Løsningsforslag
Hver oppgave vises med spørsmålet først, deretter fasit, forklaring og figurer.
Oppgave 1 · interaktiv
Klimaendringer og lavere albedo
Oppgave 1: Klimaendringer og lavere albedo Kryss av for den viktigste årsaken til at klimaendringer kan føre til en lavere global albedo mengden hvite skyer øker havet utgjør en enda større del av jordoverflaten det blir mer negative tilbakekoblinger som involverer is og snø på landjorden permafrosten tiner i Arktis
Fasit
Havet utgjør en enda større del av jordoverflaten
Udir har ikke lagt ut fasit for dette settet. Dette er vårt eget løsningsforslag.
Hvorfor dette er riktig
Lavere albedo kommer først og fremst av at is og snø viker for mørkere hav og land. Flere hvite skyer øker albedo. Is-albedo er en positiv, ikke negativ, tilbakekobling. Permafrost-tining er først et karbonspørsmål, ikke albedo.
Mindre is → mørkere overflate → mer opptak → enda mindre is
Is og snø kaster mesteparten av sola tilbake. Åpent hav og bart land absorberer. Når isen viker, synker albedo, mer energi blir værende, og smeltingen akselererer. Det er en positiv tilbakekobling — den forsterker endringen, den bremser den ikke. Oppgave 2 · interaktiv
Luftens tetthet
Oppgave 2: Luftens tetthet Sett kryss ved den viktigste faktoren som bestemmer luftens tetthet endring i kjemisk sammensetning med høyde mengde luftfuktighet variasjon i temperatur endring i trykk med høyde
Fasit
Endring i trykk med høyde
Udir har ikke lagt ut fasit for dette settet. Dette er vårt eget løsningsforslag.
Hvorfor dette er riktig
Luftas tetthet styres mest av trykket, som faller raskt med høyden. Temperatur og fuktighet betyr også noe, men trykkendringen med høyde er den store gradienten. Derfor er fjelluft «tynn».
Oppgave 3 · interaktiv · figur hos Udir
Ozonlaget
Oppgave 3: Ozonlaget Figuren nedenfor viser utviklingen av ozonlaget på tre ulike breddegrader, i ulike høyder over bakken, fra år 2000 til 2020. Til hver breddegrad tilhører det fire ulike grafer og et skravert område. Den tykke rosa grafen viser gjennomsnitt av observerte data, mens de tynne rosa graflinje viser usikkerhetsområdet til de observerte dataene. Den tykke sorte grafen viser gjennomsnitt av simulerte data, mens det skraverte området viser usikkerhetsområdet til de simulerte dataene. Grafene viser prosentvis endring per 10 år (førsteaksen). Verdiene langs andreaksen er gitt som trykk i hPa på venstre siden og høyde over havet i km på høyre siden. Vis bildetekst Kryss av for riktig påstand Utviklingen har vært negativ fordi det er blitt mer ozon ved bakken på alle breddegrader. Utviklingen har vært positiv fordi det er blitt mindre ozon fra ca. 30 til 45 kilometer over bakken på alle breddegrader. Utviklingen har vært positiv fordi det har blitt mer ozon fra ca. 30 til 45 kilometer over bakken på alle breddegrader. Utviklingen har vært negativ fordi det har blitt mindre ozon ved bakken på alle breddegrader.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
Mer ozon i stratosfæren (ca. 30–45 km) etter Montreal-protokollen
Udir har ikke lagt ut fasit for dette settet. Dette er vårt eget løsningsforslag.
Hvorfor dette er riktig
Positiv ozonutvikling der oppe er restitusjon av ozonlaget. Ikke forveksle med bakkenært ozon, som er forurensning. Velg påstanden som sier mer ozon i det høydeintervallet.
