Oppgave 1 · interaktiv · figur hos Udir
strålingsbalansen
Oppgave 1 – strålingsbalansen Figuren nedenfor illustrerer strålingsbalansen ved jordoverflaten. Den viser at det faktisk er energibalanse. Kilde: Bjerknes Centre for Climate Research. Hentet 30. april 2025 fra https://bjerknes.uib.no/laer-om-klima-2/faktasider/drivhuseffekten-og-jordens-klima. Hvilken av påstandene nedenfor stemmer overens med det vi ser i figuren? Det kommer prosentvis like mye energi inn fra solen som det sendes ut fra jordoverflaten. Det kommer prosentvis like mye energi ned mot jordoverflaten som det som sendes ut fra jordoverflaten. Figuren er riktig hvis vi ser bort fra drivhuseffekten. Det kommer prosentvis mindre energi inn til drivhusgassene enn de sender ut.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Oppgave 2 · interaktiv
forbedre klimamodell
Oppgave 2 – forbedre klimamodell En klimaforsker observerer at en klimamodell systematisk gir for høye temperaturer i arktiske områder sammenlignet med paleoklimatiske data fra Holocen. Hvilken av mekanismene nedenfor er ikke godt nok representert i modellen? snø- og isalbedo metanutslipp fra permafrost utbredelse av boreal skog aerosoleffekter fra vulkansk aktivitet
Oppgave 3 · interaktiv · figur hos Udir
nedbør
Oppgave 3 – nedbør I værkartet nedenfor er det markert tre steder med tallene 1, 2 og 3. Kilde: Meteorologisk institutt. Hentet 5. november 2024 fra https://www.met.no/vaer-og-klima/meteorologens-analysekart. På hvilket av disse tre stedene er det høyest sannsynlighet for at det er kraftig nedbør akkurat på dette tidspunktet? Det er størst sannsynlighet for kraftig nedbør på stedet merket med 1. Det er størst sannsynlighet for kraftig nedbør på stedet merket med 2. Det er størst sannsynlighet for kraftig nedbør på stedet merket med 3. Det er like stor sannsynlighet for kraftig nedbør alle disse tre stedene.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Oppgave 4 · interaktiv · figur hos Udir
tetthet i havet
Oppgave 4 – tetthet i havet Figuren nedenfor viser overflatetettheten i verdenshavene. Kilde: Figur 6.3.1 i Chapter 6: Physical Oceanography. (2023). I P. Webb, Introduction to Oceanography. Hentet fra https://rwu.pressbooks.pub/webboceanography/. Kryss av for om påstandene nedenfor er sanne eller usanne. Kryss av for om påstandene nedenfor er sanne eller usanne. Sann Usann Vi finner det tyngste overflatevannet i Indiahavet. Hovedårsaken til at overflatevannet i Middelhavet har høy tetthet, er høy fordampning. Vi finner de høyeste verdiene for tetthet i kystnære områder. Vi finner de laveste verdiene for havoverflatens tetthet i tropiske områder.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Oppgave 5 · interaktiv · figur hos Udir
forskning på forhistorisk klima
Oppgave 5 – forskning på forhistorisk klima Bildet nedenfor viser et utsnitt av en trestamme med årringer. Årringene er merket med bokstavene A–K, som representerer hvert sitt år. Nederst i bildet ligger det en linjal med centimetermål. Kilde: Utdanningsdirektoratet Dersom denne tresorten vokser best ved høye temperaturer, hvilket år var mest sannsynlig det kaldeste? la stå tom År A År B År C År E År H År I År K Dersom denne tresorten vokser best når det er mye nedbør, hvilket år var mest sannsynlig det våteste? la stå tom År A År B År C År E År H År I År K
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Oppgave 6 · interaktiv · figur hos Udir
corioliseffekten
Oppgave 6 – corioliseffekten På verdenskartet nedenfor er det tegnet inn fem sirkler. Trykk på sirkelen der corioliseffekten er sterkest. Kilde: Free World Maps. Hentet 22. april 2025 fra https://www.freeworldmaps.net/.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Oppgave 7 · interaktiv
dyphavsstrømmer
Oppgave 7 – dyphavsstrømmer Hva er den primære drivkraften bak dyphavsstrømmer i verdenshavene? vindmønstre på havoverflaten jordens rotasjon (corioliseffekten) forskjeller i vannets tetthet på grunn av temperatur og salinitet tidevannskrefter fra månen og solen
Oppgave 8 · interaktiv · figur hos Udir
fjordvann
Oppgave 8 – fjordvann I figuren nedenfor ser du en skjematisk framstilling av hvordan havvann fordeler seg i fjorder. I høyre side av bildet ser du en elv som renner ut i fjorden, og at vannet som kommer fra elven, legger seg over de andre lagene med vann. Kilde: Arctic Monitoring and Assessment Programme. Hentet 11. mars 2025 fra https://www.amap.no/documents/doc/sketch-of-main-circulation-pattern-in-a-fjord/306. Tilpasset av Utdanningsdirektoratet. Hva er den viktigste grunnen til at vannet som kommer ut i fjorden fra elven, legger seg øverst? Vannet fra elven er kaldere enn kystvannet. Vannet fra elven er varmere enn kystvannet. Vannet fra elven har lavere salinitet enn kystvannet. Vannet fra elven har høyere salinitet enn kystvannet.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Oppgave 10 · interaktiv · figur hos Udir
