Oppgave 1 · interaktiv · figur hos Udir
farevarsel om vind
Oppgave 1 – farevarsel om vind Figuren nedenfor viser et farevarsel for sterk vind i Sør-Norge fra Meteorologisk institutt. Hvilket av disse tre værkartene fra yr.no passer best til farevarselet i kartet ovenfor? Klikk hvor som helst i det riktige værkartet; kart A, B eller C.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Oppgave 2 · interaktiv · figur hos Udir
jordrotasjon
Oppgave 2 – jordrotasjon Jorden roterer om sin egen akse. Nedenfor finner du ulike påstander om hvordan jordrotasjonen påvirker hav- og luftstrømmene. 1. Havstrømmer bøyes av til venstre på den sørlige halvkule. 2. Luftstrømmer bøyes av til venstre på den nordlige halvkule. 3. Luftstrømmer bøyes av til høyre på den sørlige halvkule. 4. Jordrotasjonens påvirkning på hav- og luftstrømmene er sterkest ved ekvator. 5. Jordrotasjonens påvirkning på hav- og luftstrømmene er større jo nærmere polene man kommer. 6. Når vind blåser fra nord mot sør på den nordlige halvkule, bøyes vindene av mot venstre. Marker alternativet som er riktig: Påstand 1 og 5 er sanne. Påstand 1 og 2 er sanne. Påstand 3 og 6 er sanne. Påstand 3 og 4 er sanne.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Oppgave 3 · interaktiv · figur hos Udir
lavtrykkssenter
Oppgave 3 – lavtrykkssenter Satellittbildet nedenfor viser situasjonen i Nord-Atlanteren onsdag 6. mars. Du skal finne lavtrykkssenteret på dette bildet. Klikk i bildet nærmest mulig sentrum av lavtrykkssenteret. Bildekilde: https://www.met.no/vaer-og-klima/satellittbilder
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Oppgave 4 · interaktiv · figur hos Udir
massetetthet i havet
Oppgave 4 – massetetthet i havet Figuren nedenfor er en tetthetsprofil som viser hvordan massetettheten i havet kan variere med dybden. Marker de to alternativene som viser sannsynlige årsaker til at massetettheten varierer relativt lite fra 500 meter og dypere: Du kan velge maksimalt 2 alternativer Det er svært liten variasjon i saliniteten fra 500 meter og dypere. Det er svært liten variasjon i temperaturen fra 500 meter og dypere. Vannet er kraftig komprimert på dyp større enn 500 meter. Sollyset når ikke dypere enn 500 meter.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Oppgave 5 · interaktiv · figur hos Udir
nedbør
Oppgave 5 – nedbør Figuren nedenfor viser global fordeling av total årsnedbør (i centimeter) i 2022, med tilhørende fargeskala. Avgjør om påstanden nedenfor er sann eller usann: «I 2022 var det mye mer nedbør langs den intertropiske konvergenssonen enn langs polarfronten.» Velg riktig alternativ: Påstanden er sann. Påstanden er usann.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Oppgave 6 · interaktiv · figur hos Udir
vindretning
Oppgave 6 – vindretning Videoen nedenfor viser vindretningen et sted på den sørlige halvkule. spill av 00:00 slå av lyd fullskjerm SPILL AV mediaspiller Video fra https://earth.nullschool.net/, hentet 8.3.2024. Marker det alternativet som viser hvilket trykksenter vi ser i den midtre del av videoen: Lavtrykk Høytrykk
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Oppgave 7 · interaktiv · figur hos Udir
temperatur ved bakken ut fra satellittbilde
Oppgave 7 – temperatur ved bakken ut fra satellittbilde Nedenfor ser du et satellittbilde som viser skydekket i nordlige deler av Atlanterhavet. I bildet er det markert tre oransje bokser som markerer områder på jordoverflaten. Se bort fra at det noen steder er land og noen steder er hav. Klikk på den boksen som viser området som sannsynligvis har høyest overflatetemperatur av disse tre: Bildekilde: https://www.met.no/vaer-og-klima/satellittbilder
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Oppgave 8 · interaktiv
tidevannskraft
Oppgave 8 – tidevannskraft Alle energikilder har noen fordeler og ulemper, og noen av dem er listet opp nedenfor. Du skal avgjøre hvilke av disse som stemmer om tidevannskraft: Ustabil Forutsigbar Fremdeles ganske dyr teknologi Grundig utviklet og billig teknologi Påvirker ikke flora og fauna Har noe påvirkning på flora og fauna Kryss av for riktig alternativ: Påstand 1, 3 og 5 stemmer om tidevannskraft. Påstand 2, 3 og 6 stemmer om tidevannskraft. Påstand 1, 4 og 6 stemmer om tidevannskraft. Påstand 2, 4 og 5 stemmer om tidevannskraft.