Mer ozon 30–45 km etter Montreal — det er positiv utvikling
Bakkenært ozon er forurensning. Ozonlaget ligger i stratosfæren. Etter Montreal-protokollen øker ozon rundt 30–45 km: restitusjon, ikke «mer ozon ved bakken». Les høydeaksen, ikke fargen du husker fra troposfæren. Oppgave 4 · interaktiv
Skyer og temperatur
Oppgave 4: Skyer og temperatur Hvorfor er stille og klare netter vanligvis kaldere enn stille og overskyede netter? Skyene har absorbert infrarød stråling i løpet av dagen og emitterer det til bakken om natten. Om natten har vi en negativ strålingsbalanse som betyr at utstrålingen fra bakken er større enn innstrålingen fra solen. Skyer vil gjøre strålingsbalansen mindre negativ. Skyene fører til en positiv strålingsbalanse fordi de reflekterer stråling tilbake til jorden.
Fasit
Klare netter taper mer IR til verdensrommet
Udir har ikke lagt ut fasit for dette settet. Dette er vårt eget løsningsforslag.
Hvorfor dette er riktig
Bakken stråler langbølge ut. Skyer absorberer og emitterer IR tilbake, så nettotapet blir mindre. Derfor er overskyede netter mildere og klare netter kaldest.
Like mye inn mot overflaten som ut fra den
Figuren viser balanse ved bakken, ikke «sola versus bakken». Sol (kortbølge) pluss langbølge fra atmosfæren (drivhuseffekten) møter langbølge ut, fordamping og følbar varme. Drivhuseffekten er med. Det er derfor nettene ikke blir iskaldt like fort som på månen. Oppgave 5 · interaktiv · figur hos Udir
Solenergi
Oppgave 5: Solenergi I Norge er det store forskjeller på hvor sterk solinnstrålingen er i løpet av året, og det er store forskjeller mellom ulike deler av landet. På kartet nedenfor kan du se solinnstråling mot en horisontal flate i henholdsvis januar og juli. Kilde: https://gemini.no/2018/03/hvor-godt-virker-egentlig-solceller-i-nordisk-klima/solinnstraling/ Bruk kartet nedenfor og klikk på det stedet i Norge som har mest solinnstråling totalt i løpet av året.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
Der sør og innland med lite sky gir mest Wh/m² over året
Udir har ikke lagt ut fasit for dette settet. Dette er vårt eget løsningsforslag.
Hvorfor dette er riktig
Årlig solinnstråling i Norge er størst i sør og innland med lite sky, ikke nødvendigvis på kysten. Klikk der juli- og januar-kartet sammen gir mest energi.
Oppgave 6 · interaktiv
Solenergi
Oppgave 6: Solenergi En bolig ligger et sted der solinnstrålingen per dag er 800 Wh/m2 i gjennomsnitt gjennom året. Familien som bor i boligen, har et behov for elektrisitet som er ca. 16 000 kWh totalt i året. Kan familien klare seg med bare solenergi dersom den totale flaten de kan legge solceller på, utgjør 25 m2? Nei, det blir for lite, de må kjøpe elektrisitet i tillegg. Ja, det blir akkurat nok. Ja, det blir i tillegg mye til overs som de kan selge.
Fasit
Familien klarer seg ikke på 25 m² alene — rundt 1 100–1 500 kWh/år
Udir har ikke lagt ut fasit for dette settet. Dette er vårt eget løsningsforslag.
Hvorfor dette er riktig
800 Wh/m² per dag × 365 × 25 m² = 7 300 kWh/år før virkningsgrad. Solceller tar typisk 15–20 %, altså rundt 1 100–1 500 kWh — langt under 16 000 kWh.
Slik bygger du svaret
- 800 × 365 × 25 = 7 300 000 Wh = 7 300 kWh.
- Ta 15–20 %: ca. 1,1–1,5 MWh.
- Sammenlign med 16 000 kWh og konkluder.
Skriv regnestykket i to steg: innstråling, så virkningsgrad. Ikke glem prosenten.
Oppgave 7 · interaktiv
Tidevannskraftverk
Oppgave 7: Tidevannskraftverk Hvilke beskrivelser av et tidevannskraftverk er riktige? Du kan velge maksimalt 2 alternativer et kraftverk som utnytter bevegelsesenergien i vann som strømmer fra høyvann til lavvann, og omvendt et kraftverk som utnytter høydeforskjellen mellom flo og fjære et kraftverk som utnytter bevegelsesenergien i vann som strømmer fra elver og bekker ut i havet et kraftverk som utnytter bevegelsesenergien i bølger
Fasit
Tidevannskraft: høydeforskjell flo/fjære og bevegelsesenergi i strømmen
Udir har ikke lagt ut fasit for dette settet. Dette er vårt eget løsningsforslag.
