Løsningsforslag
Hver oppgave vises med spørsmålet først, deretter fasit, forklaring og figurer.
Oppgave 1 · interaktiv · figur hos Udir
Alle tre stedene har like sterk vind.
Oppgave 1 Vindstyrke Nedenfor finner du et analysekart fra yr.no der det er markert tre steder med symbolene trekant, firkant og sirkel. Hentet 24.10.2023 fra https://www.met.no/vaer-og-klima/meteorologens-analysekart Dersom vi bare ser på de tre stedene som er merket med symboler, hvor finner vi den sterkeste vinden? Alle tre stedene har like sterk vind. Stedet merket med firkant og stedet merket med sirkel har den sterkeste vinden. Stedet merket med trekant og stedet merket med firkant har den sterkeste vinden. Stedet merket med sirkel har den sterkeste vinden. Stedet merket med firkant har den sterkeste vinden. Stedet merket med trekant har den sterkeste vinden.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
Stedet merket med trekant har den sterkeste vinden
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Les isobaravstanden. Trekanten står der linjene er tettest. Trykkgradienten — ikke avstanden til senteret — styrer vinden.
Trykkgradient = avstand mellom isobarene
Vindstyrken leses av hvor tett trykklinjene ligger, ikke av hvor lavt tallet i senteret er. Der avstanden er liten, er trykkforskjellen per kilometer stor, og vinden sterk. Oppgave 2 · interaktiv
Drivhusgasser
Oppgave 2: Drivhusgasser Teksten nedenfor handler om drivhusgasser. Velg riktig ord i nedtrekksmenyene slik at den fullstendige teksten blir geofaglig korrekt. la stå tom CO2 N2O CH4 har i millioner av år blitt fjernet fra atmosfæren gjennom prosesser som dypvannsdannelse og nedslamming av organisk materiale på havbunnen. Ved nedbryting eller brenning av organisk materiale med liten tilgang på oksygen, kan vi få dannet la stå tom O3 CH4 O2 , som er den nest viktigste klimagassen fra menneskelig aktivitet. Av drivhusgassene CO2, CH4 og H2O, har la stå tom CO2 CH4 H2O kortest levetid i atmosfæren.
Fasit
CO₂, CH₄, H₂O — i den rekkefølgen oppgaven ber om
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
CO₂ fjernes over geologisk tid i havet. Ved oksygenfattig nedbryting dannes metan. Av de tre har vanndamp kortest levetid. Alle tre må være rett.
CO₂, CH₄ og H₂O gjør ulike jobber
CO₂ fjernes over geologisk tid i hav og forvitring. Metan dannes ved oksygenfattig nedbryting og er sterk, men kortlevd. Vanndamp har kortest levetid og styres av temperatur — den er en tilbakekobling mer enn et primært pådriv. Alle tre absorberer utgående langbølge. Oppgave 3 · interaktiv · figur hos Udir
Hvilken plassering virker mest fornuftig?
Oppgave 3 Lavtrykk og varmfront Nedenfor er det fire bilder (A–D) som viser temperaturen rundt et lavtrykk, med tilhørende forslag til plassering av varmfront. Kilde: Windy.com Figuren ovenfor viser ulike plasseringer av varmfronten i forbindelse med et lavtrykk med tilhørende temperaturskala. Hvilken plassering virker mest fornuftig? A B C D
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
A — varmfronten ligger der temperaturkontrasten og den varme sektoren faktisk er
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
En varmfront er skillet foran den varme sektoren, ikke en strek tvers gjennom kaldlufta. Legg fronten der T hopper og skyene ligger i et bredt belte foran.
Oppgave 4 · interaktiv · figur hos Udir
Hvilke av disse utsagnene er sanne?
