Løsningsforslag
Hver oppgave vises med spørsmålet først, deretter fasit, forklaring og figurer.
Oppgave 1 · interaktiv · figur hos Udir
farevarsel om vind
Oppgave 1 – farevarsel om vind Figuren nedenfor viser et farevarsel for sterk vind i Sør-Norge fra Meteorologisk institutt. Hvilket av disse tre værkartene fra yr.no passer best til farevarselet i kartet ovenfor? Klikk hvor som helst i det riktige værkartet; kart A, B eller C.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
Farevarselet som matcher kartet med tette isobarer og samme vindretning
Udir har ikke lagt ut fasit for dette settet. Dette er vårt eget løsningsforslag.
Hvorfor dette er riktig
Sterk vind varsles der trykkgradienten er stor. Klikk kartet der linjene er tettest og pilene peker samme vei som varslet. Det slake trykkfeltet er feil treff.
Trykkgradient = avstand mellom isobarene
Vindstyrken leses av hvor tett trykklinjene ligger, ikke av hvor lavt tallet i senteret er. Der avstanden er liten, er trykkforskjellen per kilometer stor, og vinden sterk. Oppgave 2 · interaktiv · figur hos Udir
jordrotasjon
Oppgave 2 – jordrotasjon Jorden roterer om sin egen akse. Nedenfor finner du ulike påstander om hvordan jordrotasjonen påvirker hav- og luftstrømmene. 1. Havstrømmer bøyes av til venstre på den sørlige halvkule. 2. Luftstrømmer bøyes av til venstre på den nordlige halvkule. 3. Luftstrømmer bøyes av til høyre på den sørlige halvkule. 4. Jordrotasjonens påvirkning på hav- og luftstrømmene er sterkest ved ekvator. 5. Jordrotasjonens påvirkning på hav- og luftstrømmene er større jo nærmere polene man kommer. 6. Når vind blåser fra nord mot sør på den nordlige halvkule, bøyes vindene av mot venstre. Marker alternativet som er riktig: Påstand 1 og 5 er sanne. Påstand 1 og 2 er sanne. Påstand 3 og 6 er sanne. Påstand 3 og 4 er sanne.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
Påstand 1 er sann. Påstand 2 er usann (skal være høyre i nord).
Udir har ikke lagt ut fasit for dette settet. Dette er vårt eget løsningsforslag.
Hvorfor dette er riktig
Coriolis bøyer til høyre på nordlig halvkule og til venstre på sørlig — for både luft og hav. Les resten av påstandene mot den ene regelen. Ikke bytt om halvkulene.
Høyre i nord, venstre i sør
Trykkgradienten vil sende luft rett fra H til L (stiplet). Coriolis dreier banen til høyre på nordlig halvkule og til venstre på sørlig. Når de to kreftene balanserer, går vinden langs isobarene — geostrofisk vind. Oppgave 3 · interaktiv · figur hos Udir
lavtrykkssenter
Oppgave 3 – lavtrykkssenter Satellittbildet nedenfor viser situasjonen i Nord-Atlanteren onsdag 6. mars. Du skal finne lavtrykkssenteret på dette bildet. Klikk i bildet nærmest mulig sentrum av lavtrykkssenteret. Bildekilde: https://www.met.no/vaer-og-klima/satellittbilder
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
Klikk midt i spiralen — det rolige øyet / kommakommen
Udir har ikke lagt ut fasit for dette settet. Dette er vårt eget løsningsforslag.
Hvorfor dette er riktig
Lavtrykkssenter: skyene spinner mot urviseren på NH, og det er ofte et roligere øye. Fronten er ikke senteret. Marker der rotasjonen lukker seg.
