Løsningsforslag
Hver oppgave vises med spørsmålet først, deretter fasit, forklaring og figurer.
Oppgave 1 · interaktiv
havstrømmer og vær i Norge
Oppgave 1 – havstrømmer og vær i Norge Hva vil skje med været langs vestkysten av Norge dersom Den nordatlantiske strømmen stopper opp eller svekkes kraftig på grunn av global oppvarming? Marker rett alternativ. Vestkysten av Norge vil sannsynligvis få lavere temperatur og mindre nedbør. Vestkysten av Norge vil sannsynligvis få lavere temperatur og mer nedbør. Vestkysten av Norge vil sannsynligvis få høyere temperatur og mindre nedbør. Vestkysten av Norge vil sannsynligvis få høyere temperatur og mer nedbør.
Fasit
a — Svekket nordatlantisk strøm / AMOC gir kaldere og tørrere Vestland
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
AMOC og Den nordatlantiske strømmen fører varme og fukt mot Norge. Svekkes de, mister Vestlandet den maritime varmen. Mindre varme og fukt fra havet gir også mindre nedbør.
Hvorfor de andre løsningene ikke er korrekt
- Andre lenker — De bytter om varme og nedbør, eller blander inn feil strøm.
Varmt nordover i toppen, kaldt sørover i dypet
Den atlantiske meridionale omveltningen (AMOC) fører varmt, saltere vann nordover i overflaten. I Norskehavet, Grønlandshavet og Labradorhavet synker det som North Atlantic Deep Water og returnerer sørøver på dypt vann. En svekket AMOC betyr mindre nordovertransport av varme. To navn, to strekninger
Golfstrømmen er den sterke vestlige randstrømmen langs USA. Etter Kapp Hatteras løsner den og fortsetter som Den nordatlantiske strømmen mot de nordiske hav. Det er denne grenen som preger norsk kystklima — ikke selve Golfstrømmen utenfor Florida. Oppgave 2 · interaktiv
AMOC
Oppgave 2 – AMOC Hvorfor kan global oppvarming føre til at AMOC (omveltningssirkulasjonen i Atlanterhavet) kollapser? Marker det alternativet som forklarer det best. Global oppvarming vil føre til økt fordamping og dermed økt salinitet i havvannet. Dermed vil alt vannet få like høy densitet, og sirkulasjonen vil kollapse. Global oppvarming vil føre til at innlandsisen på Grønland smelter. Dermed tilføres det mye kaldt ferskvann i havet, noe som kan få sirkulasjonen til å kollapse. Global oppvarming vil føre til økt nedbør i form av regn i de nordlige delene av Atlanterhavet. Dermed kan det ikke dannes sjøis, og dette vil føre til at det ikke skjer noen dypvannsdannelse.
Fasit
b — Grønlandsisen smelter og tilfører kaldt ferskvann som kan stanse dypvannsdannelsen
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Dypvannsdannelse krever tett overflatevann: kaldt og salt. Ferskt smeltevann legger seg oppå, øker sjiktningen og kan bremse omveltningen. To mekanismer i ett: is smelter, og ferskvannet stanser synkingen.
Hvorfor de andre løsningene ikke er korrekt
- Økt fordamping som «lik densitet» — Fordamping øker salinitet, den stanser ikke AMOC.
- Regn som stanser sjøis — Det er ikke hovedforklaringen på AMOC-svekkelse.
Varmt nordover i toppen, kaldt sørover i dypet
Den atlantiske meridionale omveltningen (AMOC) fører varmt, saltere vann nordover i overflaten. I Norskehavet, Grønlandshavet og Labradorhavet synker det som North Atlantic Deep Water og returnerer sørøver på dypt vann. En svekket AMOC betyr mindre nordovertransport av varme. Kaldt ferskvann synker i ferskvann, flyter på saltvann
Kaldt smeltevann er tyngre enn romtemperert ferskvann og synker — fargen legger seg langs bunnen. I saltvann er det samme smeltevannet lettere enn det salte og blir liggende oppå. Glasset der fargen går til bunns, er derfor ferskvann. Oppgave 3 · interaktiv
marine hetebølger
Oppgave 3 – marine hetebølger Marine hetebølger er perioder der havoverflatetemperaturen er høyere enn vanlig. Nedenfor er det fire påstander om marine hetebølger. Mye solinnstråling og redusert skydekke kan være årsaker til marine hetebølger. Svak vind, lite bølger og svake havstrømmer kan gi sterk stratifisering i havet. Dette er gunstige forhold for dannelse av marine hetebølger. I perioder med La Niña-forhold oppstår det ofte marine hetebølger. Marine hetebølger kan føre til svakere tropiske orkaner. Hvilke påstander om marine hetebølger stemmer? Velg riktig alternativ. påstand 2 og 3 påstand 1 og 3 påstand 1 og 2 påstand 2 og 4
Fasit
c — Påstand 1 og 2
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Sol og lite sky, pluss svak vind og sterk sjiktning, stenger varmen i toppen — klassisk marin hetebølge. La Niña gir ikke typisk slike hetebølger i østlige Stillehav. Hetebølger gir sterkere, ikke svakere, tropiske orkaner.