Oppgave 4 Biomasseproduksjon Denne figuren viser hvor mye klorofyll som finnes på ulike steder i havet i oktober måned. Dette forteller oss hvor mye biomasse som blir produsert på ulike steder. Hentet fra: https://earthobservatory.nasa.gov/global-maps/MY1DMM_CHLORA Nedenfor er det noen utsagn som du skal ta stilling til. a) Det er andre faktorer enn direkte sollys som dominerer produksjonen av biomasse. b) Det er ofte stor produksjon av biomasse i områder med oppvelling. c) Det er oftest høyest produksjon av biomasse i de varmeste områdene. d) Det er som regel lavere produksjon av biomasse i områder med kraftige strømmer. Hvilke av disse utsagnene er sanne? Både a og b er sanne. Både c og d er sanne. Både a, b og d er sanne. Både b, c og d er sanne. Alle fire utsagnene er sanne.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
Både a og b er sanne. c og d er usanne.
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Klorofyllkartet viser at produksjonen ikke følger «varmest = mest». Næringsstoffer og oppveling styrer mer enn direkte sol. Derfor er a og b de to som treffer figuren.
Varmest er ikke automatisk grønnest
Klorofyllkart viser planteplankton. I tropene er havet varmt, men ofte næringsfattig i toppen (sterk sjiktning). Oppveling og høye bredder kan være kaldere og likevel grønnere. Derfor er «varmest = mest produksjon» usann. Oppgave 5 · interaktiv · figur hos Udir
På øya er det nesten vindstille nå.
Oppgave 5 Tropisk orkan Bildet nedenfor er et satellittbilde av skydekket i en tropisk orkan. Pilen markerer plasseringen av en tenkt øy. Bildet er hentet 10.11.2023 fra https://obxstuff.com/blogs/guides/category-5-hurricane-wind-speed. Hvilke av disse påstandene er sanne om hvordan forholdene er på denne tenkte øya akkurat i det øyeblikket bildet er tatt? På øya er det nesten vindstille nå. På øya er det sterk vind nå. På øya regner det kraftig akkurat nå. På øya er det ikke nedbør akkurat nå. Vannstanden rundt øya er sannsynligvis lav nå. Vannstanden rundt øya er sannsynligvis høy nå. Kryss av ved det alternativet der de sanne påstandene står: 1, 3 og 5 er sanne påstander. 1, 4 og 5 er sanne påstander. 1, 4 og 6 er sanne påstander. 2, 3 og 5 er sanne påstander. 2, 4 og 6 er sanne påstander. 2, 3 og 6 er sanne påstander.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
Påstand 1, 4 og 6
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Pilen peker på øyet: nesten vindstille, uten nedbør, og vannstanden rundt øya er høy (stormflo stables inn). Sterk vind, kraftig regn og lav vannstand hører øyeveggen, ikke øyet.
Øyet er stille og tørt. Øyeveggen er det farlige.
I øyet synker lufta: nesten vindstille, uten nedbør. Rundt øya i øyet kan vannstanden likevel være høy (stormflo stables inn). Sterk vind, skybrudd og den laveste trykket i veggen hører øyeveggen, ikke øyet. Oppgave 6 · interaktiv · figur hos Udir
A og B
Oppgave 6 Vind og havstrømmer Figuren nedenfor viser et lavtrykk over havet vest for Storbritannia. Hastigheten på vinden er angitt med fargeskala nederst i bildet. Bokstavene A til F angir ulike posisjoner. Hvor mener du overflatestrømmene i havet har størst hastighet av de gitte posisjonene A, B, C, D, E og F? A og B C og F D og E E og F
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
A og B
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Overflatestrømmen er sterkest der vinden er sterkest. De to posisjonene ligger i den kraftigste delen av lavtrykket. Svakere vind lenger unna gir svakere Ekman-pådrag.