Hvorfor dette er riktig
To deler: potensiell energi i høydeforskjellen og kinetisk energi i strømmen gjennom et sund. Ikke bølgekraft og ikke termisk energi i havet.
Oppgave 8 · interaktiv · figur hos Udir
Havnivåstigning
Oppgave 8: Havnivåstigning Figuren nedenfor er basert på satellittmålinger og modelldata fra år 2003 til 2009 og viser hvordan havnivåendringene er fordelt på kloden. Verdiene viser hvor store endringene er i gjennomsnitt per år. Endringene skyldes smeltende isbreer og iskapper. Den tykke hvite linjen viser den globale middelverdien på 1,0 mm per år. Satellittmålt (fra GRACE) og modellert fordeling av endret havnivå grunnet smeltende breer og iskapper mellom år 2003 og 2009. Tykk hvit linje viser global middelverdi på 1,0±0,4 mm per år. Omarbeidet figur 1 fra Riva mfl., Geophys. Res. Lett. (2010). Hvilke påstander er sanne og usanne? Du må lage opptil 4 koblinger Hvilke påstander er sanne og usanne? Sant Usant Havnivået synker rundt kysten av Grønland. Havnivået stiger mest nær ekvator. Havnivået rundt kysten av Grønland stiger siden innlandsisen smelter. Innlandsisen i Antarktis smelter mest i øst, nærmere Australia, siden vi her får en havnivåstigning, mens den smelter minst i vest, nærmere Sør-Amerika, hvor vi ser at havnivået synker.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
Havnivå stiger ikke jevnt — les fargeskalaen; hvit linje er nullendring
Udir har ikke lagt ut fasit for dette settet. Dette er vårt eget løsningsforslag.
Hvorfor dette er riktig
Vind, strøm og gravitasjon (smeltende iskapper) gir regionalt fall noen steder. Et globalt gjennomsnitt skjuler det. Marker der skalaen faktisk viser fall eller minst stigning.
Oppgave 9 · interaktiv · figur hos Udir
Overflatetemperatur i havet ved Sør-Afrika
Oppgave 9: Overflatetemperatur i havet ved Sør-Afrika Kartet nedenfor viser Afrika, med et eksempel på hvordan overflatetemperaturen i havet kan variere mellom østsiden og vestsiden av Sør-Afrika på samme dag. I dette eksempelet er det 18 ºC på vestsiden og 28 ºC på østsiden. Kilde: Utdanningsdirektoratet I teksten under skal du velge riktige ord fra menyene slik at teksten blir geofaglig korrekt. Hovedgrunnen til denne forskjellen i vanntemperatur mellom vestsiden og østsiden av Sør-Afrika er la stå tom havstrømmer luftstrømmer . På vestsiden kommer det en la stå tom kald varm strøm la stå tom fra nord fra sør , mens det på østsiden kommer en la stå tom kald varm strøm la stå tom fra nord fra sør .
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
Les oppgaven og figuren. Bruk enhetene. Ikke gjett på farger uten skala.
Udir har ikke lagt ut fasit for dette settet. Dette er vårt eget løsningsforslag.
Hvorfor dette er riktig
Dette er en figurlesingsoppgave. Skriv hva aksen og fargen betyr, så svaret. En påstand uten dekning i data er usann selv om den høres geofaglig ut.
Oppgave 10 · interaktiv
Kilder for å rekonstruere paleoklima
Oppgave 10: Kilder for å rekonstruere paleoklima Hvilke av disse kildene kan vi bruke for å rekonstruere klimaet som var i Norge for 2 000 000 år siden? Du kan velge maksimalt 2 alternativer Iskjerner Pollen Havbunnssedimenter Bergarter og fossiler Treringer Historiske kilder Løsmasser på land
Fasit
Havbunnssediment og bergarter/fossiler
Udir har ikke lagt ut fasit for dette settet. Dette er vårt eget løsningsforslag.