Lite vind og klarvær → varmen blir liggende i overflaten
En marin hetebølge er unormalt varmt overflatevann over dager til måneder. Solinnstråling varmer toppen. Svak vind og sterk sjiktning stenger blandingen, så varmen ikke trekkes ned. Vulkaner på bunnen er ikke forklaringen. Les fargeskalaen på Udir-figuren — anomalien er sjelden «nesten 10 °C». Oppgave 4 · interaktiv · figur hos Udir
strålingspådriv
Oppgave 4 – strålingspådriv Figuren nedenfor viser ulike årsaker til endring i strålingspådriv. Hentet 5.1.24 fra https://no.wikipedia.org/wiki/Str%C3%A5lingsp%C3%A5driv Figuren er modifisert av Udir. Hvordan påvirkes klimaet på jorden om vi øker innholdet av ozon i 20–30 km høyde over bakken? Den globale temperaturen vil synke mye. Den globale temperaturen vil ikke påvirkes i noen særlig grad. Den globale temperaturen vil synke mye.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
Oppgaven er trukket (bokmål: to like alternativ).
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
I nøkkelen sto b: global temperatur påvirkes lite av mer ozon i 20–30 km. Tell den ikke med i øvingen. Sensuren fjernet den på grunn av skrivefeil.
Hvis du øver på papir: hopp over. Ikke bruk tid på en trukket oppgave.
Oppgave 5 · interaktiv · figur hos Udir
albedo
Oppgave 5 – albedo Marker om påstandene i tabellen nedenfor er rette eller gale. Du må lage opptil 3 koblinger Marker om påstandene i tabellen nedenfor er rette eller gale. Rett Galt Lavere global albedo fører til økt absorpsjon av solenergi på jorden. Når permafrost tiner, vil albedoen alltid bli lavere fordi mer sollys blir absorbert og overflaten blir varmet opp. Det er mulig å bruke satellitter til å måle albedo.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
Rett — galt — rett
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Lavere albedo øker absorbert sol: rett. Permafrost som tiner gir ikke alltid lavere albedo (vegetasjon og fukt kan gå begge veier): galt. Satellitter kan måle albedo: rett.
Mindre is → mørkere overflate → mer opptak → enda mindre is
Is og snø kaster mesteparten av sola tilbake. Åpent hav og bart land absorberer. Når isen viker, synker albedo, mer energi blir værende, og smeltingen akselererer. Det er en positiv tilbakekobling — den forsterker endringen, den bremser den ikke. Oppgave 6 · interaktiv · figur hos Udir
energi fra sola
Oppgave 6 – energi fra sola Figuren nedenfor viser mottatt solenergi på ulike breddegrader gjennom et år. Hver av grafene tilsvarer energi mottatt på en bestemt breddegrad. Solinnstråling gjennom året. Figur hentet den 4.10.24 fra https://www.researchgate.net/figure/The-solar-radiation-received-at-local-noon-each-day-of-the-year-depends-on-the-latitude_fig2_322416914. Figuren er modifisert av Utdanningsdirektoratet. Ta utgangspunkt i figuren ovenfor og huk av slik at du kobler sammen de riktige breddegradene og grafene i tabellen nedenfor. Du må lage opptil 3 koblinger Ta utgangspunkt i figuren ovenfor og huk av slik at du kobler sammen de riktige breddegradene og grafene i tabellen nedenfor. Grønne grafer med streker Oransje graf med trekanter Svart graf med rundinger Innstråling ved ekvator Innstråling på sørlig halvkule Innstråling på nordlig halvkule
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
Ekvator = svart graf med rundinger. SH = grønne grafer med streker. NH = oransje graf med trekanter.
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Ekvator er jevnest, med to små topper (sola står i senit to ganger). NH har maksimum i juni–juli, SH i desember–januar. Match symbolene i tegnforklaringen, ikke fargene du «husker».