Vinden peker én vei, vannet flytter seg 90° til høyre
Hver vannflak dreies av coriolis og bremses av laget under. Pilen roterer med dypet (Ekman-spiralen). Nettotransporten i laget er 90° til høyre for vinden på nordlig halvkule. Vestavind stabler derfor vann inn mot gyrenes midt. Oppgave 7 · interaktiv · figur hos Udir
Figurene nedenfor viser:
Oppgave 7 Stråling fra jordoverflaten i Saharaørkenen Figurene nedenfor viser: A: Utstrålingsspekteret fra jordoverflaten ved Sahara. Førsteaksen viser bølgelengden, og andreaksen viser strålingsintensiteten. Temperatur er oppgitt i kelvin (K). B: Tre grafer som representerer absorbsjonen til ulike klimagasser. Førsteaksen viser bølgelengden, og andreaksen er mengden absorbert stråling. Førsteaksen til begge figurene har sammenfallende bølgelengder. Hentet fra http://climatorealist.neowordpress.fr/greenhouse-effect/ Figur A viser tydelig at noe av strålingen absorberes av klimagassene. Figur B viser hvilke gasser som absorberer den utgående strålingen. Blå (stiplet), rød (heltrukken) og svart (heltrukken med kryss) graf representerer ulike klimagasser. Sett kryss ved rett alternativ CO2 = rød, O3 med flere = blå, H2O = svart CO2 = blå, O3 med flere = svart, KFK = rød H2O = blå, CO2 = rød, O3 med flere = svart NO2 = blå, H2O = rød, CO2 = svart
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
H₂O = blå, CO₂ = rød, O₃ med flere = svart
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Match absorpsjonsdalene i spekter A mot grafene i B. Vanndamp har brede IR-bånd, CO₂ har karakteristiske bånd, ozon har flere inkludert UV. Fargene i oppgaven følger den matchingen.
Match dalene i spekteret mot gassen
Hver gass har fingeravtrykk: vanndamp absorberer bredt i IR (ofte merket blått), CO₂ har karakteristiske bånd (ofte rødt), ozon har flere bånd inkludert UV (ofte svart). Les absorpsjonsdalene i spekter A mot kurvene i B — ikke gjett på farger uten å matche form. Oppgave 8 · interaktiv · figur hos Udir
Innlandsis og vindretning
Oppgave 8 Innlandsis og vindretning Figuren nedenfor illustrerer en stor øy med innlandsis, med nunataker som stikker opp. Øya er sett fra siden, og den bølgete linjen nederst representerer havoverflaten. Fire piler markerer fire mulige vindretninger. Klikk på den pilen som viser den mest sannsynlige vindretningen som selve innlandsisen skaper:
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
Pilen ned fra isen
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Innlandsisen kjøler lufta. Den tette lufta renner nedover mot kysten — katabatisk utstrømning. Pilen som peker ned fra isen er den.
Katabatisk er kald fallvind. Føhn er varm og tørr leside.
Katabatisk luft kjøles over isen, blir tett og renner ned av tyngdekraften. Den er tørr og lager sjelden skyer. Føhn er en annen prosess: luft heves, mister fukt på losiden og varmes tørradiabatisk på vei ned. En påstand som beskriver varm, tørr leside etter heving, er føhn — ikke katabatisk. Oppgave 9 · interaktiv
Nordlig retning
Oppgave 9 Ekmantransport Nedenfor ser du et kart over Australia, og vi skal i denne oppgaven konsentrere oss om Australias vestkyst. Hentet 02.02.2024 fra https://www.albatros.no/reisemaal/australia-og-stillehavet/australia/kart Dersom det blåser vind fra sør langs vestkysten av Australia, vil dette kunne forårsake overflatestrømmer i havet. Hvilken retning vil disse overflatestrømmene ha? Nordlig retning Østlig retning Sørlig retning Vestlig retning
Fasit
Vestlig retning
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Vind fra sør langs vestkysten av Australia (sørlige halvkule). Ekmantransport 90° til venstre for vinden: vestover, bort fra kysten. Det gir oppveling.
NH: 90° til høyre. SH: 90° til venstre. Tegn vinden først, så dreiningen.
Vinden peker én vei, vannet flytter seg 90° til høyre
Hver vannflak dreies av coriolis og bremses av laget under. Pilen roterer med dypet (Ekman-spiralen). Nettotransporten i laget er 90° til høyre for vinden på nordlig halvkule. Vestavind stabler derfor vann inn mot gyrenes midt. Oppgave 10 · interaktiv
A) ... høy temperatur.