Oppgave 10 · interaktiv · figur hos Udir
strålingsbalanse
Oppgave 10 – strålingsbalanse Figuren nedenfor viser netto stråling (strålingsbalansen) i W/m² i september 2008. Kilde: NASA. Hentet 9.3.24 fra https://earthobservatory.nasa.gov/features/EnergyBalance Du skal bruke figuren for å avgjøre hvilke av påstandene 1–4 som er riktige: 1. Områdene langs ekvator mottar mer stråling enn de sender ut. 2. Polområdene sender ut mer stråling enn de mottar. 3. Områdene langs ekvator sender ut mer stråling enn de mottar. 4. Polområdene mottar mer stråling enn de sender ut. Marker alternativet der begge påstandene er riktige: Påstand 1 og 4 Påstand 2 og 3 Påstand 3 og 4 Påstand 1 og 2
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Oppgave 13 · interaktiv
konsekvenser av global oppvarming
Oppgave 13 – konsekvenser av global oppvarming To kjente konsekvenser av global oppvarming er temperaturøkning i atmosfæren og havnivåstigning. Havet har per i dag absorbert over 90 prosent av den ekstra energien som er tilført klimasystemet. Marker alternativet med den mest sannsynlige årsaken til at temperaturøkningen i atmosfæren er betydelig raskere enn havnivåstigningen. Det er bare de øverste 25 meterne av havet som har fanget opp den ekstra energien og utvidet seg. Den ekstra energien fordeles ned i dypet og påvirker ikke havnivået. 93 prosent av stigningen i havnivå kommer av smelting av isbreer og innlandsiser. Bare 7 prosent kommer fra økt temperatur i havet. Havnivåstigningen er koblet mot prosesser som er mye tregere enn temperaturøkningen i atmosfæren.
Oppgave 17 · interaktiv
vindkraft og energi
Oppgave 17 – vindkraft og energi Energien i vind avhenger av vindfarten opphøyd i tredje potens. 𝐸 = 𝑘 ⋅ 𝑣 3 der E er energien, k er en konstant som avhenger av tetthet, areal og tid, og v er vindfarten. Marker alternativet som gjør denne setningen riktig: En økning i vindfart fra 5 m/s til 10 m/s vil medføre at energien ... … er 2 ganger så stor (dobling). … er 4 ganger så stor (firedobling). … er 8 ganger så stor (åttedobling). … er 16 ganger så stor (sekstendobling).