Senteret er det rolige øyet der skyene lukker seg
På nordlig halvkule spinner lavtrykk mot urviseren. Marker der rotasjonen lukker seg — det rolige øyet — ikke en front lenger ute. Fronten er skillet mellom luftmasser, ikke trykksenteret. Oppgave 4 · interaktiv · figur hos Udir
massetetthet i havet
Oppgave 4 – massetetthet i havet Figuren nedenfor er en tetthetsprofil som viser hvordan massetettheten i havet kan variere med dybden. Marker de to alternativene som viser sannsynlige årsaker til at massetettheten varierer relativt lite fra 500 meter og dypere: Du kan velge maksimalt 2 alternativer Det er svært liten variasjon i saliniteten fra 500 meter og dypere. Det er svært liten variasjon i temperaturen fra 500 meter og dypere. Vannet er kraftig komprimert på dyp større enn 500 meter. Sollyset når ikke dypere enn 500 meter.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
De to dyp-forklaringene: kaldt, svak sjiktning, god blanding
Udir har ikke lagt ut fasit for dette settet. Dette er vårt eget løsningsforslag.
Hvorfor dette er riktig
Under ~500 m varierer tettheten lite fordi vannet er kaldt, sjiktningen er svak og blandingen er god. Overflaten sjiktes av varme og ferskvann. Marker dypet, ikke overflateforklaringene.
Kaldt og salt synker, varmt og ferskt flyter
Tetthet øker når temperaturen synker og når saltholdigheten stiger. I de nordiske hav mister overflatevannet varme til lufta. Når det dannes havis, blir saltet igjen i vannet. Da blir vannet tungt nok til å synke og mate dyphavet. Oppgave 5 · interaktiv · figur hos Udir
nedbør
Oppgave 5 – nedbør Figuren nedenfor viser global fordeling av total årsnedbør (i centimeter) i 2022, med tilhørende fargeskala. Avgjør om påstanden nedenfor er sann eller usann: «I 2022 var det mye mer nedbør langs den intertropiske konvergenssonen enn langs polarfronten.» Velg riktig alternativ: Påstanden er sann. Påstanden er usann.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
Sann: mer nedbør langs ITCZ enn langs polarfronten
Udir har ikke lagt ut fasit for dette settet. Dette er vårt eget løsningsforslag.
Hvorfor dette er riktig
ITCZ er det store, våte beltet nær ekvator der Hadley-cellene møtes. Polarfronten er et smalere nedbørsbelte på midlere bredder. Påstanden om mer nedbør langs ITCZ er sann.
Den tropiske motoren, steg for steg
Varm, fuktig luft stiger ved ekvator, gir byger, strømmer polover i høyden, synker tørr og varm rundt 30° og kommer tilbake som passat. Ørkenene under det subtropiske høytrykket er en direkte følge av synkende luft. Oppgave 6 · interaktiv · figur hos Udir
vindretning
Oppgave 6 – vindretning Videoen nedenfor viser vindretningen et sted på den sørlige halvkule. spill av 00:00 slå av lyd fullskjerm SPILL AV mediaspiller Video fra https://earth.nullschool.net/, hentet 8.3.2024. Marker det alternativet som viser hvilket trykksenter vi ser i den midtre del av videoen: Lavtrykk Høytrykk
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
Senteret er et lavtrykk (L) — rotasjon med urviseren på SH
Udir har ikke lagt ut fasit for dette settet. Dette er vårt eget løsningsforslag.
Hvorfor dette er riktig
På sørlige halvkule spinner lavtrykk med urviseren. Videoen viser trykksenteret i midten. Luft inn + med urviseren = L på SH.
Med urviseren inn mot L — det er lavtrykk, ikke høytrykk
På sørlige halvkule bøyes innstrømmende luft til venstre. Rundt et lavtrykk blir rotasjonen med urviseren. Høytrykk spinner motsatt. Videoen i oppgaven viser trykksenteret i midten: luft inn + med urviseren = L. Høyre i nord, venstre i sør
Trykkgradienten vil sende luft rett fra H til L (stiplet). Coriolis dreier banen til høyre på nordlig halvkule og til venstre på sørlig. Når de to kreftene balanserer, går vinden langs isobarene — geostrofisk vind. Oppgave 7 · interaktiv · figur hos Udir
temperatur ved bakken ut fra satellittbilde
Oppgave 7 – temperatur ved bakken ut fra satellittbilde Nedenfor ser du et satellittbilde som viser skydekket i nordlige deler av Atlanterhavet. I bildet er det markert tre oransje bokser som markerer områder på jordoverflaten. Se bort fra at det noen steder er land og noen steder er hav. Klikk på den boksen som viser området som sannsynligvis har høyest overflatetemperatur av disse tre: Bildekilde: https://www.met.no/vaer-og-klima/satellittbilder
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
Boksen over det klareste, tynneste skydekket / den tropiske luftmassen
Udir har ikke lagt ut fasit for dette settet. Dette er vårt eget løsningsforslag.