Oppgave 10 Havets tetthet Nedenfor er fire utsagn om overflatevannet i havet ved ekvator. Vannet ved ekvator har lav tetthet fordi det har ... A) ... høy temperatur. B) ... lav temperatur. C) ... høy salinitet. D) ... lav salinitet. Hvilken av disse er sanne? A og C er sanne. A og D er sanne. B og C er sanne. B og D er sanne.
Fasit
A og D
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Overflatevann ved ekvator er lett fordi det er varmt og har lav salinitet (mye nedbør i ITCZ). De to merkene som ligger der, er A og D.
Kaldt og salt synker, varmt og ferskt flyter
Tetthet øker når temperaturen synker og når saltholdigheten stiger. I de nordiske hav mister overflatevannet varme til lufta. Når det dannes havis, blir saltet igjen i vannet. Da blir vannet tungt nok til å synke og mate dyphavet. Den tropiske motoren, steg for steg
Varm, fuktig luft stiger ved ekvator, gir byger, strømmer polover i høyden, synker tørr og varm rundt 30° og kommer tilbake som passat. Ørkenene under det subtropiske høytrykket er en direkte følge av synkende luft. Oppgave 11 · interaktiv
Nedenfor er fire påstander om havstrømmer:
Oppgave 11 Havstrømmer Nedenfor er fire påstander om havstrømmer: Den termohaline sirkulasjonen er viktig for transport av energi rundt på jordkloden. Mindre fordamping fra havområder bidrar til å drive overflatestrømmene. Dypvannsdannelse kan skje når temperaturen synker og/eller saltkonsentrasjonen øker. Ferskvannstilførsel bidrar til å øke transporthastigheten i den termohaline sirkulasjonen. Hvilke av alternativene om havstrømmer er korrekte? 1 og 2 2 og 4 3 og 4 1 og 3
Fasit
1 og 3
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Termohalin sirkulasjon transporterer energi. Dypvann dannes når vannet blir kaldere og/eller saltere. Mindre fordamping driver ikke overflatestrømmene. Ferskvann svekker, ikke øker, den termohaline transporten.
Varmt nordover i toppen, kaldt sørover i dypet
Den atlantiske meridionale omveltningen (AMOC) fører varmt, saltere vann nordover i overflaten. I Norskehavet, Grønlandshavet og Labradorhavet synker det som North Atlantic Deep Water og returnerer sørøver på dypt vann. En svekket AMOC betyr mindre nordovertransport av varme. Kaldt og salt synker, varmt og ferskt flyter
Tetthet øker når temperaturen synker og når saltholdigheten stiger. I de nordiske hav mister overflatevannet varme til lufta. Når det dannes havis, blir saltet igjen i vannet. Da blir vannet tungt nok til å synke og mate dyphavet. Oppgave 12 · interaktiv
Tropiske orkaner er
Oppgave 12 Tropiske orkaner Teksten nedenfor handler om tropiske orkaner. Marker riktig alternativ i nedtrekksmenyen, slik at teksten blir geofaglig korrekt. Tropiske orkaner er la stå tom høytrykk lavtrykk som oppstår la stå tom på ekvator litt nord eller sør for ekvator nær polene . Tropiske orkaner får tilført energi fra la stå tom vanndamp store temperaturforskjeller corioliskraften . En vanlig konsekvens av tropiske orkaner er la stå tom pent vær stormflo små nedbørsmengder . Tropiske orkaner oppstår ofte la stå tom utenfor kysten av Sør-Amerika i Mexicogolfen på ekvator . Når tropiske orkaner beveger seg inn over landområder, vil vindstyrken la stå tom forbli uendret øke avta .
Fasit
lavtrykk · litt nord eller sør for ekvator · vanndamp · stormflo · i Mexicogolfen · avta
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Orkaner er lavtrykk. De dannes noen grader unna ekvator (coriolis ≠ 0). Motoren er vanndamp/latent varme. Flest dødsfall: stormflo. Mexicogolfen er et klassisk basseng. Over land eller kaldt vann avtar de. Fem eller seks rett ga poeng.