Oppgave 20 · interaktiv · figur hos Udir
sedimentkjerne fra havbunn
Oppgave 20 – sedimentkjerne fra havbunn I denne oppgaven skal du jobbe med en sedimentkjerne fra grensen mellom Norskehavet og Barentshavet. Sedimentkjernen har fått navnet GS14-190-01PC. Figur 1 viser kart i ulik målestokk hvor plasseringen for kjerneprøven er markert. Figur 1a viser også to andre sedimentprøvestasjoner, vi skal ikke jobbe med disse i denne oppgaven. Figur 2 viser ulike proxydata fra sedimentkjernen GS14-190-01PC. Figur 3 viser fordeling av planktonmarkører ved ulike typer sjøisdekke i nordområdene. Figur 1: Kart over forskningsområdet Figur 2: Proxydata fra sedimentkjernen Figur 3: Planktonmarkører knyttet til ulike sjøisdekker Figur 1 viser et kart over forskningsområdet. 1a viser dagens topografi og geografi. Stasjoner hvor det er samlet inn havbunnsprøver, er markert med grønne stjerner. Den aktuelle kjerneprøven (GS14-190-01PC) i denne oppgaven er lokalisert i den røde firkanten markert med fig. 1b. Den beige linjen viser maksimal utbredelse av innlandsisen under Weichsel-istiden. 1b er zoomet mer inn mot GS14-190-01PC og viser mer detaljert batymetri (havdybde). Den beige linjen nær 500 meters dyp viser maksimal utbredelse av innlandsisen under Weichsel-istiden. Noe informasjon i figuren er fjernet fordi det ikke er aktuelt i denne oppgaven. Figuren er hentet 22. juni 2024 hos Knies, J., Köseoğlu, D., Rise, L., Baeten, N., Bellec, V. K., Bøe, R., … Belt, S. T. (2018). «Nordic Seas polynyas and their role in preconditioning marine productivity during the Last Glacial Maximum». Nature Communications, 9(1), 3959. https://doi.org/10.1038/s41467-018-06252-8 og er redigert av Utdanningsdirektoratet. Forrige PDF Side 1 av 3 Neste Du ser i figur 1a og b at kjerneprøven er tatt like utenfor der det var maksimal isutbredelse under siste istid (LGM). a) Gjør rede for hva forskere kan finne ut ved å ta en sedimentprøve fra havbunnen fra posisjonen der sedimentprøve GS14-190-01PC er hentet.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Oppgave 21 · interaktiv · figur hos Udir
værsystemer og konsekvenser av klimaendringer
Oppgave 21 – værsystemer og konsekvenser av klimaendringer a) Du står ved foten av et fjell og kjenner at det blåser ned fra fjellet. Bruk din geofaglige kompetanse til å gjøre rede for om dette er katabatisk vind eller fønvind. b) Nedenfor ser du figur 1b fra artikkelen i forberedelsesdelen, oversatt til norsk. Ta utgangspunkt i situasjonen som er skissert i figur 1b. Anta at vi befinner oss i Sør-Norge. Vurder hvordan en global oppvarming vil påvirke prosessene som inngår i situasjonen. Illustrasjon av klassisk fønvind-situasjon. Figuren hentet fra forberedelsesartikkelen, oversatt til norsk av Utdanningsdirektoratet. Kilde: Mamen, J. (2023). Fønvind: Når «sommeren» avlegger et besøk vinterstid. Naturen, 147(2), 95–102. https://doi.org/10.18261/naturen.147.2.6 c) Ifølge forberedelsesartikkelen vil klimaendringene kunne endre lavtrykksbanene. Gjør rede for mulige årsaker til at lavtrykkene tar en nordligere bane når det er lite is i Arktis. Kart 1: Dette kartet viser hvor Jostedalsbreen (merket med tallet 1) og Sunndalsøra (merket med tallet 2) ligger i forhold til hverandre. Hentet fra https://norgeskart.no Kart 2: Dette kartet viser topografien rundt Jostedalsbreen. Hentet fra http://norgeskart.no d) Studer faren for snøskred i fjellområdene rundt Jostedalsbreen 2. januar 2020 under fønvindsituasjonen som er beskrevet i forberedelsesartikkelen. Du kan anta at vindretningen er lik i hele området. Vurder i hvilke områder snøskredfaren øker betydelig i løpet av 2. januar 2020. Jeg bekrefter at jeg besvarer denne oppgaven i et dokument som jeg laster opp i den siste oppgaven.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.