eksentrisitet
Oppgave 10 – eksentrisitet Jordbanens eksentrisitet er en av de tre Milanković-syklusene. Figuren nedenfor viser hvordan jordbanens eksentrisitet har variert over perioden fra 1,0 til 2,0 millioner år siden. Det er flere faktorer som avgjør om vi får istider på jorden, men i denne oppgaven skal du bare ta hensyn til eksentrisiteten. Kilde: Science files. Hentet 11. mars 2025 fra https://sciencefiles.org/2019/09/15/milankovitch-zyklen-sonnenverursachter-klimawandel-es-wird-kalter/. Tilpasset av Utdanningsdirektoratet. I hvilken av periodene nedenfor er det størst sannsynlighet for at det var istid på jorden? for 1,07 millioner år siden for 1,61 millioner år siden for 1,68 millioner år siden for 1,95 millioner år siden
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Oppgave 13 · interaktiv · figur hos Udir
referanseperioder
Oppgave 13 – referanseperioder I figurene nedenfor kan du se to ulike scenarioer for hvor mye varmere det vil bli 2 meter over bakken i 2050. Begge figurene bruker samme modell (CMIP5), og begge regner med RCP4,5. Forskjellen på figurene er at de har ulik referanseperiode. Figur A har 1920–1940 som referanseperiode, mens figur B har 2010–2024 som referanseperiode. De to figurene har ulike svar på hvor stor temperaturanomalien i 2050 vil bli. Skalaen er oppgitt i °C. Kilde: Climate Reanalyzer. Hentet 22. april 2025 fra https://climatereanalyzer.org/research_tools/monthly_maps/. Tilpasset av Utdanningsdirektoratet. Hva forteller figurene oss om forskjellen på disse to referanseperiodene? 1920–1940 var en varmere periode enn 2010–2024. Begge referanseperiodene var like varme. 1920–1940 var en kaldere periode enn 2010–2024.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Oppgave 17 · interaktiv
alpin og arktisk permafrost
Oppgave 17 – alpin og arktisk permafrost Alpin permafrost finnes i høytliggende fjellområder rundt om på kloden. Eksempler på slike fjellområder er Himalaya, Alaska, Alpene og Jotunheimen. Arktisk permafrost dekker store geografiske områder. Eksempler på dette er Sibir, nordlige deler av Canada og Finnmark. Permafrost som tiner på grunn av global oppvarming, får ulike konsekvenser, der noen er mer alvorlige enn andre. Hvilken av konsekvensene nedenfor utgjør den minste trusselen for mennesker og infrastruktur i framtiden? store mengder utslipp av metan fra alpin permafrost som tiner skred i løsmasser når arktisk permafrost tiner isskred fra ustabile isbreer i områder med alpin permafrost
Oppgave 20 · interaktiv
svekkelse av AMOC
Oppgave 20 – svekkelse av AMOC Golfstrømmen utgjør den vestlige delen av den store subtropiske gyren i Nord-Atlanteren. Golfstrømmen eller Golfstrømsystemet er en del av den termohaline sirkulasjonen i Atlanterhavet. Den termohaline sirkulasjonen gir opphav til omveltningssirkulasjonen i Atlanterhavet, kjent som Atlantic Meridional Overturning Circulation (AMOC) på engelsk. AMOC er et viktig system av havstrømmer i Atlanterhavet. Dette systemet fungerer som en gigantisk varmepumpe: Varmt overflatevann strømmer nordover, blir avkjølt, synker ned i dypet og strømmer så sørover igjen. Denne sirkulasjonen er helt avgjørende for klimaet vårt, spesielt i Nord-Europa. Et 3D-blikk på havsirkulasjonen i Atlanterhavet sett fra 26 grader nord. I øvre lag frakter Golfstrømmen varmt vann nordover. Den subtropiske gyren sirkulerer med klokken, og den subpolare gyren sirkulerer mot klokken. Vertikalt kjøles varmt overflatevann ned og synker som en del av omveltningssirkulasjonen (AMOC). (Grafikk: J. Skrefsrud / H. Asbjørnsen. Kilde: Asbjørnsen, 2023). Hvilken av årsakene nedenfor kan føre til at AMOC svekkes? Tilførsel av smeltevann i polare områder fører til mindre stratifisering i overflatelaget, noe som bidrar til vertikal blanding og dypvannsdannelse. Havvannets salinitet i polare områder øker som en konsekvens av global oppvarming. Redusert trykkgradient mellom polare og tropiske breddegrader gir svakere vindsystemer, som kan svekke AMOC ved å redusere nordlig transport av varmt vann. Økt overflatetemperatur i Nord-Atlanteren fører til tettere vannmasser, som dermed synker mindre og svekker AMOC.