Motoren er varmt hav, ikke coriolis eller vestavind
En tropisk syklon lever av latent varme fra hav over ca. 26 °C. Langt nord blir havet for kaldt, energitilførselen stopper, og stormen fylles igjen. Vestavinden kan styre banen, og coriolis trengs for å spinne — men det er tapet av varmekilden som gjør at sterke tropiske sykloner sjelden når Europa. Øyet er stille og tørt. Øyeveggen er det farlige.
I øyet synker lufta: nesten vindstille, uten nedbør. Rundt øya i øyet kan vannstanden likevel være høy (stormflo stables inn). Sterk vind, skybrudd og den laveste trykket i veggen hører øyeveggen, ikke øyet. Oppgave 13 · interaktiv
kan føre til positivt strålingspådriv
Oppgave 13 Strålingspådriv Global oppvarming kan føre til at store områder som tidligere var dekket av havis, blir isfrie. Slike hendelser ... kan føre til positivt strålingspådriv kan føre til negativt strålingspådriv vil ikke føre til endringer i strålingsbalansen
Fasit
Kan føre til positivt strålingspådriv
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Mindre havis senker albedo og øker absorbert sol. Positivt pådriv = jorda tar til seg mer energi. Det er is-albedo-løkken.
Mindre is → mørkere overflate → mer opptak → enda mindre is
Is og snø kaster mesteparten av sola tilbake. Åpent hav og bart land absorberer. Når isen viker, synker albedo, mer energi blir værende, og smeltingen akselererer. Det er en positiv tilbakekobling — den forsterker endringen, den bremser den ikke. Oppgave 14 · interaktiv · figur hos Udir
Hentet 24.10.23 fra frost.met.no
Oppgave 14 Permafrost Figurene nedenfor viser dybden til nullgradersisotermen fra et borehull på Jansonhaugen på Svalbard i tidsperioden 1998–2023. Hentet 24.10.23 fra frost.met.no Marker det utsagnet som er riktig i forhold til figuren. Figuren viser at det aktive laget i permafrosten på Jansonhaugen har blitt tynnere i tidsperioden. Figuren viser at permafrosten på Jansonhaugen har blitt dypere i tidsperioden. Figuren kan ikke fortelle oss noe om permafrostens tilstand på Jansonhaugen. Figuren viser at permafrosten på Jansonhaugen har blitt svekket i tidsperioden.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
Permafrosten på Jansonhaugen har blitt svekket
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Nullgradersisotermen flytter seg slik figuren viser dypere tining / slakere gradient. Det er ikke tynnere aktivt lag og ikke «dypere permafrost».
Oppgave 15 · interaktiv · figur hos Udir
På den nordøstlige siden
Oppgave 15 Nedbør På bildet nedenfor ser du et kart over en tenkt øy. Øya ligger ute i et hav, langt fra land. Kartet har to horisontale stiplede linjer. Den øverste viser 20 grader sørlig bredde, og den nederste viser 25 grader sørlig bredde. De svarte heltrukne linjene er høydekurver med en ekvidistanse på 500 meter. Kilde: Utdanningsdirektoratet På hvilken side av denne øya er det mest nedbør? På den nordøstlige siden På den sørøstlige siden På den sørvestlige siden På den nordvestlige siden
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
På den sørøstlige siden
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Øya ligger på 20–25°S i passaten. Fuktig sørøstpassat tvinges opp på losiden. Lesiden ligger i regnskygge. Derfor sørøst = våt.
Fuktig loside heves. Lesiden er tørr.