Sommersola på 65°N avgjør om snøen overlever
Ved ekvator er innstrålingen jevn hele året. Ved 65°N svinger den kraftig: midnattssol mot mørketid. Om sommersola der er for svak, overlever snøen, albedo holder seg høy, og istid kan bygges. Rotasjonshastighet og «større avstandsendring» er ikke mekanismen. Oppgave 7 · interaktiv · figur hos Udir
farevarsel for Finnmark
Oppgave 7 – farevarsel for Finnmark Nedenfor er et analysekart fra Meteorologisk institutt (MET). Vi skal se nærmere på Finnmark innenfor den svarte ringen i figuren. Analysekartet er fra tirsdag klokken 06.00. Analysekart fra Meteorologisk institutt, hentet 1.10.24 fra https://www.met.no/vaer-og-klima/meteorologens-analysekart Tirsdag klokken 06.00 ble det sendt ut et farevarsel for de kommende timene. Nedenfor er det vist tre ulike farevarsler. Du skal vurdere hvilket farevarsel som ble sendt ut denne dagen. Figur 1 hentet 1.10.24 fra https://slaps.met.no/cap-images/3a1da270-3c74-4287-b712-535dcbe1d4df.png. Figur 2 hentet 1.10.24 fra https://www.ifinnmark.no/farevarsel-fra-meteorologen/s/5-81-2038861. Figur 3 hentet 1.10.24 fra https://kronstadposten.no/farevarsel-om-skogbrannfare-i-vest-finnmark. Marker alternativet som viser farevarselet som ble sendt ut tirsdag klokken 06.00. 1 2 3
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
Farevarsel 2
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Les trykk, front og vind i ringen over Finnmark. Match det varselet som faktisk hører til analysekartet — ikke skogbrann og ikke et varsel som beskriver en annen landsdel.
Åpne Udir-figuren. Si høyt: hvilken vind, hvilken front, hvilket område. Så velger du varselet.
Trykkgradient = avstand mellom isobarene
Vindstyrken leses av hvor tett trykklinjene ligger, ikke av hvor lavt tallet i senteret er. Der avstanden er liten, er trykkforskjellen per kilometer stor, og vinden sterk. Oppgave 8 · interaktiv · figur hos Udir
lufttrykk
Oppgave 8 – lufttrykk Nedenfor ser du en animasjon som viser trykkfelt over store deler av Stillehavet. Fargene viser lufttrykket ved havnivå. Et par sekunder ut i animasjonen markeres ekvatorsonen med svart, og et trykksenter markeres med hvitt. spill av 00:00 slå av lyd fullskjerm SPILL AV mediaspiller Marker den riktige påstanden. Det ekvatorielle lavtrykksbeltet ligger litt nord for ekvator. Dette forteller oss at det er sommer på den nordlige halvkule. Det er høytrykk rundt ekvator. Det betyr at det er sommer på den nordlige halvkule. Sirkulasjonen rundt trykksenteret som er markert med hvitt, går med klokken. Det må derfor være et høytrykkssenter. Blåfargen er tydelig i Sørishavet. Det betyr at blåfarge er høytrykk.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
a — Det ekvatorielle lavtrykksbeltet ligger litt nord for ekvator (ITCZ om NH-sommer)
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
ITCZ følger den varmeste sonen og ligger nord for ekvator om nordlig sommer. Det er ikke høytrykk ved ekvator. Rotasjonsretning alene forteller ikke H eller L uten halvkule. Blått i Sørishavet er ikke automatisk «høytrykk».
Den tropiske motoren, steg for steg
Varm, fuktig luft stiger ved ekvator, gir byger, strømmer polover i høyden, synker tørr og varm rundt 30° og kommer tilbake som passat. Ørkenene under det subtropiske høytrykket er en direkte følge av synkende luft. Oppgave 9 · interaktiv
isotopforhold i sedimentkjerne
Oppgave 9 – isotopforhold i sedimentkjerne En forsker studerer isotopforholdet mellom 18O og 16O i kalkskall fra foraminiferer i en sedimentkjerne. Hvilken slutning kan forskeren trekke hvis andelen 18O øker i forhold til 16O oppover i kjernen? Havtemperaturen har sunket. Havtemperaturen har steget. Havnivået har steget. Saltholdigheten i havet har økt.
Fasit
a — Høyere ¹⁸O/¹⁶O i foraminiferer oppover i kjernen betyr kaldere hav
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
I kaldt klima tar isen mer ¹⁶O. Havet blir relativ ¹⁸O-rikt, og kalkskallene viser høyere forhold. Oppover i kjernen = yngre. Stigende forhold = kaldere, ikke varmere, og ikke «høyere havnivå».
Hvorfor de andre løsningene ikke er korrekt
- Varmere / høyere hav / mer salt — Det er motsatt isotop-logikk, eller en annen proxy.
