). Magmatiske og metamorfe utgjør 90–95 prosent av jordskorpa. På overflaten er det likevel sediment og sedimentære lag du oftest går på.

Mohs er relativ riperhardhet. Kvarts er 7, diamant er 10. Mohs gjelder mineraler, ikke bergarter. En gneis kan ha myk glimmer og hard kvarts i samme håndstykke. Rip ett korn, ikke hele steinen.

Tre grupper, tre utseender

1Magmatisk2Sedimentær3Metamorf

1. 1Størknet magma eller lava. Dyp nede, dag oppe.
2. 2Fragmenter, utfelling eller organismer. Lagning.
3. 3Omdannet uten full smelting. Foliasjon er evidens.

Tre grupper

Magmatisk bergart er størknet magma eller lava. Sakte avkjøling nede gir store, synlige korn: dypbergart. Rask avkjøling oppe gir finkornet grunnmasse: dagbergart. Larvikitt er dypbergart, dannet for cirka 290 millioner år siden (NGU, u.å.). Rombeporfyr er dagbergart, Oslofeltets signatur: store rombeformede feltspatkrystaller i finkornet grunnmasse. NGU kaller dem tvillingbergarter. Forskjellen er avkjølingssted, ikke to ulike magmaer.

Sedimentær bergart kommer av fragmenter, utfelling eller organismer. Kambrosilur i Oslofeltet veksler mellom leirskifer og kalkstein. Kalkstein bruser med fortynnet saltsyre. Fossiler og lagning peker sedimentært.

Metamorf bergart er omdannet i fast tilstand, av trykk, temperatur eller fluider, uten full smelting. Gneis er en av Norges vanligste bergarter: stripet eller bølget, kornene synlige. I Sør-Norge er grunnfjellet eldre enn 900 millioner år. Foliasjon er evidens, ikke pynt. Metamorfose er ikke smelting. Smelting gir ny magmatisk bergart.

Bergartssyklusen

Syklusen er en modell. Piler i flere retninger, ingen fast start. Enhver bergart kan bli en annen. Ingen bergart må besøke alle stasjoner (USGS, u.å.). Indre varme driver smelting, magma og metamorfose. Forvitring, erosjon og avsetning driver overflateleddet. Diagenese lukker sediment til bergart.

Gneis i Østmarka har vært metamorf i mer enn 900 millioner år uten å bli magma. Larvikitt har vært dypbergart siden perm. Kambrosilur-kalk i Oslofeltet er svakt omdannet, ikke marmor. Å tolke inn i syklusen er å peke på stasjon, og på hvilken pil som er aktiv.

Relativ alder

Relativ alder er rekkefølge uten tall. Superposisjon: i uforstyrret lagrekke er det nederste eldst. Tverrsnitt: en gang, en pluton eller en forkastning er yngre enn det den skjærer. Oslofeltets permiske dypbergarter gjennomsetter kambrosilur. Riften er yngre enn havsedimentene.

Diskordans er et tidshull. Avsetning stoppet, erosjon tok bort, ny avsetning la seg oppå. Grunnfjell mot overliggende kambrosilur er en fundamental diskordans. Permisk lava over foldet kambrosilur i Oslofeltet er en annen. I skyvedekker kan eldre ligge over yngre. Da har tektonikk brutt premisset.

C-14 daterer organisk materiale, ikke kambrosilur, gneis eller larvikitt. Halveringstid 5730 år (Godwin, 1962). Rekkevidde cirka 50 000 år (Reimer et al., 2020). Etter mange halveringer er det for lite C-14 igjen. Gammel skorpe dateres med U–Pb i zirkon.

U-dal og V-dal

V-dal er elveerosjon: spisst tverrsnitt, elva graver i bunnen. U-dal er breerosjon: bratte sider og flat bunn. Isen plukker og skurer i hele tverrsnittet. Fjord er U-dal under havnivå. Sognefjorden er dyp U under hav. Gudbrandsdalen er U over hav, med elv i bunnen.

Mange norske daler er U med en liten V i bunnen. To generasjoner: isen bygde den store formen, elva graver nå. De fleste norske U-dalene er fossil form fra innlandsisen. Elva i bunnen er aktiv.

Hard gneis gir dyp og trang U-dal. Svakere berg gir bredere dal. Samme agent, ulik bergart. Samme bergart, ulik agent: elv gir V, is gir U.

Viktige begreper

mineral

naturlig, uorganisk fast stoff med definert kjemi og krystallstruktur; byggestein i bergarter

magmatisk

størknet magma eller lava; dyp nede, dag oppe

metamorf

omdannet i fast tilstand, uten full smelting

diskordans

tidshull: avsetning stoppet og/eller erosjon tok bort lag