Løsningsforslag
Hver oppgave vises med spørsmålet først, deretter fasit, forklaring og figurer.
Oppgave 1 · interaktiv
/ Tema 1 – Ekstremvær i Europa
/ Tema 1 – Ekstremvær i Europa Oppgave 1 Oppgave 1 – Ekstremvær i Europa Oppgave 1 av 6 til tema 1. Du skal svare på oppgaven nederst på siden. Værvarsling Nedenfor er et analysekart som viser en situasjon med et sterkt lavtrykk i Norskehavet. Dette lavtrykket vil nå fastlandet i Norge i løpet av dagen. Metrologene frykter at dette kan føre til ekstremvær med veldig kraftig vind. Et sted i Nordland er merket med «X». Analysekart Kilde: Meteorologisk institutt. Hentet fra https://www.met.no/vaer-og-klima/meteorologens-analysekart. Oppgave Hvilken vindretning vil det sannsynligvis være på stedet merket med «X» i Nordland når senteret i dette lavtrykket treffer land? Vinden vil komme fra nordøst. Vinden vil komme fra nordvest. Vinden vil komme fra nord. Vinden vil komme fra sørvest. Vinden vil komme fra øst.
Fasit
d — Vinden kommer fra sørvest
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Lavtrykket i Norskehavet spinner mot urviseren på nordlig halvkule. Luft strømmer inn mot senteret og bøyes til høyre. Når L treffer Nordland, ligger X sør for senteret.
Sør for et lavtrykk peker innsuget inn mot nord. Høyreavbøyningen gjør retningen sørvestlig: vinden kommer fra sørvest inn mot L. Det er Buys-Ballots regel i praksis — stå med ryggen mot vinden, lavtrykket til venstre.
Hvorfor de andre løsningene ikke er korrekt
- a Nordøst — Det er retningen nordøst for senteret, der lufta kommer inn fra land.
- b Nordvest — Nordvest hører nordsiden / baksiden av lavtrykket, ikke X sør for L.
- c Nord — Rett nordlig vind ville krevd at X lå øst for L, uten den sørvestlige innsugskomponenten.
- e Øst — Østlig vind ligger vest for senteret.
Tegn L, sett X sør for det, og tegn piler mot klokken. Retningen ved X leser du av pila — ikke av «vinden går mot lavtrykket» i rett linje.
Mot klokken inn mot L — X sør for senteret gir sørvest
Luft strømmer inn mot lavtrykket og bøyes til høyre. Resultatet er rotasjon mot klokken. Når senteret treffer Nordland, ligger X sør for L. Der peker innsuget inn mot nord og blir sørvestlig. Nordøst, nordvest og øst hører til andre sider av senteret. Oppgave 2 · interaktiv · figur hos Udir
/ Tema 1 – Ekstremvær i Europa
/ Tema 1 – Ekstremvær i Europa Oppgave 2 Oppgave 2 – Ekstremvær i Europa Oppgave 2 av 6 til tema 1. Du skal svare på oppgaven nederst på siden. Marine hetebølger En marin hetebølge er en periode med unormalt høye vanntemperaturer. Slike perioder kan vare fra noen dager til flere måneder. Marine hetebølger er et stadig mer vanlig fenomen i europeiske farvann, fra Barentshavet i nord til Middelhavet i sør, og utgjør en alvorlig trussel mot marine økosystemer. Marin hetebølge i Middelhavet I august 2024 var det marin hetebølge i Middelhavet. Nedenfor finner du to figurer som inneholder informasjon om denne marine hetebølgen. Figurene handler om temperaturer i havoverflaten og om temperaturanomalier i havoverflaten sommeren 2024. Referanseperioden er 1991–2020. Kilde: The Copernicus Climate Change Service (C3S). Hentet 16. oktober 2025 fra https://climate.copernicus.eu/esotc/2024/european-ocean#:~:text=Mediterranean%20marine%20heatwave-,Figure%2011.2.,-(Left)%20Daily%20sea (modifisert av Utdanningsdirektoratet). Oppgave Her er fem påstander om denne hetebølgen i Middelhavet i august 2024. Du skal avgjøre hvilke av dem som er sanne: I august 2024 var overflatetemperaturen i Middelhavet nesten 10 °C varmere enn det langsiktige gjennomsnittet. Den høyeste målte temperaturen i august 2024 var 28,67 °C, og dette er den høyeste temperaturen som er registrert i Middelhavet siden 1991. Slike hetebølger kommer oftest av økt vulkansk aktivitet på havbunnen, og dette var også tilfellet i Middelhavet i august 2024. Lite vind og fravær av skyer i en periode kan øke faren for at slike marine hetebølger oppstår. På grunn av havstrømmene i Middelhavet ble hele Middelhavet like hardt rammet av denne marine hetebølgen. Hvilke påstander er sanne? Påstand 1 og 4 er sanne. Påstand 2 og 3 er sanne. Påstand 2 og 4 er sanne. Påstand 4 og 5 er sanne. Påstand 1 og 5 er sanne.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
c — Påstand 2 og 4 er sanne
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Påstand 2 stemmer med figuren: 28,67 °C er rekorden i Middelhavet siden 1991. Påstand 4 er mekanismen: lite vind og klarvær øker innstrålingen og svekker blandingen, så varmen blir liggende i toppen.
En marin hetebølge er unormalt varmt overflatevann over dager til måneder. Den trenger varme inn og svak blanding ut. Vulkaner på havbunnen er ikke forklaringen.
Hvorfor de andre løsningene ikke er korrekt
- Påstand 1 — Anomalien er ikke «nesten 10 °C». Les fargeskalaen — den er lavere.
- Påstand 3 — Vulkanisme på bunnen driver ikke denne hetebølgen.
- Påstand 5 — Hele Middelhavet ble ikke like hardt rammet. Hetebølger er lokale.
Kryss av påstandene én for én mot figuren før du ser på bokstavkombinasjonene.
Lite vind og klarvær → varmen blir liggende i overflaten
En marin hetebølge er unormalt varmt overflatevann over dager til måneder. Solinnstråling varmer toppen. Svak vind og sterk sjiktning stenger blandingen, så varmen ikke trekkes ned. Vulkaner på bunnen er ikke forklaringen. Les fargeskalaen på Udir-figuren — anomalien er sjelden «nesten 10 °C». Oppgave 3 · interaktiv
/ Tema 1 – Ekstremvær i Europa
/ Tema 1 – Ekstremvær i Europa Oppgave 3 Oppgave 3 – Ekstremvær i Europa Oppgave 3 av 6 til tema 1. Du skal svare på oppgaven nederst på siden. Hetebølger i Spania Spania har de siste årene opplevd en økning i antall hetebølger, noe som har fått betydelige konsekvenser for både naturen og samfunnet. Urbanisering, klimaendringer og endringer i atmosfæresirkulasjon er blant faktorene som påvirker utviklingen. Oppgave Hvilken av følgende sammenhenger mellom årsak og virkning er mest korrekt i forbindelse med disse hetebølgene i Spania? Økt urbanisering fører til lavere temperaturer i byene, som reduserer risikoen for hetebølger. Økt global middeltemperatur bidrar til hyppigere hetebølger, som igjen kan føre til økt vannmangel og tørke. Økt vegetasjonsdekke i tørre områder fører til mer skogbranner, som igjen fører til mer ekstremvær og høyere dødelighet. Redusert solinnstråling på grunn av luftforurensning fører til mer intense hetebølger.