Orbitale sykluser og iskjerne
Tre perioder flytter innstrålingen, ikke mengden sol. Til høyre: iskjerne med årlige lag og luftbobler — ekte fortidsatmosfære. Oppgave 10 · interaktiv · figur hos Udir
den lille istiden
Oppgave 10 – den lille istiden Den lille istiden var en kald periode i Europa som varte fra midten av 1500-tallet til midten av 1800-tallet. Nedenfor ser du seks påstander om hvilke faktorer som var avgjørende for den lille istiden. Vulkanutbrudd: Det var flere kraftige vulkanutbrudd som førte til mange aerosoler i atmosfæren. Solflekker: Av ukjente årsaker var det svært liten solflekkaktivitet i denne perioden. Den nordatlantiske oscillasjon (NAO): En langvarig periode med negativ NAO-indeks ga kalde forhold i Europa. Platetektonikk: Kontinentenes plassering lå til rette for en kaldere periode. La Niña: Det var flere år på rad med La Niña. Astronomiske variasjoner: De tre Milankovič-syklusene førte til en kald periode. Hvilke påstander er de mest sannsynlige årsakene til den lille istiden? påstand 4, 5 og 6 påstand 1, 5 og 6 påstand 1, 2 og 3 påstand 3, 4 og 6
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
c — Påstand 1, 2 og 3: vulkan, lav solflekkaktivitet og langvarig negativ NAO
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Den lille istiden er århundrer, ikke millionår. Vulkanutbrudd, Maunder-minimum og negativ NAO treffer tidsskalaen. Platetektonikk og Milanković gjør det ikke. La Niña alene holder ikke 300 år.
NAO: Azorene mot Island
Positiv NAO: stor forskjell, jet og stormbane lenger nord. Negativ NAO: liten forskjell, mer blocking og kaldere Skandinavia. Orbitale sykluser og iskjerne
Tre perioder flytter innstrålingen, ikke mengden sol. Til høyre: iskjerne med årlige lag og luftbobler — ekte fortidsatmosfære. Oppgave 11 · interaktiv · figur hos Udir
polare lavtrykk
Oppgave 11 – polare lavtrykk Nedenfor er det fire påstander om hvorfor det er vanskelig å varsle polare lavtrykk, og du skal avgjøre hvilke som er sanne. 1. Polare lavtrykk er vanskelige å varsle siden de raskt blir sterke. 2. Det er vanskelig å varsle polare lavtrykk siden de som regel dannes i områder der det er få folk og få målestasjoner. 3. Siden de polare lavtrykkene dannes langt inne på sjøisen, er de vanskelige å registrere. 4. Polare lavtrykk er så små at de ikke vises på satellittbilder, og dette gjør at de er vanskelige å varsle. Marker rett alternativ. Påstand 1 og 2 er sanne. Påstand 2 og 3 er sanne. Påstand 3 og 4 er sanne. Påstand 4 og 1 er sanne. Påstand 2 og 4 er sanne. Påstand 3 og 1 er sanne.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
Alternativ 1 — påstand 1 og 2 er sanne
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Polare lavtrykk intensiveres raskt og dannes der det er få stasjoner — derfor er de vanskelige å varsle. De dannes over åpent, isfritt hav, ikke «langt inne på sjøisen», og de synes på satellitt.
Oppgave 12 · interaktiv · figur hos Udir
sjøisutbredelse
Oppgave 12 – sjøisutbredelse Figurene nedenfor viser sjøisutbredelse (i millioner kvadratkilometer) gjennom året ved polene på nordlig og sørlig halvkule i perioden fra 1980 til oktober 2024. Ulike farger tilsvarer sjøisutbredelse i ulike tiår. I denne oppgaven skal du avgjøre om påstandene om sjøisutbredelse i tabellen under figurene er sanne eller usanne. Noen av påstandene er knyttet til figurene nedenfor. Figur: Global sjøisindeks (fra EUMETSAT OSI SAF), daglige tidsserier for nordlig og sørlig halvkule. Hentet 1.10.24 fra https://cryo.met.no/nb/sjoe-is-indeks Marker hvilke påstander som er sanne, og hvilke som er usanne. Du må lage opptil 5 koblinger Marker hvilke påstander som er sanne, og hvilke som er usanne. Sann Usann Figuren til høyre viser sjøisutbredelse på den nordlige halvkulen. Den årlige variasjonen i sjøisutbredelse (i millioner km2) er like stor på begge figurene. Figuren til venstre viser større årstidsvariasjon i sjøisutbredelse enn figuren til høyre. Endringer i sjøisutbredelse påvirker i liten grad lufttemperaturen. Ifølge figuren til venstre har sjøisutbredelsen vært lavere i september måned i perioden 2010 til 2024 enn i perioden 1980 til 2000.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
Usann — usann — usann — usann — sann
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Høyre panel er ikke NH. Årstidsutslaget er ikke like stort på begge. Venstre har ikke større årstidsvariasjon enn høyre. Sjøis påvirker lufttemperatur. Septemberutbredelsen i venstre panel er lavere 2010–2024 enn 1980–2000 — det er den sanne.