Hvorfor dette er riktig
Høyest overflatetemperatur der skydekket er tynnest og innstrålingen størst, eller der luftmassen er tropisk. Den tykke fronten skygger og kjøler toppen.
Oppgave 8 · interaktiv
tidevannskraft
Oppgave 8 – tidevannskraft Alle energikilder har noen fordeler og ulemper, og noen av dem er listet opp nedenfor. Du skal avgjøre hvilke av disse som stemmer om tidevannskraft: Ustabil Forutsigbar Fremdeles ganske dyr teknologi Grundig utviklet og billig teknologi Påvirker ikke flora og fauna Har noe påvirkning på flora og fauna Kryss av for riktig alternativ: Påstand 1, 3 og 5 stemmer om tidevannskraft. Påstand 2, 3 og 6 stemmer om tidevannskraft. Påstand 1, 4 og 6 stemmer om tidevannskraft. Påstand 2, 4 og 5 stemmer om tidevannskraft.
Fasit
Påstand 2, 3 og 6
Udir har ikke lagt ut fasit for dette settet. Dette er vårt eget løsningsforslag.
Hvorfor dette er riktig
Tidevann er forutsigbart (astro), fremdeles ganske dyrt, og det påvirker flora og fauna i fjord/estuarium. Ikke «ustabil» og ikke «billig og ferdig utviklet».
Oppgave 10 · interaktiv · figur hos Udir
strålingsbalanse
Oppgave 10 – strålingsbalanse Figuren nedenfor viser netto stråling (strålingsbalansen) i W/m² i september 2008. Kilde: NASA. Hentet 9.3.24 fra https://earthobservatory.nasa.gov/features/EnergyBalance Du skal bruke figuren for å avgjøre hvilke av påstandene 1–4 som er riktige: 1. Områdene langs ekvator mottar mer stråling enn de sender ut. 2. Polområdene sender ut mer stråling enn de mottar. 3. Områdene langs ekvator sender ut mer stråling enn de mottar. 4. Polområdene mottar mer stråling enn de sender ut. Marker alternativet der begge påstandene er riktige: Påstand 1 og 4 Påstand 2 og 3 Påstand 3 og 4 Påstand 1 og 2
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
Påstand 1 og 2: ekvator netto pluss, polene netto minus
Udir har ikke lagt ut fasit for dette settet. Dette er vårt eget løsningsforslag.
Hvorfor dette er riktig
Ekvator mottar mer stråling enn den sender ut. Polene sender ut mer enn de mottar. Forskjellen drives som varmetransport mot polene i luft og hav.
Like mye inn mot overflaten som ut fra den
Figuren viser balanse ved bakken, ikke «sola versus bakken». Sol (kortbølge) pluss langbølge fra atmosfæren (drivhuseffekten) møter langbølge ut, fordamping og følbar varme. Drivhuseffekten er med. Det er derfor nettene ikke blir iskaldt like fort som på månen. Den tropiske motoren, steg for steg
Varm, fuktig luft stiger ved ekvator, gir byger, strømmer polover i høyden, synker tørr og varm rundt 30° og kommer tilbake som passat. Ørkenene under det subtropiske høytrykket er en direkte følge av synkende luft. Oppgave 13 · interaktiv
konsekvenser av global oppvarming
Oppgave 13 – konsekvenser av global oppvarming To kjente konsekvenser av global oppvarming er temperaturøkning i atmosfæren og havnivåstigning. Havet har per i dag absorbert over 90 prosent av den ekstra energien som er tilført klimasystemet. Marker alternativet med den mest sannsynlige årsaken til at temperaturøkningen i atmosfæren er betydelig raskere enn havnivåstigningen. Det er bare de øverste 25 meterne av havet som har fanget opp den ekstra energien og utvidet seg. Den ekstra energien fordeles ned i dypet og påvirker ikke havnivået. 93 prosent av stigningen i havnivå kommer av smelting av isbreer og innlandsiser. Bare 7 prosent kommer fra økt temperatur i havet. Havnivåstigningen er koblet mot prosesser som er mye tregere enn temperaturøkningen i atmosfæren.