Passaten tvinger fuktig luft opp på losiden. Der kondenserer dampen, og det regner. Over kammen er vannet borte. Ned lesiden varmes luften tørt — regnskygge. På 20–25°S er sørøstpassaten den fuktige vinden, så sørøst er den våte siden. Oppgave 16 · interaktiv · figur hos Udir
Hentet fra seklima.met.no
Oppgave 16 Snøskred og vær Figuren nedenfor viser meteorologiske data fra to målestasjoner i Trysil i tidsperioden 1. til 17. januar. Datoene er plassert på førsteaksen. Øverste figur viser høyeste middelvind per døgn, med blå kurve for målestasjonen oppe på Trysilfjellet og rød kurve for målestasjonen nede i dalen. Nest øverste figur viser middeltemperaturen per døgn for de samme to målestasjonene, blå for Trysilfjellet og rød for dalen. De to nederste figurene handler om målt nedbør i området. Nedbør (døgn) viser total nedbør per døgn. Nedbør (30 døgn) viser akkumulert nedbør. Hentet fra seklima.met.no 17. januar 2023 gikk det et større snøskred i Trysilfjellet. Hvilke værmessige faktorer i denne tidsperioden bidro til at dette skredet kunne gå? Fallende temperatur, økende nedbør og lite vind i tidsperioden før skredet gikk. Stigende temperatur, svak vind og moderat nedbør i tidsperioden før skredet gikk. Moderat nedbør, kraftig vind og stigende temperatur i tidsperioden før skredet gikk. Økende vind, minkende nedbør og fallende temperatur i tidsperioden før skredet gikk.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
Moderat nedbør, kraftig vind og stigende temperatur før skredet
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Nysnø pluss vindtransport og mildvær: snøen lastes på lesider og blir våt og ustabil. Fallende temperatur og lite vind er motsatt situasjon.
Oppgave 17 · interaktiv · figur hos Udir
Klimadiagram
Oppgave 17 Klimadiagram Nedenfor finner du 6 klimadiagram. På venstre side står temperaturen i grader celcius, oppgitt med røde tall. Disse korresponderer med den røde linjen. På høyre side står nedbør i mm, oppgitt med blå tall. På førsteaksen står de ulike månedene. Klikk et sted på det klimadiagrammet som er hentet fra et sted med typisk innlandsklima:
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
Diagrammet øverst til venstre
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Innlandsklima: stor årlig temperaturamplitude og ofte et tydelig sommernedbørsmønster. Det flate, maritime diagrammet er kyst.
Stor årlig amplitude inne i landet
Innlandsklima: kald vinter, varm sommer, ofte et tydelig sommernedbørsmønster. Kystklima: slak temperaturkurve, nedbør mer jevnt eller høst/vintertungt. Diagrammet øverst til venstre i V2024-17 er innland fordi amplituden er stor — ikke det flate maritime. Oppgave 18 · interaktiv
La Niña: Flere år på rad med La Niña
Oppgave 18 Den lille istid Den lille istid var en kald periode i Europa som varte fra midten av 1500-tallet til midten av 1800-tallet. Under ser du en rekke påstander om hvilke faktorer som var avgjørende for den lille istid. Platetektonikk: Kontinentenes plassering var ideell for en kaldere periode Vulkanutbrudd: Det var flere kraftige vulkanutbrudd som førte til mange aerosoler i atmosfæren La Niña: Flere år på rad med La Niña Solflekker: Av ukjente årsaker var det svært liten solflekkaktivitet i denne perioden Astronomiske variasjoner: De tre Milankovič-syklusene sørget for en kald periode Nordatlantiske oscillasjon (NAO): Langvarig periode med negativ NAO-indeks som ga kalde forhold i Europa Hvilke påstander er de mest sannsynlige årsakene til den lille istid? Påstand 1, 3 og 5 Påstand 2, 3 og 5 Påstand 2, 4 og 6 Påstand 1, 5 og 6
Fasit
Påstand 2, 4 og 6
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Vulkaner, Maunder-minimum og negativ NAO. Platetektonikk og Milanković er feil tidsskala for den lille istiden. La Niña alene holder ikke 300 år.
NAO: Azorene mot Island
Positiv NAO: stor forskjell, jet og stormbane lenger nord. Negativ NAO: liten forskjell, mer blocking og kaldere Skandinavia. Orbitale sykluser og iskjerne
Tre perioder flytter innstrålingen, ikke mengden sol. Til høyre: iskjerne med årlige lag og luftbobler — ekte fortidsatmosfære. Oppgave 19 · interaktiv · figur hos Udir
A) Det er mildt i de sørvestlige delene.