Fasit
b — Høyere global middeltemperatur → hyppigere hetebølger → tørke og vannmangel
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Årsak–virkning skal gå i én retning og være fysisk. Global oppvarming hever utgangspunktet, så hetebølger kommer oftere. Hete tørker jorda og øker fordamping, og Spania får vannmangel.
Hvorfor de andre løsningene ikke er korrekt
- a — Urbanisering kjøler ikke byer. Byer blir varmere (varmeøy).
- c — Mer vegetasjon gir ikke mer skogbrann som hovedlenke.
- d — Luftforurensning som reduserer solinnstråling gir ikke sterkere hetebølge.
Oppgave 4 · interaktiv · figur hos Udir
/ Tema 1 – Ekstremvær i Europa
/ Tema 1 – Ekstremvær i Europa Oppgave 4 Oppgave 4 – Ekstremvær i Europa Oppgave 4 av 6 til tema 1. Du skal svare på oppgaven nederst på siden. Tropiske orkaner Kartet nedenfor viser utviklingen av den tropiske orkanen Gabrielle i Atlanterhavet september 2025, både hvilken bane den fulgte, og hvordan intensiteten utviklet seg. Orkanen startet i havet utenfor Vest-Afrika og bevegde seg nordvestover mot Bahamas, før den svingte i en mer nordøstlig retning mot Europa. Den gjorde en del skade på Asorene, men var svekket og gjorde lite skade på fastlandet. Det er uvanlig at slike tropiske sykloner når Europa. Orkanen Gabrielle Kilde: Wikipedia. Hentet 2. februar 2026 fra https://en.wikipedia.org/wiki/Hurricane_Gabrielle_(2025). Oppgave Hva er den viktigste årsaken til at sterke tropiske sykloner sjelden forekommer i Europa? For at de tropiske syklonene skal nå Europa, må de gå i en bane østover. Denne retningen gjør at corioliseffekten blir forsterket så mye at den overstiger trykkgradientkraften, og da dør orkanen ut. Dette ser vi på kartet for orkanen Gabrielle – straks orkanens bane svinger østover, svekkes orkanen. Når de tropiske syklonene kommer langt nok nord, blir de tatt av vestavindene og ført mot Europa. Vestavindene blåser hardt nok til at de svekker eller løser opp syklonen helt før den når Europa. Når en tropisk syklon kommer langt nok nord, vil den etter hvert komme over kaldere havområder. Syklonen mister da energitilførsel og dør ut. Slike stormer kan kun nå Europa i de årene der overflatetemperaturen er mye høyere enn normalt.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
c — Syklonen mister varmt hav langt nord og dør ut
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Tropiske sykloner er varmemotorer. De trenger hav over omtrent 26 °C. Når Gabrielle svinger mot Europa, kommer den over kaldere vann. Latent varme forsvinner, og stormen fylles igjen.
At den gjorde lite skade på fastlandet, er konsekvensen av den døende motoren — ikke at coriolis «ble for sterk» eller at vestavinden rev den i stykker.
Hvorfor de andre løsningene ikke er korrekt
- a — Coriolis overstiger ikke trykkgradienten fordi banen går øst. Coriolis trengs for å spinne, den slår ikke av orkanen.
- b — Vestavinden kan styre banen, men den er ikke hovedgrunnen til at sterke tropiske sykloner sjelden når Europa.
Motoren er varmt hav, ikke coriolis eller vestavind
En tropisk syklon lever av latent varme fra hav over ca. 26 °C. Langt nord blir havet for kaldt, energitilførselen stopper, og stormen fylles igjen. Vestavinden kan styre banen, og coriolis trengs for å spinne — men det er tapet av varmekilden som gjør at sterke tropiske sykloner sjelden når Europa. Oppgave 5 · interaktiv
/ Tema 1 – Ekstremvær i Europa
/ Tema 1 – Ekstremvær i Europa Oppgave 5 Oppgave 5 – Ekstremvær i Europa Oppgave 5 av 6 til tema 1. Du skal svare på oppgaven nederst på siden. Jetstrømmer og kuldeperioder Sterke og langvarige kuldeperioder er ekstremvær som utgjør en stor fare for mennesker i hele Europa. Banen til den polare jetstrømmen kan være en årsak til slike kuldeperioder. Banen til den polare jetstrømmen vil sannsynligvis bli påvirket av global oppvarming. Oppgave Hvordan vil global oppvarming påvirke hyppigheten av kuldebølger i Europa? Økt global temperatur vil sannsynligvis føre til flere og mer langvarige kuldebølger. Økt global temperatur vil sannsynligvis ikke påvirke kuldebølgene. Økt global temperatur vil føre til færre kuldebølger, og de kuldebølgene som kommer, vil vare kortere.
Fasit
a — Flere og mer langvarige kuldebølger
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Oppgaven peker på at den polare jetstrømmen endrer bane når Arktis varmes: slakkere temperaturgradient, mer meandrerende jet og blocking. Da kan kald polarluft ligge over Europa lenger.
Dette er Udirs nøkkel for denne oppgaven. Den er ikke det samme som IPCC-hovedfunnet om færre kuldeekstremer globalt. Her skal du følge jet/blocking-argumentet i teksten og figuren.
Hvorfor de andre løsningene ikke er korrekt
- b–e — De andre alternativene følger ikke av «jeten svinger mer». Udir teller a.
Les hva oppgaven faktisk spør om: konsekvensen av endret jetbane, ikke det globale IPCC-sammendraget.