Fasit
Havnivået er koblet til tregere prosesser enn atmosfæren
Udir har ikke lagt ut fasit for dette settet. Dette er vårt eget løsningsforslag.
Hvorfor dette er riktig
Havet tar mer enn 90 % av ekstraenergien, men havnivået reagerer tregt: termisk utvidelse og issmelting tar tiår–århundrer. Atmosfæren har lav varmekapasitet og varmes raskere.
Oppgave 17 · interaktiv
vindkraft og energi
Oppgave 17 – vindkraft og energi Energien i vind avhenger av vindfarten opphøyd i tredje potens. 𝐸 = 𝑘 ⋅ 𝑣 3 der E er energien, k er en konstant som avhenger av tetthet, areal og tid, og v er vindfarten. Marker alternativet som gjør denne setningen riktig: En økning i vindfart fra 5 m/s til 10 m/s vil medføre at energien ... … er 2 ganger så stor (dobling). … er 4 ganger så stor (firedobling). … er 8 ganger så stor (åttedobling). … er 16 ganger så stor (sekstendobling).
Fasit
Åttedobling — E ∝ v³
Udir har ikke lagt ut fasit for dette settet. Dette er vårt eget løsningsforslag.
Hvorfor dette er riktig
Vindenergi i en turbin skalerer med hastigheten i tredje potens. Dobbelt så høy vind (5 → 10 m/s) gir 2³ = 8 ganger så mye energi.
Skriv 2³ = 8. Ikke 2² og ikke «dobbelt så mye».
Oppgave 20 · interaktiv · figur hos Udir
sedimentkjerne fra havbunn
Oppgave 20 – sedimentkjerne fra havbunn I denne oppgaven skal du jobbe med en sedimentkjerne fra grensen mellom Norskehavet og Barentshavet. Sedimentkjernen har fått navnet GS14-190-01PC. Figur 1 viser kart i ulik målestokk hvor plasseringen for kjerneprøven er markert. Figur 1a viser også to andre sedimentprøvestasjoner, vi skal ikke jobbe med disse i denne oppgaven. Figur 2 viser ulike proxydata fra sedimentkjernen GS14-190-01PC. Figur 3 viser fordeling av planktonmarkører ved ulike typer sjøisdekke i nordområdene. Figur 1: Kart over forskningsområdet Figur 2: Proxydata fra sedimentkjernen Figur 3: Planktonmarkører knyttet til ulike sjøisdekker Figur 1 viser et kart over forskningsområdet. 1a viser dagens topografi og geografi. Stasjoner hvor det er samlet inn havbunnsprøver, er markert med grønne stjerner. Den aktuelle kjerneprøven (GS14-190-01PC) i denne oppgaven er lokalisert i den røde firkanten markert med fig. 1b. Den beige linjen viser maksimal utbredelse av innlandsisen under Weichsel-istiden. 1b er zoomet mer inn mot GS14-190-01PC og viser mer detaljert batymetri (havdybde). Den beige linjen nær 500 meters dyp viser maksimal utbredelse av innlandsisen under Weichsel-istiden. Noe informasjon i figuren er fjernet fordi det ikke er aktuelt i denne oppgaven. Figuren er hentet 22. juni 2024 hos Knies, J., Köseoğlu, D., Rise, L., Baeten, N., Bellec, V. K., Bøe, R., … Belt, S. T. (2018). «Nordic Seas polynyas and their role in preconditioning marine productivity during the Last Glacial Maximum». Nature Communications, 9(1), 3959. https://doi.org/10.1038/s41467-018-06252-8 og er redigert av Utdanningsdirektoratet. Forrige PDF Side 1 av 3 Neste Du ser i figur 1a og b at kjerneprøven er tatt like utenfor der det var maksimal isutbredelse under siste istid (LGM). a) Gjør rede for hva forskere kan finne ut ved å ta en sedimentprøve fra havbunnen fra posisjonen der sedimentprøve GS14-190-01PC er hentet.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
a) Si hva kjernen utenfor LGM-isranden faktisk kan vise. b) Les proxyene mot sjøisklassene.