Oppgave 21 · skrive · figur hos Udir
strålingsbalansen og karbonkretsløpet
Oppgave 21 – strålingsbalansen og karbonkretsløpet Denne oppgaven er knyttet til vedlegget i starten av eksamenssettet. Oppgaven består av en kortsvarsoppgave og en langsvarsoppgave. Kortsvarsoppgave – strålingsbalansen Kilde: Bjerknes Centre for Climate Research. Hentet 30. april 2025 fra https://bjerknes.uib.no/laer-om-klima-2/faktasider/drivhuseffekten-og-jordens-klima. Figuren ovenfor illustrerer strålingsbalansen i en stabil tilstand. Ta utgangspunkt i denne figuren og gjør rede for hvilke prosesser i strålingsbalansen som endres under global oppvarming.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Oppgave 22 · skrive · figur hos Udir
permafrost
Oppgave 22 – permafrost Denne oppgaven består av to kortsvarsoppgaver. Kortsvarsoppgave – konsekvenser av tining av permafrost I deler av de arktiske områdene tiner permafrosten som en konsekvens av global oppvarming. I figur 1 nedenfor ser man hvilke områder som har permafrost i dag (blå og grønn farge), og hvilke områder som kan beholde permafrosten fram mot 2060 (grønn farge). Figur 1. Fordeling av målt permafrost (2000–2014) i blått og modellert framskriving (RCP4,5)(2041–2060) i grønt. Her er også borehull vist som sirkler farget etter temperatur ved bakkeoverflaten (MAGT). To områder markert med svarte streker er forstørret for å illustrere detaljer. Kilde: https://www.nature.com/articles/s41467-018-07557-4/figures/1. Figur 2 nedenfor er et forstørret utsnitt av figur 1 og viser et område nord i Russland. På figuren er det tegnet på fire ulike bosetninger, merket med kryss og bokstavene A–D. Disse bosetningene eksisterer kanskje ikke i virkeligheten, men de er plassert der av hensyn til denne oppgaven. A = bosetning på kysten i blått område B = bosetning på kysten i grønt område C = bosetning i innlandet i blått område D = bosetning i innlandet i grønt område Figur 2. Utsnitt av figur 1. Fordeling av målt permafrost (2000–2014) i blått og modellert framskriving (RCP4,5)(2041–2060) i grønt. Hvitt markerer havområder. Fire tenkte bosetninger er markert med x og bokstavene A–D. Kilde: https://www.nature.com/articles/s41467-018-07557-4/figures/1. Vurder hver av de fire påstandene nedenfor, og avgjør om den er sann, usann eller umulig å avgjøre ut fra de tilgjengelige opplysningene. Begrunn alle vurderingene med geofaglig argumentasjon. De som bor i A, må gjøre større tiltak med tanke på naturfarer de neste 30 årene enn de som bor i B. De som bor i A, må gjøre større tiltak med tanke på naturfarer de neste 30 årene enn de som bor i C. Det er like stor fare for naturfarer i C og D de neste 30 årene. Sjøisutbredelsen i Arktis har ingen betydning for hyppigheten av naturfarer i A. Når vi snakker om naturfarer i denne oppgaven, er det naturfarer knyttet til havet, atmosfæren og kryosfæren, altså naturfarer som er aktuelle i geofag 2.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Oppgave 23 · skrive · figur hos Udir
sirkulasjon i atmosfære og hav
Oppgave 23 – sirkulasjon i atmosfære og hav Denne oppgaven består av to kortsvarsoppgaver. Kortsvarsoppgave – havstrømmene i Sørishavet Figur 1 nedenfor viser overflatestrømmene i Sørishavet. Nærmest Antarktis finner vi Den antarktiske kyststrømmen (på figuren er den kalt «East Wind Drift»), og litt lenger nord ligger strømmen som kalles enten Sørishavsstrømmen eller Den antarktiske sirkumpolare strøm (på figuren er den kalt «Antartic Circumpolar Current (West Wind drift)»). Figur 1: Antarctic: Ocean Circulation. (u.å.). Dive and Discover. Hentet 12. februar 2025 fra https://divediscover.whoi.edu/polar-regions/antarctic-ocean-circulation/. Modifisert av Utdanningsdirektoratet. Gjør rede for hvordan den globale atmosfæriske sirkulasjonen påvirker overflatestrømmene i Sørishavet.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.