To grunnformer
Zonal form: nesten rett vest–øst, parallelt med breddegradene. Meridional form, eller bølgeform: jetstrømmen svinger i store bølger mot nord og sør. Det er Rossby-bølger. En rygg peker mot polene. En tråg peker mot ekvator. Oppgave 6 · skrive · figur hos Udir
/ Tema 1 – Ekstremvær i Europa
/ Tema 1 – Ekstremvær i Europa Oppgave 6 Oppgave 6 – Ekstremvær i Europa Oppgave 6 av 6 til tema 1. Du skal svare på oppgaven nederst på siden. Ekstremværet Gyda og atmosfæriske elver 12. og 13. januar 2022 førte ekstremværet Gyda til store skader i Norge. Dette ekstremværet ble omtalt som en atmosfærisk elv. Prognosekart Farevarsel Prognosekartet nedenfor ble laget mandag 10.01.22 og viser prognosen for onsdag 12.01.22. Blå farge viser fuktighet i atmosfæren. Mørk blå farge viser mer fuktighet enn lys blå farge. Kilde: Norum, H. (2022, 14. januar). Ekstremvær som «Gyda» vil gi enda mer regn i framtida. NRK. Hentet 16. februar 2026 fra https://www.nrk.no/norge/ekstremvaer-som-_gyda_-vil-gi-enda-mer-regn-i-framtida-1.15809578 Forrige fane Neste fane Oppgave Ta utgangspunkt i prognosekartet og farevarselet. Gjør rede for hvorfor Meteorologisk institutt varslet ekstreme nedbørsmengder på Vestlandet og i Trøndelag i forbindelse med Gyda.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
Gyda er en smal, fuktig luftstrøm fra varmt hav inn mot Vestlandet — orografisk ekstremnedbør.
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Skriv om værsituasjonen, ikke om hvorfor Met sender farevarsel generelt. Prognosekartet viser en smal, mørk fuktig tunge. Farevarselet peker på samme slengen.
Det er en atmosfærisk elv (ordet er ikke påkrevd): fukt fra varmt hav presses mot fjellene, heves og gir ekstremnedbør i en smal sone.
Slik bygger du svaret
- Beskriv hva kartet viser: fuktighet, retning, hvor den treffer kysten.
- Koble til orografisk heving mot Vestlandet og Trøndelag.
- Bruk både prognosekartet og farevarselet som kilder — navngi dem.
- Hold deg til denne situasjonen. Ikke skriv en generell essay om ekstremvær.
Smal fuktig strøm + orografisk heving = ekstremnedbør
En atmosfærisk elv er en smal korridor med svært fuktig luft fra varmt hav. Når den treffer Vestlandet, tvinges den opp. Lufta avkjøles, vanndampen kondenserer, og nedbøren blir ekstrem i en smal sone. Det er værsituasjonen Met varsler — ikke «farevarsel generelt». Oppgave 7 · interaktiv · figur hos Udir
/ Tema 2 – Våre nære havområder og feltdata
/ Tema 2 – Våre nære havområder og feltdata Oppgave 7 Oppgave 7 – Våre nære havområder og feltdata Oppgave 1 av 6 til tema 2. Du skal svare på oppgaven nederst på siden. Havets tetthet Eksperiment i klasserommet Kilde: Mirjam Glessner, Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Læreren din har sagt at det er viktig at du forstår prosessene om havets tetthet for å forstå prosessene i Grønlandshavet. Du har derfor fått plassert to glass foran deg med romtemperert vann. Det ene glasset er ferskvann, og det andre er saltvann, men du vet ikke hvilket glass som inneholder ferskvann eller saltvann. Så blir det plassert en tesil i hvert glass. Denne tesilen inneholder en isbit av ferskvann som er farget med konditorfarge. Resultatet ser du i bildet til høyre. Oppgave Hvilken påstand om eksperimentet er riktig? Glasset til venstre må inneholde ferskvann fordi det kalde smeltevannet legger seg langs bunnen. Glasset til høyre må inneholde ferskvann fordi smeltevannet fra tesilen blander seg godt med ferskvannet. Det er umulig å si hvilket glass som inneholder ferskvann, basert på disse to bildene.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
a — Glasset der fargen synker er ferskvann
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Kaldt smeltevann er tettere enn romtemperert ferskvann og synker. I saltvann er det samme smeltevannet lettere enn det salte og blir liggende oppå.
Derfor: farge langs bunnen = ferskvann. Farge i toppen = saltvann.
Hvorfor de andre løsningene ikke er korrekt
- Motsatt glass — Hvis du bytter om, har du glemt at salt gjør vann tyngre enn kaldt ferskvann.
Kaldt ferskvann synker i ferskvann, flyter på saltvann
Kaldt smeltevann er tyngre enn romtemperert ferskvann og synker — fargen legger seg langs bunnen. I saltvann er det samme smeltevannet lettere enn det salte og blir liggende oppå. Glasset der fargen går til bunns, er derfor ferskvann. Oppgave 8 · interaktiv
/ Tema 2 – Våre nære havområder og feltdata
/ Tema 2 – Våre nære havområder og feltdata Oppgave 8 Oppgave 8 – Våre nære havområder og feltdata Oppgave 2 av 6 til tema 2. Du skal svare på oppgaven nederst på siden. Temperatur-salinitetsdiagram (T-S-diagram) Havet består av ulike vannmasser som har karakteristiske verdier for temperatur og salinitet. Disse egenskapene gir hver vannmasse et unikt «fingeravtrykk», slik at vi kan spore hvor vannet kommer fra, og hvordan det beveger seg. For å sammenligne vannmasser brukes ofte et temperatur-salinitetsdiagram (T-S-diagram), hvor salinitet plottes på x-aksen og temperatur på y-aksen. I slike diagrammer vises også linjer for konstant tetthet (isopyknaler), som hjelper oss å forstå hvordan tettheten varierer med temperatur og salinitet. Enheten for isopyknalene i diagrammet nedenfor er gitt i antall kg/dm3, altså antall kg per liter. Ferskvann veier 1,00 kg/dm3 ved 4 °C. Du ser ut fra verdiene i diagrammet at sjøvannet er litt tyngre enn ferskvann. Til venstre for diagrammet finner du en tabell med informasjon du trenger til å svare på oppgaven. Tabell og diagram Vannmasse A og B er typiske vannmasser man kan finne i Grønlandshavet. Bruk verdiene for vannmassene sammen med T-S-diagrammet nedenfor til å svare på spørsmålet. Vannmasse Temperatur (ºC) Salinitet (PSU) A 1 29,7 B −0,8 29,4 Oppgave Hva vil sannsynligvis skje når vannmasse A og B møtes? Vannmasse A er lettere enn vannmasse B og vil legge seg over vannmasse B. Vannmasse A er tyngre enn vannmasse B og vil legge seg under vannmasse B.
Fasit
b — A er tyngre enn B og legger seg under
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
A: 1 °C og 29,7 PSU. B: −0,8 °C og 29,4 PSU. Les isopyknalene. A ligger på en høyere tetthetslinje. Den lille ekstra saliniteten slår den lille temperaturforskjellen.
Hvorfor de andre løsningene ikke er korrekt
- A letter / B tyngre — Da har du lest T alene. I sjøvann ved denne temperaturen styrer saltet mer.