Skriv en tabell med fem rader. Les hvert panel to ganger før du krysser.
Mindre is → mørkere overflate → mer opptak → enda mindre is
Is og snø kaster mesteparten av sola tilbake. Åpent hav og bart land absorberer. Når isen viker, synker albedo, mer energi blir værende, og smeltingen akselererer. Det er en positiv tilbakekobling — den forsterker endringen, den bremser den ikke. Oppgave 13 · interaktiv · figur hos Udir
værkart og vindstyrke
Oppgave 13 – værkart og vindstyrke Dette værkartet fra yr.no viser værsituasjonen i Nord-Atlanteren. Tre steder er merket av med bokstavene X (Island), Y (Nord-Irland) og Z (vest i Norge). På hvilket av disse stedene er vinden sterkest? Vinden er sterkest ved bokstaven X på Island. Vinden er sterkest ved bokstaven Y i Nord-Irland. Vinden er sterkest ved bokstaven Z vest i Norge. Vinden er like sterk alle disse tre stedene.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
a — Sterkest vind ved X på Island
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Vindstyrke = isobaravstand. Tette linjer ved X, slakere ved Y og Z. Tallverdien i senteret betyr mindre enn avstanden mellom linjene.
Trykkgradient = avstand mellom isobarene
Vindstyrken leses av hvor tett trykklinjene ligger, ikke av hvor lavt tallet i senteret er. Der avstanden er liten, er trykkforskjellen per kilometer stor, og vinden sterk. Oppgave 14 · interaktiv · figur hos Udir
salinitet
Oppgave 14 – salinitet Kartet nedenfor viser den gjennomsnittlige saliniteten i havene. Hentet 5.11.24 fra https://www.sciencelearn.org.nz/resources/686-ocean-salinity. Figuren er modifisert av Utdanningsdirektoratet. Her er fire påstander om kartet ovenfor. Du skal avgjøre om de er sanne eller usanne. 1) Det er mest salt i havvannet der mange elver munner ut. 2) Det er mer salt i havvannet der fordampingen er høyere enn nedbørsmengden. 3) Det er mer salt i havvannet i de områdene som har mye nedbør. 4) Det er mer salt i kaldt havvann enn i varmt. Marker rett alternativ. Påstand 1 og 2 er sanne, 3 og 4 er usanne. Påstand 1 og 3 er sanne, 2 og 4 er usanne. Påstand 2 er sann, de andre er usanne. Påstand 3 er sann, de andre er usanne. Påstand 4 er sann, de andre er usanne. Alle påstandene er sanne. Påstand 1, 3 og 4 er sanne, 2 er usann. Alle påstandene er usanne.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
c — Bare påstand 2 er sann
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Høy fordamping relativt til nedbør gir høy salinitet (Middelhavet, subtropene). Elvemunninger fortynner. Mye nedbør senker salinitet. Kaldt vann er ikke automatisk saltere.
Kaldt og salt synker, varmt og ferskt flyter
Tetthet øker når temperaturen synker og når saltholdigheten stiger. I de nordiske hav mister overflatevannet varme til lufta. Når det dannes havis, blir saltet igjen i vannet. Da blir vannet tungt nok til å synke og mate dyphavet. Oppgave 15 · interaktiv
klimagasser
Oppgave 15 – klimagasser Hvorfor fører en økt mengde klimagasser i atmosfæren til at den globale temperaturen øker? fordi klimagassene stopper solinnstrålingen fordi klimagassene reduserer albedoen på jordoverflaten fordi klimagassene øker den langbølgede utstrålingen fra jorden fordi klimagassene absorberer den utgående langbølgede strålingen fra jorden
Fasit
d — Klimagasser absorberer utgående langbølge
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Drivhuseffekten er IR-absorpsjon i atmosfæren, som emitterer tilbake mot bakken. Gassene stanser ikke sola, senker ikke albedo, og øker ikke utstrålingen fra bakken som primær mekanisme.