Oppgave 19 Jetstrømmer Figuren nedenfor viser jetstrømmen en vinterdag over de nordlige delene av Europa. De ulike fargene viser vindhastigheten i mph (engelske mil per time) – se skala til høyre. Hentet 15.09.2019 fra https://www.netweather.tv/charts-and-data/jetstream. Nedenfor er det noen påstander om værsituasjonen i Norge på dette tidspunktet. A) Det er mildt i de sørvestlige delene. B) Det er mildt i de helt nordligste delene. C) Det er kaldt i de sørvestlige delene. D) Det er kaldt i de helt nordøstligste delene. E) Det er fuktig i de midtre delene. F) Det er kaldt i de sørøstlige delene. Hva er sannsynligvis sant? B, C og F er sanne. A, D og E er sanne. A, B og F er sanne. C, D og E er sanne.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
A, D og E
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Mildt sørvest der jetten ligger over/nærmest, kaldt i nordøst bak den kalde siden, og fukt i midtre Norge under jetens nedbørsbelte. Les fargene mot Norge.
To grunnformer
Zonal form: nesten rett vest–øst, parallelt med breddegradene. Meridional form, eller bølgeform: jetstrømmen svinger i store bølger mot nord og sør. Det er Rossby-bølger. En rygg peker mot polene. En tråg peker mot ekvator. Oppgave 20 · interaktiv
ENSO
Oppgave 20 ENSO Flere hendelser rundt omkring i verden kan koples til ENSO: Tørke og skogbranner herjet Indonesia i 1997–1998. Flom førte til at 150 000 mennesker i Paraguay, Uruguay og Argentina måtte flytte i 2010. Flom i Øst-Afrika førte til dødelige utbrudd av malaria og diaré i 2019. Flom i Europa 2021 førte til store økonomiske skader. Tørke i Peru 2022 førte til at innsjøer tørket helt inn. Hvilke av disse fem hendelsene kan koples til kraftige El Niño-situasjoner? Hendelse 1, 2 og 3 kan knyttes til El Niño-situasjoner. Hendelse 1, 3 og 4 kan knyttes til El Niño-situasjoner. Hendelse 2, 3 og 5 kan knyttes til El Niño-situasjoner. Hendelse 3, 4 og 5 kan knyttes til El Niño-situasjoner.
Fasit
Hendelse 1, 2 og 3
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
El Niño: tørke i Indonesia 1997–98, flom i Paraguay/Uruguay/Argentina 2010, flom i Øst-Afrika 2019. Europa-flommen 2021 og Peru-tørke 2022 er ikke de klassiske El Niño-koblingene Udir teller her.
Svekkede passater · varmt vann i øst · tørke i vest
Normalt presser passatene varmt vann vestover mot Indonesia. Ved El Niño slakker passatene, det varme vannet renner tilbake mot Sør-Amerika, konveksjonen flytter øst, og Indonesia/Australia tørker. Flom i Øst-Afrika og deler av Sør-Amerika er klassiske følgehendelser. Europa-flom og Peru-tørke er ikke Udirs El Niño-koblinger her. Oppgave 21 · interaktiv · figur hos Udir
Informasjon om målestasjonen
Oppgave 21 Værvarsel I de ulike fanene nedenfor finner du informasjon, kart og bilder du trenger for å svare på de tre oppgavene som står under fanene. Oppgavene nedenfor handler om været på Blindern en tirsdag. Alle kartene og figurene som er merket med «tirsdag», refererer til den samme tirsdagen. De som er merket med «mandag», refererer til dagen før tirsdag. Informasjon om målestasjonen Analysekart Satellittbilder Observasjoner Radarplott Jetstrøm I denne fanen finner du tre skjermbilder tatt av en animasjon av satellittbilder, det betyr at "spill av"-knappen i bildet ikke er aktiv. Det øverste bildet er fra midnatt natt til tirsdag, det midterste er fra tirsdag klokken 06.00 og det nederste tirsdag klokken 09.00: Kilde: https://www.met.no/vaer-og-klima/satellittbilder Vis bildetekst Forrige PDF Side 3 av 6 Neste a) Forklar hvordan du mener at været var på Blindern denne tirsdagen klokka 09.00.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
Bruk alle fire kildene. Forklar temperatur mot midnatt med frontenes fart.