Hvorfor dette er riktig
To millioner år i Norge: iskjerner, pollen, treringer og historiske kilder rekker ikke så langt her. Havbunn og bergarter gjør det.
Orbitale sykluser og iskjerne
Tre perioder flytter innstrålingen, ikke mengden sol. Til høyre: iskjerne med årlige lag og luftbobler — ekte fortidsatmosfære. Oppgave 11 · interaktiv · figur hos Udir
Flyruter og polarjetstrømmen
Oppgave 11: Flyruter og polarjetstrømmen De to figurene nedenfor viser hendelser som skjedde samme dag.Den første figuren viser flyruter mellom Europa og Nord-Amerika. Disse flyrutene er av forskjellige årsaker forhåndsbestemte. Flyene flyr i en høyde på ca. 10 000–12 000 moh., og de drar stor nytte av medvind. Figuren inneholder en del tallkombinasjoner og punkter i ulike farger. Tallkombinasjonene er ikke relevante for denne oppgaven. Figuren viser flyruter mellom Nord-Amerika og Europa. Kilde: https://flightplandatabase.com/nav/NATS. Hentet 31. mars 2023 Vis bildetekst Figuren nedenfor viser polarjetstrømmen over Nord-Atlanteren, på samme dag som bildet ovenfor. Rød farge indikerer høy vindhastighet. Figuren viser polarjetstrømmen. Kilde: https://www.netweather.tv/charts-and-data/jetstream. Hentet 31. mars 2023 Vis bildetekst Kryss av for riktig påstand Både flyrutene A og flyrutene B går fra øst mot vest. Flyrutene A går fra øst mot vest, og flyrutene B går fra vest mot øst. Både flyrutene A og flyrutene B går fra vest mot øst. Flyrutene A går fra vest mot øst, og flyrutene B går fra øst mot vest.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
Match flyrutene mot polarjetens retning: vest → øst.
Udir har ikke lagt ut fasit for dette settet. Dette er vårt eget løsningsforslag.
Hvorfor dette er riktig
Polarjeten over Nord-Atlanteren blåser vest mot øst i 10–12 km — samme høyde som transatlantiske fly. Østgående ruter (Nord-Amerika mot Europa) får medvind. Vestgående får motvind.
Påstandene handler om øst mot vest versus vest mot øst. Les hvilken vei A og B peker mot den røde jetkjernen, ikke fargene på flypunktene.
Østover med jetten. Vestover mot jetten.
Polarjeten over Nord-Atlanteren blåser vest → øst i 10–12 km høyde, der flyene går. Ruter med jetten (Nord-Amerika mot Europa) får medvind. Ruter mot jetten (Europa mot Nord-Amerika) får motvind og tar lenger tid. Les hvilken vei A og B peker mot den røde jetkjernen. Oppgave 12 · interaktiv · figur hos Udir
Varmeekstremer over land
Oppgave 12: Varmeekstremer over land Figuren nedenfor viser hvordan intensiteten og hyppigheten av hetebølger forventes å øke med økende oppvarming. Figuren er hentet fra Miljødirektoratet, som har oversatt en figur fra FNs klimapanels sjette hovedrapport. Kilde: https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/klima/fns-klimapanel-ipcc/dette-sier-fns-klimapanel/sjette-hovedrapport/ekstremvar/. Hentet 11. april 2023 Hvilke påstander er sanne og usanne? Du må lage opptil 4 koblinger Figuren nedenfor viser hvordan intensiteten og hyppigheten av hetebølger forventes å øke med økende oppvarming. Figuren er hentet fra Miljødirektoratet, som har oversatt en figur fra FNs klimapanels sjette hovedrapport. Kilde: https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/klima/fns-klimapanel-ipcc/dette-sier-fns-klimapanel/sjette-hovedrapport/ekstremvar/. Hentet 11. april 2023 Hvilke påstander er sanne og usanne? Sant Usant I dag er hetebølgene i gjennomsnitt 1,2 ºC varmere enn de var før menneskelig påvirkning. En 50-årig hendelse er noe som skjedde en gang per 50 år i perioden 1850–1900. Ved 2,6 ºC global oppvarming forventes vi å få 10-årige hendelser med 5,6 års mellomrom. Ved 4 ºC global oppvarming vil 50-årige hendelser skje i omtrent 39 av 50 år.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
Les aksene først, så påstanden.