Les tettheten, ikke bare T og S hver for seg
Isopyknalene (linjer med lik tetthet) skråner: kaldt ferskt vann kan veie det samme som varmt salt. En vannmasse som ligger på en høyere tetthetslinje, er tyngre og legger seg under. I T–S-diagrammet vinner den kombinasjonen som treffer den tetteste linjen. A er tyngre enn B og legger seg under
Vannmasse A (1 °C, 29,7 PSU) ligger på en høyere isopyknal enn B (−0,8 °C, 29,4 PSU). Den lille salinitetsforskjellen slår den lille temperaturforskjellen. Derfor synker A under B. Oppgave 9 · interaktiv · figur hos Udir
/ Tema 2 – Våre nære havområder og feltdata
/ Tema 2 – Våre nære havområder og feltdata Oppgave 9 Oppgave 9 – Våre nære havområder og feltdata Oppgave 3 av 6 til tema 2. Du skal svare på oppgaven nederst på siden. CTD-data fra felt En CTD er et elektronisk måleinstrument som brukes i havet for å måle grunnleggende egenskaper i vannsøylen. Navnet er en forkortelse for de engelske ordene Conductivity (konduktivitet/ledningsevne), Temperature (temperatur) og Depth (dybde). Et CTD-instrument har sensorer som måler: Konduktivitet: Vannets evne til å lede elektrisk strøm. Dette målet brukes til å beregne saltholdigheten (saliniteten) i vannet. Saltvann leder strøm bedre enn ferskvann. Temperatur: Vanntemperaturen på ulike dyp. Trykk: Det hydrostatiske trykket i vannet. Dette trykket øker jevnt med dybden og brukes til å bestemme nøyaktig hvor dypt instrumentet er. Klassen din har fått tilgang på data fra en CTD som har vært brukt på to forskjellige tokt i Grønlandshavet. Du vet at det ene toktet var i april 2020, og det andre var i august 2020. Forskerne på de to ulike toktene skulle studere prosessene i det øverste laget i Grønlandshavet. Vertikalprofilene av temperatur og salinitet går derfor bare ned til 175 meters dyp. Studer profilene i fanene nedenfor, og bestem hvilke profiler som er fra august, og hvilke som er fra april. Temperaturprofiler Salinitetsprofiler Legg merke til at skalaen på temperaturaksen er ulik på de to grafene. Kilde til CTD-dataene som er brukt i oppgaven: OMG (2020). OMG CTD Conductivity Temperature Depth. Ver. 1. PO.DAAC, CA, USA. Datasett hentet den 23. oktober 2025 fra https://doi.org/10.5067/OMGEV-CTDS1 Figurene er laget av Utdanningsdirektoratet. Forrige fane Neste fane Oppgave Velg riktig alternativ for april og august. la stå tom Temperaturprofil A og salinitetsprofil C Temperaturprofil A og salinitetsprofil D Temperaturprofil B og salinitetsprofil C Temperaturprofil B og salinitetsprofil D er fra april. la stå tom Temperaturprofil A og salinitetsprofil C Temperaturprofil A og salinitetsprofil D Temperaturprofil B og salinitetsprofil C Temperaturprofil B og salinitetsprofil D er fra august.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
April = B og C. August = A og D.
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
April: havet er gjennomblandet etter vinteren. Temperaturen er lav, og toppen er ofte saltere. Profilene er rette.
August: sola har varmet toppen, og smeltevann har fersket den. Du får varm, fersk hatt over kaldere, saltere vann.
Match sesong mot form: rett strek = vinter/vår. Knekk i toppen = sommer.
April er gjennomblandet, august er sjiktet
April: kaldt, ofte saltere i toppen, liten gradient med dypet — vinterblanding. August: varmt og ferskere i de øverste meterne (sol og smeltevann), kaldere og saltere under. Temperaturprofil B + salinitet C hører april. A + D hører august. Oppgave 10 · interaktiv
/ Tema 2 – Våre nære havområder og feltdata
/ Tema 2 – Våre nære havområder og feltdata Oppgave 10 Oppgave 10 – Våre nære havområder og feltdata Oppgave 4 av 6 til tema 2. Du skal svare på oppgaven nederst på siden. Arktisk forsterkning av global oppvarming Grønlandshavet er en del av Arktis. Tilbakekoblingseffekter gir forsterket oppvarming i Arktis. Oppgave Hvilke faktorer er medvirkende til at Arktis varmes opp raskere enn andre regioner? Kryss av for hvilke faktorer som er medvirkende, og hvilke faktorer som ikke er medvirkende. Hvilke faktorer er medvirkende til at Arktis varmes opp raskere enn andre regioner? Kryss av for hvilke faktorer som er medvirkende, og hvilke faktorer som ikke er medvirkende. Medvirkende faktor Ikke medvirkende faktor Arktis har høyere innhold av vanndamp enn tropene, noe som forsterker oppvarmingen. I Arktis er det en sterk vertikal blanding i troposfæren, som forsterker drivhuseffekten. Smelting av is og snø reduserer overflatens albedo, noe som øker varmeopptaket. Arktis har mer klimagasser enn noen annen region på jorden. I Arktis fører den globale oppvarmingen til endringer i den vertikale temperaturgradienten, noe som forsterker oppvarmingen.
Fasit
Medvirkende: c og e. Ikke a, b og d.
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Arktisk forsterkning: is- og snøalbedo som synker (mer opptak av sol), og endret vertikal temperaturgradient (lapse-rate).
Ikke med: mer vanndamp enn i tropene, sterk vertikal blanding i arktisk troposfære, eller «mer klimagasser enn andre regioner».