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
a) Analysekart, satellitt, observasjon og radar sammen: temperatur, vind, nedbør og skydekke på Blindern kl. 09. Forklar, ikke bare beskriv.
b) Temperatur mot midnatt: mulig varmfront hever temperaturen; kaldfronten kan rekke å passere og senke den igjen. At kaldfronter går fortere enn varmfronter er nok — beregning er bonus.
c) Nedbør følger frontene: jevn nedbør ved varmfront, byger bak kaldfront. Usikkerhet belønnes.
Slik bygger du svaret
- Lag en liten tabell: parameter — kilde — verdi/tegn.
- Tegn frontene og anslå om kaldfronten rekker Blindern.
- Skill det du leser av data fra det du antar.
Oppgave 22 · interaktiv
Informasjon om eksamen
Informasjon om eksamen Eksamen i REA3043 Geofag 2 Materiellet fra forberedelsesdagen Materiellet fra forberedelsesdagen finner du i starten av dette oppgavesettet. Eksamen varer i 5 timer Oppgavene blir vektet slik: Kategori 1 – ca. 20 % Kategori 2 – ca. 30 % Kategori 3 – ca. 50 % Oppgave 22 – her skal du laste opp et dokument Tillatte hjelpemidler under eksamen Hjelpemidler er for eksempel faglitteratur, ordbøker og kalkulator. Du kan bruke alle hjelpemidler, med noen unntak: Du har kun tilgang til noen utvalgte nettressurser. Du kan ikke bruke hjelpemidler som gjør det mulig å kommunisere. Det betyr at du ikke kan bruke mobiltelefon, programvare for samskriving, chat eller lignende. Du kan ikke bruke automatisk tekstgenerator som chatbot eller tilsvarende teknologi. Du må oppgi kildene du bruker Du må oppgi eventuelle kilder du bruker i svaret ditt, slik at sensor kan finne fram til dem. Det innebærer at du må skrive navn på forfatter og tittel på bøker og annen litteratur nettadresse og dato for når du hentet informasjonen fra internett Eksamenssvaret ditt blir kontrollert for plagiat. Hvis du ikke har oppgitt kilder du har brukt, kan det påvirke vurderingen av svaret ditt. Levering av eksamen Du skal svare på noen oppgaver direkte i oppgavesettet og oppgave 22 i et dokument som du laster opp til slutt, i oppgave 23. Svar på oppgaver i oppgavesettet: Svarene du skriver direkte i oppgavesettet, blir lagret automatisk og blir levert når du klikker på «Avslutt og lever»-knappen til sist i oppgavesettet. Svar på oppgaver utenfor oppgavesettet: Svarene du skriver utenfor oppgavesettet, må du samle i ett dokument som du laster opp til slutt. Hvordan du gjør dette, ser du i oppgave 23.
Fasit
Opplasting (kategori 3): drøft fornybar energi mot norsk geografi. Ikke ett «beste» uten forbehold.
Nøkkelen er sjekket mot Udirs forhåndssensur eller sensorveiledning. Teksten er skrevet om.
Hvorfor dette er riktig
Tidevann, bølge, havvind, havvarme, sol — hver har forutsigbarhet, areal og miljøkostnad. Oppgi kilder. 22c var lavt vektet i sensuren fordi formuleringen traff læreplanen dårlig.
Slik bygger du svaret
- Velg minst tre teknologier.
- For hver: ressurs (hvor i Norge), forutsigbarhet, konflikt (fiskeri, natur, landskap).
- Konkluder med avveining, ikke kåring.