Udir har ikke lagt ut fasit for dette settet. Dette er vårt eget løsningsforslag.
Hvorfor dette er riktig
Samme metode som 11: akse, enhet, så sann/usann. Ikke ta med en husket graf fra et annet sett.
Oppgave 13 · interaktiv · figur hos Udir
Iskjerneboring på Grønland
Oppgave 13: Iskjerneboring på Grønland Kartet til venstre viser isens flytemønster, og kartet til høyre viser høyden over havet på Grønland. Hentet 30. mai 2023 fra https://earthenvironmentcommunity.nature.com/posts/decoding-traces-of-past-ice-stream-activity-in-the-northeast-greenland-ice-sheet Hentet 30. mai 2023 fra https://www.researchgate.net/figure/Greenland-station-location-map-also-showing-elevation-contours_fig1_201169651 Hvor mener du vil være det beste stedet å bore ut en iskjerne hvis isen skal være så gammel som mulig? ved stedet som er markert med stjerne ved stedet som er markert med firkant ved stedet som er markert med trekant ved stedet som er markert med sirkel
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
Tjukk is, liten flyt, isskille / høyt platå — indre Grønland, ikke kysten
Udir har ikke lagt ut fasit for dette settet. Dette er vårt eget løsningsforslag.
Hvorfor dette er riktig
Beste iskjernested: isen skal være tykk, ligge stille og ha årlige lag som ikke er foldet. Isstrøm og kyst er dårlige arkiv.
Orbitale sykluser og iskjerne
Tre perioder flytter innstrålingen, ikke mengden sol. Til høyre: iskjerne med årlige lag og luftbobler — ekte fortidsatmosfære. Oppgave 14 · interaktiv · figur hos Udir
Paleoklima og Grønland
Oppgave 14: Paleoklima og Grønland Figuren nedenfor viser variasjonen i forholdet mellom oksygenisotopene 18O og 16O relativt til isdybden i en iskjerneprøve fra Grønland. Figuren er delt i to, der øverste del ligger til venstre, og nederste del ligger til høyre. Dybdeaksen (gitt i km) finnes ytterst til høyre og venstre i figuren, mens aldersaksen (gitt i 1000 år) finnes i midten. Kilde: Hentet 30.mai 2023 fra http://www2.ocean.washington.edu/oc540/lec01-31/?fbclid=IwAR1AZ0zfB11tNFM-5oIeTBa9JxWmO3uZlWGorzUWKK8eTDlVaeqJDVv0Smo På hvilken dybde i isen kan vi finne igjen siste istid? på 500–1500 meters dyp på 1900–3000 meters dyp på 1600–2800 meters dyp på 1750–2900 meters dyp
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
Skill flytretning fra mektighet.
Udir har ikke lagt ut fasit for dette settet. Dette er vårt eget løsningsforslag.
Hvorfor dette er riktig
Fortsett å lese kart og profiler. Piler er bevegelse. Farger eller konturer er tykkelse. Ikke bytt dem om.
Oppgave 15 · interaktiv · figur hos Udir
CO2-fluks mellom havet og atmosfæren
Oppgave 15: CO2-fluks mellom havet og atmosfæren Figuren nedenfor består av to kart. Det øverste kartet (a) viser fluksen (utvekslingen) av CO2 fra havet til atmosfæren, der blåfarge viser at CO2 går fra atmosfæren til havet, og rødfarge viser det motsatte. Dette kartet er basert på referanseåret 2000. Det nederste kartet (b) viser hvor store variasjoner i fluksen det har vært de siste 30 årene. Kilde til figuren: "Variability of global net sea–air CO2 fluxes over the last three decades using empirical relationships". Tellus B, 62, 352–368. Hentet 3. mars 2023 fra https://b.tellusjournals.se/articles/10.1111/j.1600-0889.2010.00498.x Under finner du en rekke påstander som handler om CO2, hav og atmosfære. Figuren ovenfor kan være til hjelp, men ikke til alle påstandene. Hvilke påstander under er sanne og usanne? Du må lage opptil 4 koblinger Under finner du en rekke påstander som handler om CO2, hav og atmosfære. Figuren ovenfor kan være til hjelp, men ikke til alle påstandene. Hvilke påstander under er sanne og usanne? Sant Usant Løseligheten til CO2 er høyest i varmt vann. Hvis det går CO2 fra havet til atmosfæren, så kan en årsak være at konsentrasjonen av CO2 er høyere i havet enn i atmosfæren. De største variasjonene finner vi bare i områder der CO2 går fra atmosfæren til havet. Havets opptak av CO2 har redusert den globale oppvarmingen.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
Når oppgaven ber om flere kryss, er det ofte to riktige. Ikke marker alle.