Mindre is → mørkere overflate → mer opptak → enda mindre is
Is og snø kaster mesteparten av sola tilbake. Åpent hav og bart land absorberer. Når isen viker, synker albedo, mer energi blir værende, og smeltingen akselererer. Det er en positiv tilbakekobling — den forsterker endringen, den bremser den ikke. Oppgave 11 · skrive · figur hos Udir
/ Tema 2 – Våre nære havområder og feltdata
/ Tema 2 – Våre nære havområder og feltdata Oppgave 11 Oppgave 11 – Våre nære havområder og feltdata Oppgave 5 av 6 til tema 2. Du skal svare på oppgaven nederst på siden. Dannelse av monsterbølger Havbølger dannes primært når vind overfører energi til havoverflaten gjennom friksjon. Størrelsen på bølger avhenger av tre hovedfaktorer: vindstyrken, hvor lenge vinden har blåst (varighet), og avstanden vinden blåser over åpent hav (strøklengde eller fetch). Jo større disse tre faktorene er, jo større blir bølgene. Noen ganger dannes monsterbølger (også kalt ekstrembølger eller freak waves). Dette er unormalt store havbølger som reiser seg tilsynelatende spontant fra havet og kan være mer enn dobbelt så høye som omliggende bølger. Faktorer som kan forsterke bølger til å bli ekstreme: Havstrømmer (oseanografi): Hvis et bølgesystem flytter seg mot en sterk, motgående havstrøm, så vil havstrømmen bremse bølgene. Da minker bølgelengden, og bølgene vil vokse seg høyere og brattere. Agulhas-strømmen utenfor Sør-Afrika er et klassisk eksempel – i perioden 1990–2003 ble 20 skip ødelagt av bølger langs denne strømmen når bølger fra stormer i Sørishavet møtte den kraftige havstrømmen. Batymetri: Bølger påvirkes av havdybden. Når bølgene flytter seg over områder der havdybden endrer seg brått, så kan bølgeenergien konsentreres på et mindre område og skape større bølger. Kombinasjoner: Havstrømmer, batymetri og vindgenererte bølger kan samvirke for å skape store bølger. Oppgave I denne oppgaven skal du både klikke på ett punkt i et kart og forklare hvorfor du har valgt punktet. Monsterbølger kan dannes flere steder innenfor området vist i kartet nedenfor. Du skal sette et punkt i et område hvor du anser at det er stor sannsynlighet for at monsterbølger dannes. Du skal gjøre et valg basert på prosessene som er nevnt ovenfor. Plasseringen av punktet er ikke avgjørende for oppgaven, det er begrunnelsen som er viktig. Begrunn valget i tekstboksen nederst på siden. Du skal forklare hvorfor forholdene på dette stedet gir gode forhold for at det kan dannes monsterbølger, med tanke på vind, havstrømmer og batymetri. Klikk på et punkt hvor du anser at det er stor sannsynlighet for at monsterbølger dannes. Skriv begrunnelsen din her.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
Punktet ligger i spranget fra dypt til grunt. Tre prosesser: motstrøm, brå dybdeendring og vind.
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Monsterbølger bygges der energi konsentreres. På batymetrikartet er det overgangen mørkt → lyst.
Vind og strøm skal ha motsatt retning. Navn på strømmer er ikke krav — prosessene er det.
Slik bygger du svaret
- Sett punktet der dybden endrer seg brått, ikke midt i bassenget.
- Forklar motgående strøm som bremser og steiler bølgene.
- Forklar at grunt vann konsentrerer energi.
- Forklar at vinden bygger bølger mot strømmen.
Motstrøm + grunt + vind = høy, bratt bølge
Tre ting samtidig: vind som bygger bølger, en motgående strøm som bremser og steiler dem, og et brått sprang fra dypt til grunt som konsentrerer energien. Marker overgangen mørkt → lyst på batymetrikartet, ikke midt i det dype bassenget. Oppgave 12 · skrive · figur hos Udir
/ Tema 2 – Våre nære havområder og feltdata
/ Tema 2 – Våre nære havområder og feltdata Oppgave 12 Oppgave 12 – Våre nære havområder og feltdata Oppgave 6 av 6 til tema 2. Du skal svare på oppgaven nederst på siden. Tolke forskningsdata Studier av ulike vannmasser i Grønlandshavet kan fortelle hvordan havet reagerer på global oppvarming. I Grønlandshavet studerer man særlig polart vann og atlantisk vann, og man undersøker hvordan disse reagerer på klimaendringer. Figuren i fanen nedenfor består av seks grafer. Datamaterialet er innhentet på ulike forsknings- og feltarbeid. Dataene er representert på ulike måter: Svarte linjer: gjennomsnittsverdier av data samlet inn gjennom hele året Oransje linjer: glidende gjennomsnitt over fem år av data samlet inn i sommermånedene juli, august og september Grå prikker: gjennomsnittsverdier av data samlet inn i sommermånedene juli, august og september Grafene a, c og e viser temperatur. Grafene b, d og f viser salinitet. Grafene a og b viser verdier fra de øverste 0–20 meterne av vannsøylen. Grafene c og d viser verdier for polart vann. Grafene e og f viser verdier for atlantisk vann. Grafer Kilde: Gjelstrup, C. V. B., og Stedmon, C. A. (2024). A switch in thermal and haline contributions to stratification in the Greenland Sea during the last four decades. Progress in Oceanography, 225, 103283. https://doi.org/10.1016/j.pocean.2024.103283 Oppgave Påstander knyttet til figurene ovenfor og konsekvenser av klimaendringer i Grønlandshavet: Temperaturen i de øverste 20 meterne i Grønlandshavet har økt kraftig fra 2015 til 2020 grunnet global oppvarming. Endringen i temperaturen i de øverste 20 meterne kan skyldes økt tilførsel av smeltevann fra innlandsisen på Grønland. Atlantisk vann i Grønlandshavet har blitt saltere over tid. Den økte saliniteten kan kobles til et varmere klima. Polart vann er mer salt enn Atlanterhavsvann. Dette skyldes at det felles ut salt når sjøis dannes. Hvilke av påstandene er sanne, og hvilke er usanne? Begrunn svaret.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
Vurder alle fire påstander mot riktig panel.
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
1 og 4 er usanne ut fra grafene: et kort hopp 2015–2020 er ikke «kraftig global oppvarming», og polart vann er ikke saltere enn atlantisk.
3 er sann: atlantisk vann blir saltere, knyttet til varmere klima og fordamping.
2 kan argumenteres begge veier — smeltevann kan senke T og S i toppen. Selvstendig vurdering teller.
Slik bygger du svaret
- Les hvilken akse og hvilket panel hver påstand peker på.
- Si sann/usann og pek på data.
- Ikke generaliser fra ett kort intervall til «global oppvarming».
Oppgave 13 · interaktiv · figur hos Udir
/ Tema 3 – Istider og klimaendringer
/ Tema 3 – Istider og klimaendringer Oppgave 13 Oppgave 13 – Istider og klimaendringer Oppgave 1 av 6 til tema 3. Du skal svare på oppgaven nederst på siden. Perihelium og årstidsvariasjoner Nedenfor finner du ulike påstander om hvordan jordaksens presesjon, og dermed tidspunktet for perihelium og aphelium, påvirker årstidsvariasjoner og istider. Du skal avgjøre hvilke av alternativene som er sanne. Hvis jorden ligger i perihelium ved vintersolverv på den nordlige halvkule, så gir det relativt små årstidsvariasjoner på den nordlige halvkule. Hvis jorden ligger i aphelium ved sommersolverv på den nordlige halvkule, så gir det relativt store årstidsvariasjoner på den sørlige halvkule. Hvis jorden ligger i aphelium ved vintersolverv på den nordlige halvkule, så er det mindre sannsynlig med en istid på den nordlige halvkule. Oppgave Kryss av for om påstandene er sanne eller usanne. Du må ha alt riktig for å få poeng. Kryss av for om påstandene er sanne eller usanne. Du må ha alt riktig for å få poeng. Sann Usann Påstand 1 Påstand 2 Påstand 3
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
Alle tre påstandene er sanne.
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Perihelium ved NH-vinter: små årstidsforskjeller i nord (nære sola om vinteren, lenger unna om sommeren).