Like mye inn mot overflaten som ut fra den
Figuren viser balanse ved bakken, ikke «sola versus bakken». Sol (kortbølge) pluss langbølge fra atmosfæren (drivhuseffekten) møter langbølge ut, fordamping og følbar varme. Drivhuseffekten er med. Det er derfor nettene ikke blir iskaldt like fort som på månen. CO₂, CH₄ og H₂O gjør ulike jobber
CO₂ fjernes over geologisk tid i hav og forvitring. Metan dannes ved oksygenfattig nedbryting og er sterk, men kortlevd. Vanndamp har kortest levetid og styres av temperatur — den er en tilbakekobling mer enn et primært pådriv. Alle tre absorberer utgående langbølge. Oppgave 16 · interaktiv
temperaturforhold i atmosfæren
Oppgave 16 – temperaturforhold i atmosfæren Temperaturen i troposfæren er høyest ved bakkenivå under normale forhold. Den viktigste årsaken til dette er at ... solinnstrålingen varmer opp nedre del av troposfæren direkte utstrålingen fra jorden varmer opp nedre del av troposfæren varmeledning fra jordoverflaten varmer opp nedre del av troposfæren ozon ved bakkenivå absorberer utstråling fra jorden
Fasit
b — Troposfæren varmes primært nedenfra av langbølge fra jordoverflaten
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Sola varmer bakken. Bakken emitterer IR. Lufta tar den IR-en. Direkte solvarme i lufta, varmeledning og bakkenært ozon er ikke hovedårsaken til troposfærens temperaturprofil.
Like mye inn mot overflaten som ut fra den
Figuren viser balanse ved bakken, ikke «sola versus bakken». Sol (kortbølge) pluss langbølge fra atmosfæren (drivhuseffekten) møter langbølge ut, fordamping og følbar varme. Drivhuseffekten er med. Det er derfor nettene ikke blir iskaldt like fort som på månen. Oppgave 17 · interaktiv
været i stratosfæren
Oppgave 17 – været i stratosfæren Hva er en mulig forklaring på at det ikke dannes skyer og nedbør i stratosfæren? Mengden vanndamp er tilstrekkelig, men temperaturen stiger med høyden. Denne delen av atmosfæren regnes som ustabil. Temperaturen stiger med høyden, og denne delen av atmosfæren regnes som ustabil. Temperaturen faller med høyden, men mengden av vanndamp er ekstremt liten.
Fasit
a — I stratosfæren stiger temperaturen med høyden, så konveksjon stanses
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Ozonet absorberer UV og varmer. Stabil sjiktning: en stigende boble er kaldere enn omgivelsene og synker tilbake. «Ustabil» er feil. Vanndampmengden alene er ikke Udirs valgte forklaring.
Temperaturen stiger med høyden — stabil sjiktning
I troposfæren faller T med høyden, lufta kan bli ustabil og stige. I stratosfæren varmes ozonlaget, T stiger med høyden, og en luftboble som prøver å stige, er kaldere enn omgivelsene og synker tilbake. Derfor stopper bygeskyene under tropopausen. Oppgave 18 · interaktiv
tropiske orkaner og dødelighet
Oppgave 18 – tropiske orkaner og dødelighet Hvilken av faktorene nedenfor forårsaker størst tap av menneskeliv i en tropisk orkan? hagl vind lyn stormflo
Fasit
d — Stormflo
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Vind, hagl og lyn tar færre liv enn vannet som presses på land. Stormflo er den dødelige kombinasjonen av lavt trykk og pålandsvind.
Øyet er stille og tørt. Øyeveggen er det farlige.
I øyet synker lufta: nesten vindstille, uten nedbør. Rundt øya i øyet kan vannstanden likevel være høy (stormflo stables inn). Sterk vind, skybrudd og den laveste trykket i veggen hører øyeveggen, ikke øyet. Oppgave 19 · interaktiv
permafrost
Oppgave 19 – permafrost Ulike faktorer spiller en viktig rolle i å opprettholde permafrosten i et område. Velg den faktoren du mener har størst betydning. et høyt innhold av vann i bakken som fryser til is om vinteren, fordi is øker varmeledningen mellom bakken og atmosfæren et tynt torvdekke isolerer lite og øker varmeledningen mellom bakken og atmosfæren et tykt snødekke tidlig på vinteren reduserer varmeledningen mellom bakken og atmosfæren liten mengde solinnstråling kombinert med tørre forhold i bakken om sommeren
Fasit
d — Lite sol og tørr bakke om sommeren begrenser tining og holder permafrosten
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Permafrost overlever der sommersola ikke tiner for dypt og der bakken leder dårlig. Tykt tidlig snødekke isolerer mot vinterkulde og kan svekke permafrost. Tynt torvdekke og mye vann som fryser øker varmeledning.