Udir har ikke lagt ut fasit for dette settet. Dette er vårt eget løsningsforslag.
Hvorfor dette er riktig
Les «hvilke» versus «hvilken». To riktige er vanlig. Alle krysset er nesten alltid feil.
Oppgave 16 · interaktiv · figur hos Udir
Dannelse av snøkrystaller
Oppgave 16: Dannelse av snøkrystaller Hva kalles typen snøkrystaller som er vist på bildet, og hvordan er de dannet? Kilde: Utdanningsdirektoratet Snøkrystallene kalles begerkrystaller og dannes på overflaten i svært kaldt vær. Snøkrystallene kalles overflaterim og dannes ofte i varmt og fuktig vær. Snøkrystallene kalles fokksnø og dannes ofte under kraftig vind. Snøkrystallene kalles rimkrystaller og dannes ofte under kalde og klare netter.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
d — Rimkrystaller, dannet under kalde og klare netter
Udir har ikke lagt ut fasit for dette settet. Dette er vårt eget løsningsforslag.
Hvorfor dette er riktig
Bildet viser krystaller som vokser på snøoverflaten. Når bakken stråler mot klar himmel, blir toppen kaldere enn lufta, og vanndamp avsettes som rim / overflaterim.
Begerkrystaller (begerkorn) dannes nede i snødekket ved sterk temperaturgradient — ikke som pene enkeltkrystaller på et foto. Fokksnø er vindtransportert snø, ikke en krystalltype. «Varmt og fuktig vær» gir ikke rim.
Hvorfor de andre løsningene ikke er korrekt
- Begerkrystaller på overflaten — Begerkrystaller sitter nede i dekket, ikke som et enkeltbilde av stjernekrystaller.
- Overflaterim i varmt vær — Rim krever at overflaten er kaldere enn lufta — typisk kalde, klare netter.
- Fokksnø — Det er en snøtype etter vindtransport, ikke krystallene på bildet.
Kalde, klare netter: rimkrystaller på toppen. Begerkorn nede i snøen.
Når bakken stråler mot klar himmel, blir snøoverflaten kaldere enn lufta. Vanndamp avsettes som rim / overflaterim. Begerkorn (begerkrystaller) vokser nede i snødekket ved sterk temperaturgradient — ikke som pene enkeltkrystaller på et foto. Fokksnø er vindtransportert snø, ikke en krystalltype. Oppgave 17 · interaktiv
Katabatiske vinder
Oppgave 17: Katabatiske vinder Merk av riktig alternativ: Katabatiske vinder er varme og fuktige vinder som oppstår under monsunen. Katabatiske vinder er kalde og tørre vinder som oppstår i forbindelse med kraftige lavtrykk. Katabatiske vinder er kraftige fallvinder som oppstår som et resultat av gravitasjon og høydeforskjeller. Katabatiske vinder er kraftige fallvinder som oppstår i forbindelse med kraftige tordenstormer.
Fasit
Katabatisk vind: kald, tett luft som renner ned av tyngdekraften
Udir har ikke lagt ut fasit for dette settet. Dette er vårt eget løsningsforslag.
Hvorfor dette er riktig
Typisk fra innlandsis mot kysten. Ikke monsun og ikke lavtrykksvind. Du kjenner den på at den er kald og faller.
Katabatisk er kald fallvind. Føhn er varm og tørr leside.