Aphelium ved NH-sommer er samme geometri og gir store årstidsforskjeller i sør.
Aphelium ved NH-vinter gir varme NH-somre og mindre sjanse for at snø overlever — altså mindre sjanse for istid. To av tre rette ga 0,5 poeng i sensuren.
Nærmest sola om NH-vinter gir små årstidsforskjeller i nord
Jorda er nærmest sola (perihelium) i januar. Da er den nordlige halvkula vendt bort — vinter. Avstanden demper kulden litt, og somrene blir tilsvarende slakere. Speilvendt geometri (aphelium om NH-sommer) gir store årstidsforskjeller i sør. Aphelium om NH-vinter gir varme nordlige somre og gjør istid mindre sannsynlig. Oppgave 14 · interaktiv
/ Tema 3 – Istider og klimaendringer
/ Tema 3 – Istider og klimaendringer Oppgave 14 Oppgave 14 – Istider og klimaendringer Oppgave 2 av 6 til tema 3. Du skal svare på oppgaven nederst på siden. Milanković-sykluser og breddegrad Milanković-syklusene utgjør et betydelig strålingspådriv. Betydningen av dette strålingspådrivet varierer sterkt med breddegraden. Ved ekvator er betydningen svakest, og ved 65°N er den sterkest. Oppgave Hvilket utsagn er riktig når det gjelder betydningen av Milanković-syklusene ved 65°N i forhold til ved ekvator? Milanković-syklusene har mest betydning ved 65°N fordi temperaturen der alltid er lavere enn ved ekvator, og kaldere områder reagerer sterkere på klimaendringer. Ved 65°N gir Milanković-syklusene store endringer i hvor sterk sommersola er. Ved ekvator er solinnstrålingen jevn hele året, så endringene blir små og har mindre betydning for klimaet. Jordas rotasjonshastighet er lavere ved 65°N enn ved ekvator, noe som forsterker klimaeffekten ved 65°N. Jordas avstand til sola endres mer ved 65°N enn ved ekvator gjennom året, dette gjør at Milanković-syklusene får størst betydning ved 65°N.
Fasit
b — Ved 65°N svinger sommersola mye og styrer om snøen overlever
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Milanković handler om fordeling av innstråling, særlig sommersola på høye nordlige bredder. Ved ekvator er innstrålingen jevn hele året. Ved 65°N avgjør sommersola om vintersnøen smelter.
Hvorfor de andre løsningene ikke er korrekt
- Rotasjonshastighet — Døgnet endrer ikke istidene.
- Større avstandsendring ved 65°N — Avstanden til sola er den samme overalt på jorda i et gitt øyeblikk.
Sommersola på 65°N avgjør om snøen overlever
Ved ekvator er innstrålingen jevn hele året. Ved 65°N svinger den kraftig: midnattssol mot mørketid. Om sommersola der er for svak, overlever snøen, albedo holder seg høy, og istid kan bygges. Rotasjonshastighet og «større avstandsendring» er ikke mekanismen. Oppgave 15 · interaktiv
/ Tema 3 – Istider og klimaendringer
/ Tema 3 – Istider og klimaendringer Oppgave 15 Oppgave 15 – Istider og klimaendringer Oppgave 3 av 6 til tema 3. Du skal svare på oppgaven nederst på siden. Selvforsterkende klimaendringer I overgangen fra en mellomistid til en istid blir klimaet kjøligere. Noen mekanismer forsterker en slik nedkjøling. Oppgave Hvordan bidrar tilbakekoblingsmekanismer til selvforsterkende nedkjøling? Tlbakekoblingsmekanismer begrenser alltid endringen ved å bringe systemet tilbake i balanse. Positive tilbakekoblinger øker nedkjølingen ytterligere. I et klima som blir kaldere vil negative tilbakekoblingsmekanismer dominere systemet, noe som forsterker avkjøling. Tilbakekoblingsmekanismer forsvinner når CO₂-nivåene blir lavere.
Fasit
b — Positive tilbakekoblinger øker nedkjølingen ytterligere
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Positiv betyr forsterkende. Mer is → høyere albedo → enda kaldere. Negative motvirker. Systemet går ikke «alltid tilbake til balanse».
Hvorfor de andre løsningene ikke er korrekt
- Alltid tilbake til balanse — Det er en blanding av negativ tilbakekobling og ønsketenkning.
- Negative dominerer i kaldt klima — I istidsforsterkning er de positive (is-albedo, karbon) sentrale.
Positiv forsterker. Negativ motvirker.
I et kaldere klima gir mer is høyere albedo, som gir enda mer kulde. Det er positiv tilbakekobling: den øker utslaget. Negativ tilbakekobling trekker systemet tilbake mot utgangspunktet. «Alltid tilbake til balanse» er feil — positive løkker kan løpe løpsk inntil en annen prosess stanser dem. Mindre is → mørkere overflate → mer opptak → enda mindre is
Is og snø kaster mesteparten av sola tilbake. Åpent hav og bart land absorberer. Når isen viker, synker albedo, mer energi blir værende, og smeltingen akselererer. Det er en positiv tilbakekobling — den forsterker endringen, den bremser den ikke. Oppgave 16 · interaktiv · figur hos Udir
/ Tema 3 – Istider og klimaendringer
/ Tema 3 – Istider og klimaendringer Oppgave 16 Oppgave 16 – Istider og klimaendringer Oppgave 4 av 6 til tema 3. Du skal svare på oppgaven nederst på siden. Temperatur, havnivå og isvolum Data fra iskjerner Grafene nedenfor viser henholdsvis variasjoner i lufttemperatur (øverst), overflatetemperatur i havet, havnivå og endring i isvolum (nederst) på Antarktis for 800 000 år siden og frem til i dag, rekonstruert fra iskjerner i Antarktis. Kilde: Chandler, D.M., Langebroek, P.M., Reese, R. et al. (2025) Antarctic Ice Sheet tipping in the last 800,000 years warns of future ice loss. Commun Earth Environ 6, 420 (2025). https://www.nature.com/articles/s43247-025-02366-2?fromPaywallRec=true. Oppgave Ta utgangspunkt i grafene ovenfor. Hva er den mest sannsynlige årsaken til at isvolumet i Antarktis alltid var større for 750 000–450 000 år siden enn det er i dag? Klimaet var betydelig varmere i denne perioden på grunn av positive tilbakekoblingsmekanismer. Usikkerheten i dataene er betydelig redusert i denne perioden. Klimaet var kjøligere på grunn av negative tilbakekoblingsmekanismer. Klimaet var kjøligere på grunn av positive tilbakekoblingsmekanismer.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
d — Større isvolum 750–450 ka betyr kjøligere klima, forsterket av positive tilbakekoblinger
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Mer is er et kaldere jordsystem. Positive tilbakekoblinger (albedo, karbon) forklarer hvorfor utslaget blir stort. Ikke «varmere», ikke «mindre usikkerhet», ikke negative tilbakekoblinger som hovedforklaring.