Oppgave 20 · interaktiv
sirkulasjon i Nord-Atlanteren
Oppgave 20 – sirkulasjon i Nord-Atlanteren Les påstandene nedenfor om AMOC og sirkulasjonen i Nord-Atlanteren. Marker hvilke påstander som er sanne, og hvilke som er usanne. Du må lage opptil 5 koblinger Marker hvilke påstander som er sanne, og hvilke som er usanne. Sant Usant Golfstrømmen går hele veien fra Karibia og inn i Norskehavet. AMOC er overflatestrømmer drevet av vind. Golfstrømsystemet er et vertikalt sirkulasjonssystem i havet. De subtropiske gyrene drives av både storstilte vindsystemer og gravitasjonskrefter i havet. AMOC kan stoppe opp uten at den subtropiske gyren stopper opp.
Fasit
Usann — usann — usann — sann — sann
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Golfstrømmen er ikke én kontinuerlig elv inn i Norskehavet. AMOC er ikke vinddrevne overflatestrømmer. Golfstrømsystemet er ikke et vertikalt omveltningssystem. Subtropiske gyre drives av vind og gravitasjon. AMOC kan svekkes uten at gyren stopper.
To navn, to strekninger
Golfstrømmen er den sterke vestlige randstrømmen langs USA. Etter Kapp Hatteras løsner den og fortsetter som Den nordatlantiske strømmen mot de nordiske hav. Det er denne grenen som preger norsk kystklima — ikke selve Golfstrømmen utenfor Florida. Varmt nordover i toppen, kaldt sørover i dypet
Den atlantiske meridionale omveltningen (AMOC) fører varmt, saltere vann nordover i overflaten. I Norskehavet, Grønlandshavet og Labradorhavet synker det som North Atlantic Deep Water og returnerer sørøver på dypt vann. En svekket AMOC betyr mindre nordovertransport av varme. Oppgave 21 · skrive · figur hos Udir
skyer, klima og fronter
Oppgave 21 – skyer, klima og fronter a) Skytyper koblet til ulike fronter Nedenfor ser du to bilder av ulike skyer. I denne oppgaven skal du koble disse skytypene med ulike fronter. Bilde 1. Kilde: https://outforia.com/types-of-clouds/ Bilde 2. Kilde: Ames Tribune @ Pinterest Ett av bildene viser skyer du ser når en kaldfront er på vei mot deg. Ett av bildene viser skyer du ser når en varmfront er på vei mot deg. Kortsvarsoppgave: Gjør rede for hvordan de to ulike skytypene på bildene ovenfor kan knyttes til henholdsvis en varmfront og en kaldfront.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
a) Bilde 1 varmfront, bilde 2 kaldfront. b) Fem påstander: sann — usann — usann — sann — sann.
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Varmfront: tynnere, mer utstrakt sky, sakte heving. Kaldfront: tykkere sky, rask heving. Beskriv hva du ser, så prosessen.
Skyer og pådriv: 1 sann (kartet er rødt / positiv endring). 2 usann (Peru har fortsatt flest varme skyer). 3 usann (varme skyer reflekterer mer → negativt pådriv). 4 sann (flere kalde skyer → mindre refleksjon → positivt pådriv). 5 sann (lengre levetid forsterker pådrivet).
Slik bygger du svaret
- a: Skyform + hevingshastighet + nedbørtype.
- b: Gå gjennom alle fem. Si hva «positivt pådriv» betyr (jorda tar til seg mer energi).