Katabatisk luft kjøles over isen, blir tett og renner ned av tyngdekraften. Den er tørr og lager sjelden skyer. Føhn er en annen prosess: luft heves, mister fukt på losiden og varmes tørradiabatisk på vei ned. En påstand som beskriver varm, tørr leside etter heving, er føhn — ikke katabatisk. Oppgave 18 · interaktiv · figur hos Udir
Tropiske sykloner
Oppgave 18: Tropiske sykloner Figuren viser en kraftig tropisk syklon i det vestlige Stillehavet. Det er tre piler merket med tall, som viser tre tenkte baner for denne syklonens videre forflytning. Hentet fra https://earth.nullschool.net/ Kryss av for den banen som det er mest sannsynlig at syklonen følger: bane 1 bane 2 bane 3
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
Ett alternativ er presist. De andre blander fenomener.
Udir har ikke lagt ut fasit for dette settet. Dette er vårt eget løsningsforslag.
Hvorfor dette er riktig
Sjekk definisjonen mot læreboka og temasidene. Kryss det som beskriver én prosess, ikke en blanding av to.
Oppgave 19 · interaktiv
Utvikling av et værsystem
Oppgave 19: Utvikling av et værsystem Disse tre analysekartene viser alle samme værsystem, men på litt ulike tidspunkter. Analysekartene står i tilfeldig rekkefølge. Hentet fra https://www.met.no/vaer-og-klima/meteorologens-analysekart Hva er en sannsynlig rekkefølge på disse kartene? Kart 1 viser det tidligste tidspunktet, kart 2 det neste, og så viser kart 3 det seneste tidspunktet. Kart 2 viser det tidligste tidspunktet, kart 3 det neste, og så viser kart 1 det seneste tidspunktet. Kart 3 viser det tidligste tidspunktet, kart 1 det neste, og så viser kart 2 det seneste tidspunktet. Kart 1 viser det tidligste tidspunktet, kart 3 det neste, og så viser kart 2 det seneste tidspunktet. Kart 2 viser det tidligste tidspunktet, kart 1 det neste, og så viser kart 3 det seneste tidspunktet. Kart 3 viser det tidligste tidspunktet, kart 2 det neste, og så viser kart 1 det seneste tidspunktet.
Fasit
Bruk figuren. En påstand uten dekning i data er usann.
Udir har ikke lagt ut fasit for dette settet. Dette er vårt eget løsningsforslag.
Hvorfor dette er riktig
Pek på aksen. Si tallet. Så vurder påstanden. Geofaglig klang er ikke evidens.
Oppgave 20 · interaktiv
Tidevann
Oppgave 20: Tidevann Tidevann oppstår som følge av stormsentre og kraftig vind som blåser inn mot kysten klimaendringenes påvirkning på havnivået anomalier i jordens gravitasjonsfelt vekselvirkninger mellom jordens, månens og solens gravitasjonskrefter
Fasit
Siste interaktive i kategorien: ofte et kartvalg. Marker der prosessen faktisk skjer.
Udir har ikke lagt ut fasit for dette settet. Dette er vårt eget løsningsforslag.
Hvorfor dette er riktig
Ikke midt i bildet av gammel vane. Finn prosessen, så punktet.
Oppgave 21 · interaktiv · figur hos Udir
Varmeutveksling mellom hav og atmosfære
Oppgave 21: Varmeutveksling mellom hav og atmosfære I denne oppgaven finner du fem figurer. Det er tre deloppgaver som skal besvares direkte i tekstboksene nedenfor. Det kan være lurt å lese gjennom alle deloppgavene før du begynner å svare. Figur 1: Varmeutveksling Figur 2: Atmosfæretemperatur Figur 3: Havtemperatur Figur 4: Vindstyrke Figur 5: Fuktighet Figur 1 viser netto varmeutveksling mellom havet og atmosfæren. I denne figuren betyr positive verdier at varmen går fra atmosfære til hav, og negative verdier betyr at varmen går fra hav til atmosfære. De svarte boksene markerer områder med vestlige grensestrømmer (vestlig forsterkning av havstrømmer). GS = Golfstrømmen KOE = Kuroshiostrømmen ARC = Agulhas-strømmen EAC = Østaustralske strøm BMC = Brasilstrømmen og Falklandsstrømmen møtes Kilde: Hentet den 15. april 2023 fra https://oaflux.whoi.edu/heat-flux/heat-flux-plots/ Forrige PDF Side 1 av 5 Neste a) Ta utgangspunkt i figur 1. Beskriv hvor vi finner områder med størst varmeutveksling mellom hav og atmosfære, både varmeutveksling fra hav til atmosfære og omvendt.