Positiv forsterker. Negativ motvirker.
I et kaldere klima gir mer is høyere albedo, som gir enda mer kulde. Det er positiv tilbakekobling: den øker utslaget. Negativ tilbakekobling trekker systemet tilbake mot utgangspunktet. «Alltid tilbake til balanse» er feil — positive løkker kan løpe løpsk inntil en annen prosess stanser dem. Oppgave 17 · interaktiv · figur hos Udir
/ Tema 3 – Istider og klimaendringer
/ Tema 3 – Istider og klimaendringer Oppgave 17 Oppgave 17 – Istider og klimaendringer Oppgave 5 av 6 til tema 3. Du skal svare på oppgaven nederst på siden. Innlandsis og permafrost Utbredelsen av permafrost i de siste 125 000 årene Figuren viser utbredelsen av permafrost i både volum og areal i de siste 125 000 årene i Eurasia og Nord-Amerika. I omtrent den samme tidsperioden var det istid på jorda, hvor innlandsisen dekket store deler av den nordlige halvkule. Kilde: Opel T. et.al. (2024) Ancient permafrost and past permafrost in the Northern Hemisphere, USGS Publications Warehouse. https://www.usgs.gov/publications/ancient-permafrost-and-past-permafrost-northern-hemisphere. Oppgave Hvilken påstand om utbredelsen av permafrost i Nord-Amerika og Eurasia er riktig? I Nord-Amerika har det vært mye større snømengder enn i Eurasia i perioden. Dette er årsaken til at utbredelsen av permafrost har vært størst i Nord-Amerika. Platetektoniske bevegelser er årsaken til at Eurasia har hatt den største utbredelsen av permafrost i perioden. Innlandsisens store utbredelse i Eurasia har vært årsaken til den store utbredelsen av permafrost i dette området. Permafrosten har hatt mye mindre utbredelse i Nord-Amerika på grunn av innlandsisens store utbredelse i dette området.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
d — Innlandsis dekker bakken og stenger for permafrost. Nord-Amerika hadde den største Laurentide-isen.
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Permafrost trenger bart, kaldt land. Der innlandsisen ligger, er det is — ikke permafrost. Laurentide-isen dekket et enormt areal i Nord-Amerika. Eurasia hadde mer bart, kaldt land og derfor mer permafrostareal.
Oppgave 18 · skrive
/ Tema 3 – Istider og klimaendringer
/ Tema 3 – Istider og klimaendringer Oppgave 18 Oppgave 18 – Istider og klimaendringer Oppgave 6 av 6 til tema 3. Du skal svare på oppgaven nederst på siden. Istider og naturfarer I en overgang fra istid til mellomistid forsvinner store arealer med sjøis. Oppgave Vurder hvilke naturfarer som øker i omfang eller styrke som følge av redusert sjøis i en slik overgang.
Fasit
Minst to naturfarer knyttet til tapt sjøis og overgangen istid → mellomistid.
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Smeltende sjøis hever ikke havnivået alene (den flyter allerede). Farene kommer av åpent hav og varmere kyst.
Slik bygger du svaret
- Endret lavtrykksaktivitet (flere polare lavtrykk over åpent vann).
- Høyere bølger og kysterosjon når isen ikke lenger demper.
- Tining av kystnær permafrost.
- Mer fukt og nedbør, eventuelt skred.
- Mer smelting av innlandsis (det hever havet).
Mindre is → mørkere overflate → mer opptak → enda mindre is
Is og snø kaster mesteparten av sola tilbake. Åpent hav og bart land absorberer. Når isen viker, synker albedo, mer energi blir værende, og smeltingen akselererer. Det er en positiv tilbakekobling — den forsterker endringen, den bremser den ikke. Oppgave 19 · interaktiv · figur hos Udir
/ Tema 4 – Vekselvirkninger og energi
/ Tema 4 – Vekselvirkninger og energi Oppgave 19 Oppgave 19 – Vekselvirkninger og energi Oppgave 1 av 5 til tema 4. Du skal svare på oppgaven nederst på siden. Massebalanse ved to isbreer i Norge Nedenfor finner du to figurer som viser massebalansen (i meter vannekvivalenter) til isbreene Ålfotbreen og Hellstugubreen i Norge, henholdsvis i periodene 1963–2023 og 1962–2022. Breene ligger på samme breddegrad (61°N). I denne oppgaven skal du bare se på verdiene etter år 2000. Massebalanse til isbreene Kilde: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Hentet 2. februar 2026 fra https://glacier.nve.no/Glacier/viewer/CI/no/nve/ClimateIndicatorInfo/2078?name=%C3%85lfotbreen og https://glacier.nve.no/Glacier/viewer/CI/no/nve/ClimateIndicatorInfo/2768?name=Hellstugubreen. Oppgave Hvilken påstand er rett om Hellstugubreen og Ålfotbreen? Hellstugubreen får mer vinternedbør enn Ålfotbreen. Endringen i massebalanse gjennom tidsperiodene i figurene tyder på at den globale temperaturen har økt. Volumet av breen øker når sommerbalansen er større enn vinterbalansen. Vinterbalansen til de to breene tyder på at Hellstugubreen ligger vest for Ålfotbreen.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
b — Massebalansen etter 2000 er gjennomgående negativ — det peker på oppvarming
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Når sommersmeltingen slår vinternedbøren, krymper breen. Ålfotbreen er den maritime (mer vinternedbør), Hellstugubreen den kontinentale.
Hvorfor de andre løsningene ikke er korrekt
- Volum øker — Negativ massebalanse betyr tap, ikke vekst.
- Hellstugubreen vest for Ålfotbreen — Det er omvendt: Ålfot i vest, Hellstugu mer kontinentalt.
Oppgave 20 · interaktiv
/ Tema 4 – Vekselvirkninger og energi
/ Tema 4 – Vekselvirkninger og energi Oppgave 20 Oppgave 20 – Vekselvirkninger og energi Oppgave 2 av 5 til tema 4. Du skal svare på oppgaven nederst på siden. NAO og endring i isbreers massebalanse Den nord-atlantisk oscillasjon (NAO) påvirker massebalansen til isbreer på Vestlandet i Norge. Oppgave Hvilken av påstandene nedenfor gir en mest korrekt beskrivelse av hvordan NAO påvirker massebalansen til isbreer på Vestlandet i Norge? Negativ NAO gir kalde og tørre vintre på Vestlandet, som gir lite snøfall og negativ massebalanse. Negativ NAO gir kalde og våte vintre på Vestlandet, som gir mye våt snø og negativ massebalanse. Positiv NAO gir milde og tørre vintre på Vestlandet, med mer regn og mindre snø, noe som gir positiv massebalanse. Positiv NAO gir kalde og tørre vintre på Vestlandet, noe som øker snømengden og fører til positiv massebalanse.