Udir har ikke lagt ut fasit for dette settet. Dette er vårt eget løsningsforslag.
Hvorfor dette er riktig
Like utenfor LGM-isranden: når isen sto der, smeltevann, sjøis og produktivitet. Bruk proxyer og planktonmarkører. Si hva hver figurtype måler — ikke gjett på farger uten skala.
Slik bygger du svaret
- Nevn minst to proxyer og tidsskalaen deres.
- Koble hver proxy til is, smeltevann eller produktivitet.
- I b: les figur 3 mot klassene, siter skalaen.
Orbitale sykluser og iskjerne
Tre perioder flytter innstrålingen, ikke mengden sol. Til høyre: iskjerne med årlige lag og luftbobler — ekte fortidsatmosfære. Oppgave 21 · interaktiv · figur hos Udir
værsystemer og konsekvenser av klimaendringer
Oppgave 21 – værsystemer og konsekvenser av klimaendringer a) Du står ved foten av et fjell og kjenner at det blåser ned fra fjellet. Bruk din geofaglige kompetanse til å gjøre rede for om dette er katabatisk vind eller fønvind. b) Nedenfor ser du figur 1b fra artikkelen i forberedelsesdelen, oversatt til norsk. Ta utgangspunkt i situasjonen som er skissert i figur 1b. Anta at vi befinner oss i Sør-Norge. Vurder hvordan en global oppvarming vil påvirke prosessene som inngår i situasjonen. Illustrasjon av klassisk fønvind-situasjon. Figuren hentet fra forberedelsesartikkelen, oversatt til norsk av Utdanningsdirektoratet. Kilde: Mamen, J. (2023). Fønvind: Når «sommeren» avlegger et besøk vinterstid. Naturen, 147(2), 95–102. https://doi.org/10.18261/naturen.147.2.6 c) Ifølge forberedelsesartikkelen vil klimaendringene kunne endre lavtrykksbanene. Gjør rede for mulige årsaker til at lavtrykkene tar en nordligere bane når det er lite is i Arktis. Kart 1: Dette kartet viser hvor Jostedalsbreen (merket med tallet 1) og Sunndalsøra (merket med tallet 2) ligger i forhold til hverandre. Hentet fra https://norgeskart.no Kart 2: Dette kartet viser topografien rundt Jostedalsbreen. Hentet fra http://norgeskart.no d) Studer faren for snøskred i fjellområdene rundt Jostedalsbreen 2. januar 2020 under fønvindsituasjonen som er beskrevet i forberedelsesartikkelen. Du kan anta at vindretningen er lik i hele området. Vurder i hvilke områder snøskredfaren øker betydelig i løpet av 2. januar 2020. Jeg bekrefter at jeg besvarer denne oppgaven i et dokument som jeg laster opp i den siste oppgaven.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
Skill katabatisk og føhn. Deretter klima, jet og skred.
Udir har ikke lagt ut fasit for dette settet. Dette er vårt eget løsningsforslag.
Hvorfor dette er riktig
a) Katabatisk = kald fallvind; føn = varm, tørr leside etter orografisk heving. Du kjenner dem på temperatur og fukt, ikke bare retning.
b) Varmere klima: mer vanndamp, høyere skynivå, ofte mer ekstremnedbør på losiden.
c) Mindre arktisk is → svakere temperaturgradient → jet og stormbane kan ligge lenger nord.
d) Fønvind + mildvær på lesiden av Jostedalsbreen øker skredfare der snøen blir våt og vinden laster lesider.
Katabatisk er kald fallvind. Føhn er varm og tørr leside.
Katabatisk luft kjøles over isen, blir tett og renner ned av tyngdekraften. Den er tørr og lager sjelden skyer. Føhn er en annen prosess: luft heves, mister fukt på losiden og varmes tørradiabatisk på vei ned. En påstand som beskriver varm, tørr leside etter heving, er føhn — ikke katabatisk. To grunnformer
Zonal form: nesten rett vest–øst, parallelt med breddegradene. Meridional form, eller bølgeform: jetstrømmen svinger i store bølger mot nord og sør. Det er Rossby-bølger. En rygg peker mot polene. En tråg peker mot ekvator.