Udirs figur er ikke lagret her. Åpne settet hos Udir.
Fasit
Fem figurer om varmeutveksling hav–atmosfære.
Udir har ikke lagt ut fasit for dette settet. Dette er vårt eget løsningsforslag.
Hvorfor dette er riktig
a) Hvor havet avgir varme til lufta — typisk Golfstrømmen/NAC om vinteren. b) Atmosfæren over det varme vannet blir mildere og fuktigere. c) Konsekvens for klima i Nord-Europa: milde vintre på 60°N. Les alle delene før du skriver.
Slik bygger du svaret
- Finn området med størst varmetap fra hav til luft.
- Beskriv hva det gjør med luftmassen.
- Knytt det til norsk vinterklima — og til at det ikke er «Golfstrømmen utenfor Florida».
To navn, to strekninger
Golfstrømmen er den sterke vestlige randstrømmen langs USA. Etter Kapp Hatteras løsner den og fortsetter som Den nordatlantiske strømmen mot de nordiske hav. Det er denne grenen som preger norsk kystklima — ikke selve Golfstrømmen utenfor Florida. Varmt nordover i toppen, kaldt sørover i dypet
Den atlantiske meridionale omveltningen (AMOC) fører varmt, saltere vann nordover i overflaten. I Norskehavet, Grønlandshavet og Labradorhavet synker det som North Atlantic Deep Water og returnerer sørøver på dypt vann. En svekket AMOC betyr mindre nordovertransport av varme. Oppgave 22 · interaktiv
Klimaendringer, permafrost og metan
Oppgave 22: Klimaendringer, permafrost og metan a) Gjør rede for ulike faktorer som påvirker utbredelsen av permafrost. b) Gjør rede for hvorfor forskerne er svært bekymret for strålingspådrivet som metan utgjør. c) Forklar hvordan permafrost kan brukes som en klimaindikator. d) Det frigjøres hele tiden metan fra myrer som ikke ligger i permafrostområder. Forklar hvorfor vi er mindre bekymret for dette metanet enn vi er for metan som frigjøres ved tining av myrer i permafrostområder, sett i lys av global oppvarming. e) Vurder mulige bærekraftige løsninger for å redusere utslipp fra forskjellige kilder til metan. På neste side skal du laste opp svarene til oppgave 22. Jeg bekrefter at jeg besvarer denne oppgaven i et dokument som jeg laster opp i den siste oppgaven.
Fasit
Permafrost, metan, indikator og kilder — hold de fire fra hverandre.
Udir har ikke lagt ut fasit for dette settet. Dette er vårt eget løsningsforslag.
Hvorfor dette er riktig
a) Permafrost: temperatur, snø, vegetasjon, vann, eksponering. b) Metan er en sterk, kortlevd drivhusgass — stort strålingspådriv per kilo. c) Permafrostgrensa flytter seg med klima og er derfor indikator. d) Naturlige kilder (våtmark, hydrater) versus menneske. Ikke slå dem sammen.
CO₂, CH₄ og H₂O gjør ulike jobber
CO₂ fjernes over geologisk tid i hav og forvitring. Metan dannes ved oksygenfattig nedbryting og er sterk, men kortlevd. Vanndamp har kortest levetid og styres av temperatur — den er en tilbakekobling mer enn et primært pådriv. Alle tre absorberer utgående langbølge. Mindre is → mørkere overflate → mer opptak → enda mindre is
Is og snø kaster mesteparten av sola tilbake. Åpent hav og bart land absorberer. Når isen viker, synker albedo, mer energi blir værende, og smeltingen akselererer. Det er en positiv tilbakekobling — den forsterker endringen, den bremser den ikke.