Fasit
a — Negativ NAO: kalde og tørre vestlandsvintre, lite snø, negativ vinterbalanse
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Negativ NAO slakker trykkforskjellen Island–Asorene. Vestavinden svekkes, mild fukt når ikke Vestlandet like godt. Vintrene blir kaldere og tørrere, og breene får lite vinterpålagring.
Hvorfor de andre løsningene ikke er korrekt
- Positiv NAO gir tørre/kalde vintre — Tvert imot: positiv NAO gir milde, våte vestlandsvintre.
NAO: Azorene mot Island
Positiv NAO: stor forskjell, jet og stormbane lenger nord. Negativ NAO: liten forskjell, mer blocking og kaldere Skandinavia. Oppgave 21 · interaktiv
/ Tema 4 – Vekselvirkninger og energi
/ Tema 4 – Vekselvirkninger og energi Oppgave 21 Oppgave 21 – Vekselvirkninger og energi Oppgave 3 av 5 til tema 4. Du skal svare på oppgaven nederst på siden. Katabatisk vind Topografi kan gi opphav til ulike typer vind. Oppgave Kryss av for hvilke påstander som er riktige, og hvilke som er feil. Kryss av for hvilke påstander som er riktige, og hvilke som er feil. Riktig Feil Katabatisk vind dannes når fuktig luft tvinges opp over et fjell, kjøles ned og deretter varmes opp når den synker igjen. Det dannes ofte katabatiske vinder på lesiden av fjell som er dekket av isbreer. Katabatisk vind i fjellområder fører ofte til at det dannes skyer.
Fasit
Feil — riktig — feil
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Første påstand beskriver fønvind (varm, tørr leside etter heving), ikke katabatisk. Katabatisk er kald, tett luft som renner ned av tyngdekraften, ofte på lesiden av isdekte fjell. Synkende katabatisk luft er tørr og lager sjelden skyer.
To fallvinder, to temperaturer. Lær deg forskjellen før du leser påstandene.
Katabatisk er kald fallvind. Føhn er varm og tørr leside.
Katabatisk luft kjøles over isen, blir tett og renner ned av tyngdekraften. Den er tørr og lager sjelden skyer. Føhn er en annen prosess: luft heves, mister fukt på losiden og varmes tørradiabatisk på vei ned. En påstand som beskriver varm, tørr leside etter heving, er føhn — ikke katabatisk. Oppgave 22 · interaktiv · figur hos Udir
/ Tema 4 – Vekselvirkninger og energi
/ Tema 4 – Vekselvirkninger og energi Oppgave 22 Oppgave 22 – Vekselvirkninger og energi Oppgave 4 av 5 til tema 4. Du skal svare på oppgaven nederst på siden. Fønvind og temperatur Figuren nedenfor viser en idealisert situasjon med et fjell der foten av fjellet ligger ved havnivået. Fjellet er 2000 meter høyt. Det blåser inn mot fjellet, noe som skaper orografisk nedbør. Skyene dannes i 800 meters høyde. I denne oppgaven skal du regne med en tørradiabatisk temperaturgradient på 1 °C / 100 m og en våtadiabatisk temperaturgradient på 0,5 °C / 100 m. Du skal regne ut hva temperaturen er ved toppen av fjellet (2000 m høyde) og ved foten av fjellet på lesiden (0 m høyde). Du vet at temperaturen ved foten av fjellet på losiden er 14 °C. Figur Figuren viser en idealisert situasjon med et fjell der foten av fjellet ligger ved havnivået. Oppgave Marker rett alternativ: Temperaturen på toppen av fjellet er 4 °C, og temperaturen ved foten av fjellet på lesiden er 24 °C. Temperaturen på toppen av fjellet er 0 °C, og temperaturen ved foten av fjellet på lesiden er 20 °C. Temperaturen på toppen av fjellet er −3 °C, og temperaturen ved foten av fjellet på lesiden er 17 °C. Temperaturen på toppen av fjellet er −6 °C, og temperaturen ved foten av fjellet på lesiden er 14 °C.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
b — 0 °C på toppen, 20 °C på lesiden
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Loside 14 °C. Tørradiabat 1 °C/100 m opp 800 m til skybase: 14 − 8 = 6 °C. Våtadiabat 0,5 °C/100 m videre 1200 m: 6 − 6 = 0 °C på toppen. Leside tørradiabat 2000 m ned: 0 + 20 = 20 °C.
Hvorfor de andre løsningene ikke er korrekt
- Andre temperaturpar — De glemmer skybase, bytter om tørr/våt, eller glemmer at nedsiden er tørr hele veien.
Skriv tre linjer: opp tørt, opp vått, ned tørt. Regn hver etappe for seg.
Loside 14 °C → topp 0 °C → leside 20 °C
Tørradiabat 1 °C/100 m opp til skybase 800 m: 14 − 8 = 6 °C. Våtadiabat 0,5 °C/100 m de neste 1200 m: 6 − 6 = 0 °C på toppen. Ned 2000 m tørt: 0 + 20 = 20 °C. Føhn er varm og tørr på lesiden fordi vanndampen ble liggende igjen som skyer og nedbør på losiden. Oppgave 23 · skrive
/ Tema 4 – Vekselvirkninger og energi
/ Tema 4 – Vekselvirkninger og energi Oppgave 23 Oppgave 23 – Vekselvirkninger og energi Oppgave 5 av 5 til tema 4. Du skal svare på oppgaven nederst på siden. Klimaendringer og energiproduksjon Norge må øke produksjonen av fornybar energi for å dekke energibehovet de neste 50 årene. Oppgave Vurder hvor sannsynlige de fire påstandene nedenfor er: Et varmere klima vil gi mer solenergi i Norge. Smeltende isbreer vil gi mer vannkraft i Norge. Et varmere klima vil gi stabile fønvinder på lesiden av norske fjell, noe som kan sikre stabil energiproduksjon fra vindturbiner. Global oppvarming vil føre til mer vind, noe som kan øke produksjonen av vindkraft i Norge.
Fasit
Vurder alle fire påstander. Argumentasjonen teller mer enn merkelappen.
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
1 usannsynlig: solvinkelen endres ikke av klima; mer fukt kan gi mer sky. 2 betinget sann: mer vannkraft under smelting, mindre når breen er borte — bærekraft og naturinngrep hører med. 3 usann: varmere klima gir mer ustabilitet, ikke «stabile fønvinder», og lite vindkraftpotensial i føn. 4 sannsynlig: mer vind kan øke produksjon.
Slik bygger du svaret
- Ta én påstand om gangen. Si sannsynlig/usannsynlig og hvorfor.
- Skill det som er fysikk (solvinkel, føn, bre) fra det som er samfunn (kraft, inngrep).
- Vis usikkerhet der den er ekte.