Oppgave 22 · skrive · figur hos Udir
paleoklima, AMOC og modeller
Oppgave 22 – paleoklima, AMOC og modeller a) Klimaforskere modellerer ulike tilstander av AMOC Forskere har identifisert fire forskjellige stabile tilstander for AMOC: 1. Avslått: ingen dypvannsdannelse i Nord-Atlanteren 2. Svak: konveksjon hovedsakelig sør for 55° N 3. Dagens: dypvannsdannelse i Labradorhavet, Grønlandshavet og Norskehavet 4. Sterk: konveksjon som strekker seg inn i Arktis Figur 1 nedenfor presenterer to figursett som viser modellerte data for de fire tilstandene. a, b, c og d viser maksimal isutbredelse (grå linje) og i tillegg hvor dypt konveksjonen i havet går, altså hvor dypt blandingslaget går. e, f, g og h viser styrken på AMOC i Sv (Sverdrup). Positive verdier betyr at strømmen er nordgående, mens negative verdier betyr at strømmen er sørgående. Figur 1 er hentet fra Willeit, M. og Ganopolski, A. (2024). Generalized stability landscape of the Atlantic meridional overturning circulation. Earth System Dynamics, 15(6), 1417–1434. https://doi.org/10.5194/esd-15-1417-2024 Forskerne undersøkte hvordan AMOC reagerer på endringer i atmosfærisk CO2-konsentrasjon og ferskvannstilførsel til Nord-Atlanteren. Generelt fant de at høyere CO2-nivåer favoriserer sterkere AMOC-tilstander økt ferskvannstilførsel svekker AMOC Figur 2 nedenfor viser sammensettinger av CO2-nivåer og ferskvannstilførsel ved de ulike stabile tilstandene av AMOC. Den horisontale aksen viser styrken på ferskvannstilførselen, og den vertikale viser CO2-nivåene i atmosfæren. Fargekoden angir hvor sterke havstrømmer det er (gitt i Sv) i de ulike stabile AMOC-tilstandene. Prikken markerer ingen endring i ferskvannstilførsel og førindustriell verdi av CO2. Figur 2 er hentet fra Willeit, M. og Ganopolski, A. (2024). Generalized stability landscape of the Atlantic meridional overturning circulation. Earth System Dynamics, 15(6), 1417–1434. https://doi.org/10.5194/esd-15-1417-2024 Nedenfor finner du fire påstander om de ulike AMOC-tilstandene. To av påstandene er sanne, og to er usanne. Når AMOC er avslått, er det ingen dypvannsdannelse i Nord-Atlanteren. En sterk AMOC oppstår bare dersom CO2-nivåene er lavere enn 280 ppm. Ved høye CO2-konsentrasjoner (over 400 ppm) krever en sterk AMOC-tilstand en større negativ ferskvannstilførsel for å være stabil enn de andre tilstandene. Sjøisutbredelsen i Nord-Atlanteren er størst i den sterke AMOC-tilstanden. Kortsvarsoppgave: Du skal gjøre rede for de to påstandene som du mener er sanne. Begrunn svaret ditt med utgangspunkt i figurene ovenfor.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
a) To sanne: 1 og 3. b) Paleodata og AMOC med ekte proxyer.
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
1 sann: avslått AMOC = ingen dypvannsdannelse, synlig i figur 1a. 3 sann: høy CO₂ krever mer negativ ferskvannstilførsel for sterk AMOC, figur 2d. 2 og 4 er usanne.
Paleo: velg proxyer fra kartet (havbunn, iskjerne, innsjø, myr). Si tidsskala og hva ¹⁸O, plankton og fossiler faktisk måler. Knytt det til Nord-Atlanteren. Ikke avskrift.
Slik bygger du svaret
- Pek på figuren når du sier sann/usann.
- For b: én setning per proxy — hva, hvor, hvor langt tilbake, hva den sier om AMOC.
Varmt nordover i toppen, kaldt sørover i dypet
Den atlantiske meridionale omveltningen (AMOC) fører varmt, saltere vann nordover i overflaten. I Norskehavet, Grønlandshavet og Labradorhavet synker det som North Atlantic Deep Water og returnerer sørøver på dypt vann. En svekket AMOC betyr mindre nordovertransport av varme. Orbitale sykluser og iskjerne
Tre perioder flytter innstrålingen, ikke mengden sol. Til høyre: iskjerne med årlige lag og luftbobler — ekte fortidsatmosfære. Oppgave 23 · skrive · figur hos Udir
konsekvenser av klimaendringer
Oppgave 23 – konsekvenser av klimaendringer Naturfarer og klimaendringer i Norge a) Rapporten Klima i Norge 2100 kom ut i 2015. Et av hovedfunnene i denne rapporten er at årsnedbøren i Norge vil øke med ca. 18 prosent innen år 2100, med et spenn mellom 7 og 23 prosent. Kortsvarsoppgave: Velg en del av Norge du kjenner, og gjør rede for hvordan en økning i årsnedbøren der vil kunne påvirke risikoen for naturfarer.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
Avgrens et område i Norge. Drøft både hydrologi og den økonomiske modellen.
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Økt årsnedbør kommer ujevnt: mer styrtregn og flom/skred noen sesonger, tørke i andre, pluss kryosfærefarer.
Den økonomiske modellen: lengre vekstsesong og turisme mot flom, skred, stormflo, kortere snøsesong og internasjonale kostnader. Usikkerhet i modellen skal med.
Slik bygger du svaret
- Velg fylke eller landsdel, ikke «hele Norge».
- a: minst to hydrologiske og én kryosfære-fare.
- b: to gevinster, to kostnader, og én setning om at modellen er forenklet.